Ediktet i Potsdam

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ediktet i Potsdam

Ediktet i Potsdam var et edikt om religiøs toleranse, utstedt i Potsdam 29. oktober 1685 av den brandenburgiske kurfyrsten, Fredrik Vilhelm. Det tilbød hugenottene, som ble forfulgt i Frankrike på grunn av sin religion, fritt og sikkert opphold i Brandenburg. Hugenottene var i likhet med kurfyrsten, tilhenger av læren til kirkereformatoren Jean Calvin.[1]

Bakgrunnen for ediktet var den fornyede forfølgelsen av hugenotter, etter at ediktet i Nantes ble trukket tilbake av den franske Ludvig XIV den 18. oktober 1685.

Flyktningene som reiste til Brandenburg mottok generøse privilegier, som skatte- og tollfrihet og understøttelse for næringsvirksomhet og betaling av deres prest av kurfyrstedømmet.[1]

Ca. 20 000 franske hugenotter tok imot tilbudet fra Brandenburg og slo seg ned der. Ediktet bidro vesentlig til å bygge opp Brandenburgs næringsliv etter ødeleggelsene under tredveårskrigen,[1] og la grunnstenen for det senere kongeriket Preussens makt. Gjennom den franske immigrasjonen steg befolkningen i Berlin med en tredjedel.

Reformasjonsminnesmerket i Genève minner om den brandenburgiske mottagelsen av hugenottiske flyktninger.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «Edikt von Potsdam». www.info-potsdam.de (tysk). Besøkt 31. januar 2019.