Dróttkvætt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Drottkvætt)
Hopp til navigering Hopp til søk

Drottkvætt (norrønt dróttkvætt) er et norrønt eller fornnordisk versemål beslektet med fornyrdislag og ljodahått. Drottkvætt er det mest kompliserte av alle de gamle norrøne versemålene. Som navnet antyder er drottkvætt (fra drott = konge, og kvede, dikte) den mest selvsagte formen for hyllingsdikt tilskrevet en hersker eller konge. Å beherske drottkvætt, helst på stående fot og improvisert, var det beste beviset på en skalds dyktighet, eller skaldeskap.

Versmålet[rediger | rediger kilde]

Versene har strofer på åtte rader hvor radene hører sammen parvis (sammenlign fornyrdislag). Hver rad har tre betonte stavelser. Alle radene inneholder allitterasjoner eller andre former for rim – ulike rader har et partiell konsonantrim (kalt for skothending), like rader har et vanlig rim, men ikke nødvendigvis i bestemt orden (aðalhending). Hvert halvrim må ha nøyaktig tre stavelser, hver rad avsluttes med en trochee (en lang stavelse fulgt av en kort).

Kjenninger var en viktig del i verseformen, ikke minst for at de var en praktisk nødvendighet for å kunne oppfylle versemålets krav. Et annet mål på skaldens dyktighet og versemålets krav er at man tvinges til å ha flere parallelle tråder i diktet, noe som naturligvis er meget vanskelig å improvisere.

Historie[rediger | rediger kilde]

Drottkvætt har en lang historie og var fullt utviklet allerede hos Brage den gamle, den første skald som vi kjenner navnet på.

Versemålets høye status blir framvist av Snorre Sturlason i fortellingen om hvordan den norske kongen Harald Hardråde før slaget ved Stamford Bridge viser sin egen skaldeskap ved å improvisere på drottkvætt. Først sier kongen fram et vers mens mennene forbereder seg til kampen, men blir ikke fornøyd med sitt et kvad og innrømmer: «Dette var dårlig diktet, og jeg får gjøre et annet vers som er bedre.» Så kvad han dette (aðalhending i fet stil):

Kriúpum vér firir vópna
(valtæigs) brøkon æighi
(svá bauð Hilldr) at hialdri
(haldorð) i bugh skialdar;
hátt bað mec, þer's tozt;
mennskurð bera forðom
lackar is oc høusar
hialmstal i gný malma.
Ikke vi i kampen
kryper sammen bak skjoldet
av frykt for våpenbraket,
så bød den ordfaste kvinne.
Hun som bar halsband, bad meg
hodet høyt å bære
i kampen der hvor sverdet
og hjern-skallene møtes.

Innenfor hekeparentesene ses her syntaktisk delte avsnitt, spredd utover i teksten. Kjenningene trengs for å oppfylle versemålets og for øke den visuelle kraften i kvadet.

Det eneste verk på drottkvætt som er bevart i original, uten beviselige senere tiders endringer, er innskriften på Karlevi-steinen i Sverige.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Jónsson, Finnur (1912 – 1915): Den Norsk-Islandske Skjaldendigtning, Bde. A I-II, B I-II, København og Kristiana