Drogon-sakramentet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Folio 71v av Drogon-sakramentet, ca. 850: en dekorert initial «C» inneholder Kristi himmelfart.
Dekorert initial «T» fra Drogon-sakramentet.

Drogon-sakramentet (fransk Sacramentaire de Drogon, MS lat. 9428) i Det franske nasjonalbibliotek, Bibliotheque Nationale de France, i Paris, er et karolingst illuminert manuskript på pergamentpapir, et av monumentene innen fransk illuminerte bokkunst fra middelalderen. Ordet sakrament kommer fra latin, sacrare «hellige, innvie», og står for hellig, rituell handling i den kristne lære, eksempelvis med dåp og nattverd. En sakramentbok inneholder alle bønnene som en prest sier i løpet av et år.

Sakramentboken ble skrevet og malt for personlig bruk av Karl den stores sønn Drogon de Metz, biskop av Metz. Bispesetet var fremstående i middelalderens Frankrike: Karl den skallede ble kronet i katedralen St. Étienne i Metz, og Ludvig den fromme og hans illegitime halvbror Drogon biskopen ble begge gravlagt der. I 843 ble Metz hovedstad i kongedømmet Lotharingia, og flere riksdager og råd ble holdt der.

Biskop Drogons posisjon tillot ham å bli en av de store patroner av 800-tallets kunstfremstilling. Han prydet sin katedral i Metz med verker som står fram som høydepunkter i karolingst kunst i henhold til skjønnhet og kostelighet. Blant dem er tre bevarte manuskripter fra hoffskolen hvor Drogon-sakramentet var det mest modne og mest forseggjorte.

Denne sakramentboken er ikke et produkt av et scriptorium, klosterskrivestue, men avslører en opprinnelse i hoffskolen. Det inneholder kune de liturgiske seksjonene som en biskop prekte. Et eksempel av de individuelle figurene i dens ikonografi er initialen O for bønnene for palmesøndag som inneholder en korsfestelse av en ny ikonografisk type, et som har blitt kalt for christus patiens framfor den triumferende Kristus på korset (christus triumphans) som hadde vært normen. I bildet er den døde og lemlestede kroppen til Kristus rennende av vann og blod som blir samlet opp av en kvinnelig figur gjenkjennbar som allegoriske Ecclesia, kirken selv, i et beger som ville bli tilknyttet den framtidige legenden om Den hellige gral. Slangen fletter seg rundt korsets støttepunkt og figurene representerer solen og månen som er vitne ovenfra. Manuskriptets stil er også betraktet som påvirket av patronens innflytelse ved å være et uvanlig forent verk av en liten gruppe håndverkere som har arbeidet i nært samarbeid.

Verkets størrelse er 264 mm ganger 214 mm, og består av 130 folioblader som alle er rikt illuminert.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]