Dyste kirkested

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Dyste kirke»)
Dyste kirkested
OmrådeØstre Toten[1]
Byggeår11-1200-tallet
EndringerRevet omkring 1780
Beliggenhet
Kart
Dyste kirkested
60°35′30″N 10°44′04″Ø

Dyste kirke er en forsvunnet stavkirke i Østre Toten kommune, Innlandet fylke. Tuftene finnes på garden Oppistuen Dyste i Kolbu. Den ble reist på 11- eller 1200-tallet og ble revet omkring 1780, etter å ha gått ut av alminnelig bruk i seinmiddelalderen. Ett tømmerskur ble reist over alteret etter at kirka ble revet, og skjermet en del av inventaret til det ble revet i mellomkrigstida. Fem treskulpturer er overført til Kulturhistorisk museum.

Det bevarte steinalteret av den gamle trekirka på Dyste, bygd på 1100- eller 1200-tallet. Kirka ble revet i 1780-åra.

Historie[rediger | rediger kilde]

Dyste var eget sokn i høymiddelalderen, Dysthæ sokn a Þotni, men ble trolig nedlagt før reformasjonen. Kirka ble ikke regnet med i en oversikt fra 1570-tallet, og det bekrefter at den allerede var blitt nedlagt og eventuell landskyld som lå til kirka og prestebordet der overført til Hoff kirke. Kirkebygningen er nevnt som kapell av biskop Jens Nilssøn i 1594, og var altså ikke lenger i fast bruk.[2] Slik presenterte sorenskriver Sommerfeldt den gamle kirka som stod på tunet til i sin innberetning over kulturminner på Toten fra 1743:

Paa gaarden Dyste her udi Totens sogn staaer een liden aflang kierke uden taaeren meget forfaldet, men inden udi kand sees alter og malede billeder, der kand ingen erindre ey heller at have hørt nogen afdøede erindre at denne kjærke haver været brugt som vel icke heller have værret siiden reformationen.

Sommerfeldt 1743[3]

Den middelalderske kirkebygningen ser ut til å ha stått til omkring 1780, da det meste ble tatt ned og brukt til brensel. Etter Sommerfeldts beskrivelse har det antakelig vært en liten enskipet stavkirke.

Tegning av alteret fra 1907

Etter at kirka var tatt ned, ble et tømmerskur reist over alteret og de delene av kirkebygget som ennå stod. Tømmerskuret ble av reisende ofte feiltolka som et kirkebygg. Her ble det oppbevart et knippe helgenfigurer. I 1849 ble fire skulpturer overført til Oldsaksamlingen, to jomfruer, Maria fra en kalvariegruppe og Johannes fra en annen. På slutten av 1800-tallet ble det som var igjen av kirkekunst og enkelte bygningsdeler avlevert til Oldsaksamlingen i Oslo, bortsett fra en Johannesfigur som ble bevart på garden til den i 1996 ble avlevert til Kulturhistorisk museum. Døra på skuret ble av Riksantikvar Nicolaysen antatt å ha tilhørt middelalderkirka. Den befinner seg på Mjøsmuseet. Tømmerskuret stod ennå i 1908 men taket var delvis borte. Fortidsminneforeningen tok et initiativ for å få satt det i stand sommeren 1916, men få år seinere var det borte.

Den ene kalvariegruppen regnes for å tilhøre den såkalte Balkegruppen, en gruppe skulpturer i høygotisk stil som tidfestes til andre halvdel av 1200-tallet.[4] Helgenfigurene hjelper oss ikke særlig på veg med å datere kirka, for de kan ha blitt flyttet hit fra andre kirker lenge etter at de ble laget.

En lokal tradisjon forteller at materialene brukt til oppfyring da stavkirken ble revet. Etter det satte det inn en sterk kulde som man oppfattet som straff for nedrivingen, og det var derfor det ble bygd hus over alteret.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kulturminnesøk, Kulturminne-ID 71308[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Brendalsmo 2015: 73.
  3. ^ Røgeberg 2004, Norge i 1743: innberetninger som svar på 43 spørsmål fra Danske Kanselli. 2 : Akershus stift : Hedmark, Oppland.: 135. ISBN 9788256014569
  4. ^ Fett 1910.
  5. ^ (no) «Dyste kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • (no) «Dyste kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.