Ed (løfte)
Ed (norrønt: eiðr)[1] er tradisjonelt enten en ytring av kjensgjerninger, eller en høytidelig erklæring avgitt i en bestemt (rettslig) form under påkallelse av en høyere makt eller hvis ordlyd har relasjon til noe hellig som et tegn på utsagnets sannhet.[1] Å avlegge en ed kalles å sverge (norrønt sverja, beslektet med svar).[2]
Den juridiske erstatning for dem hvis personlige holdninger gjør at de er imot å fremføre en hellig ed, er en (høytidelig) bekreftelse. Selv om det ikke skulle være hellige begreper involvert, blir visse utsagn i forbindelse med juridiske eller seremonielle handlinger oppfattet som en ed når de blir framført høyt.[1] Utsagnet «å sverge» brukes til å beskrive det at avlegge en ed.[1] Det motsatte, å sverge falsk, mened (norrønt meineiðr),[3] er ed sverget på falskt og løgnaktig grunnlag.[3]
En regent eller president som overtar sine poster, blir tatt i ed, se embetsed nedenfor.
Former for eder
[rediger | rediger kilde]- Hippokratiske ed, en ed historisk tatt av leger og annet helsepersonell som sverger å praktisere medisin ærlig og til det beste for pasienten.
- Troskapsformaningen, en gammel militær tradisjon i det norske forsvaret.
- Embetsed, en ed eller bekreftelse (forsikring) en person avlegger før vedkommende påtar seg pliktene til et særskilt embete.[4]
- Troskapsed, en ed der en undersått eller borger anerkjenner en troskapsplikt og sverger lojalitet til monark eller land.[5] I Norge gjøres det under en særskilt statsborgerskapseremoni.[6]
