Eadburh av Winchester

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Edburgah of Winchester.png

Eadburh av Winchester, Saint Eadburh (eller Edburga, død 15. juni 960 i St. Mary's Abbey i Westminster) var en engelsk kongsdatter, æret som hellig i den katolske kirke og den anglikanske kirke.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Hun var datter av kong Edvard den eldre av England og hans tredje hustru, Edgiva av Kent.

På 1100-tallet ble det forfattet et latinsk vita om henne. Forfatteren var Osbert de Clare, som ble prior av Westminster in 1136 - han skrev også et vita om kong Edvard bekjenneren.[1] I følge Osbert ble Eadburh som treåring gitt som oblatio til dronningmor Ealhswiths grunnleggelse St Mary's Abbey (Nunnaminster) i Westminster. Der fikk Eadburh sin utdannelse, og hun ble der som nonne og døde der, sannsynligvis før hun nådde førti års alder.[2]

Man finner lite fra hennes egen samtid om henne, men i et Winchestercharter datert 939 er hun oppført som benefisiert for landegods ved Droxford i Hampshire; det var en skjenkelse fra hennes halvbror kong Athelstan (Adalstein).[3]

I følge én overlevering var det hennes far som da hun var tre år gammel ville ha en indikasjon på hvorvidt hun burde leve «i verden» eller som religiøs (det vil si som nonne). På den ene siden la han ringer og armbånd, og på den annen en kalk og en evangeliebok. En barnepleierske kom så inn med barnet, han satte henne på sitt kne, og bad henne velge. Da han satte henne ned igjen, valgte hun de religiøse gjenstandene.[4][5]

Hagiografien skrevet i den 12. århundre av Osbert av Clare gir noen indikasjoner på at noe utenom det vanlige ofte kan ha funnet sted når et medlem av den kongelige familie ble munk eller nonne. I én historie besøker faren henne i klosteret, og hun synger for ham, han spør henne om det er noe han kan gjøre for henne, og hun ber om at klosterfellesskapet kunne få en eiendom i Canning, og det ordner han med. I en annen historie finner abbedissen henne lesende en bok helt alene, noe som var imot klosterreglene, og straffet henne korporlig. Når abbedissen senere ble kjent med at hun bar prinsesse og ikke en alminnelig nonne, ber hun henne om forlatelse. En en annen historie insisterer hun på å vaske skoene til sine medsøstre, som sjokkeres og rapporterer det til faren som oppførsel som ikke er riktig for henne.[6]

Venerasjon[rediger | rediger kilde]

En kultur vokste frem etter hennes død og er først nevnt i Salisburypsalteren fra begynnelsen av 970-årene.[7] I 972 ble noen av hennes jordiske levninger overført til Pershore Abbey i Worcestershire, som er dedisert til SS. Mary, Peter og Paul, og Eadburh. Hennes minnedag feires den 15. juni.[2]

Hennes helgenkult fortsatte å blomstre, etter det som man kan forstå fra hagiografier skrevet på 1200- og 1300-tallet. En rekke kirker ble dedisert til henne.[8] Sw fleste er ikke så langt fra Pershore Abbey.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Sawyer no. 446
  • Osbert de Clare, Vita Edburgae, MS. Laud Misc. 114, f. 85–120 (Bodleian, Oxford), ed. S.J. Ridyard, The Royal Saints of Anglo-Saxon England. A Study of West Saxon and East Anglian Cults. Cambridge Studies in Medieval Life and Thought 4. Cambridge, 2008. 253 ff (Appendix).
  • Anonymous, De vita sanctae Edburgae virginis, preserved in the early fourteenth-century MS Lansdowne 436, f. 41v-43v (British Library, London), ed. Laurel Braswell, "Saint Edburga" (see below). 329-33.
  • Lectiones in Breviary of Hyde Abbey (late 13th century), Rawlinson liturg. E I and Gough liturg. 8 (Bodleian, Oxford)
  • Life (in Middle English, late 13th century), MS Egerton 1993, f. 160-1 (BL, London); Eng. Poet. A I f. 32-32v and Bodley 779, f. 282-293v (Bodleian, Oxford), ed. Laurel Braswell, "Saint Edburga" (see below). 329-33.

Litteratur[rediger | rediger kilde]