Hopp til innhold

Donetskplatået

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Donetskplatået
Høyde 367 meter
LandUkraina, Russland
Kart
Donetskplatået
48°N 39°Ø

Donetskplatået[a] er et platålignende høydedrag i Donetsk-høylandet i Ukraina og delvis i Russland (i Rostov oblast).[1][2]

Donetskplatået er en del av den store østeuropeiske slette. Det ligger hovedsakelig i Ukraina, men strekker seg i øst inn i Russland. Det ligger sør for elva Donets, mellom Asovhavet i sør og Det sentralrussiske platå i nord. Landskapet på det tett befolkede platået kjennetegnes av åser og mindre daler.

Geostrukturelt er den knyttet til Donetsk-foldesystemet. Den består av sandstein, kalkstein, skifer, mergel, kritt og noen andre bergarter.[2]

I den østlige delen av platået ligger det en regional landskapspark med samme navn – «Donetskplatået».

Blant de største byene på Donetskplatået er: Donetsk, Horlivka, Makijivka, og Luhansk.

Se også: Donetsbassenget
Donetskplatåets beliggenhet i Ukraina

I jordskorpen under Donetskplatået finnes det: steinsalt, kvikksølv, grafitt, kalkstein, dolomitt, kritt, gips, mergel, fosforitter, sink, bly, kobber, jernmalm, granitt, sand, sandstein, pottemaker-, ildfast og bygg- leire.[3][2]

Kvikksølv

[rediger | rediger kilde]

I området rundt Horlivka finnes Mikytivske kvikksølvfelt. Det er identifisert fire malmsoner – Tsjaharnytska, Sofijivska, Tsjornokurhanska og Bermutska. Malmen forekommer i flere nivåer og har en vertikal utstrekning på opptil 2000 meter. Den viktigste malmmineralen er sinober (kvikksølv), og sekundære mineraler inkluderer stibnitt, arsenopyritt, bismuthinitt, pyritt, kobberkis, blyglans og sfaleritt, sjeldnere realgar.[4][5]

Forekomsten har vært kjent siden 1879,[6] og utvinning begynte i 1886. Malmen ble bearbeidet ved Mikytivske kvikksølvkombinat. På grunn av Sovjetunionens oppløsning og den økonomiske nedgangen ble driften stanset, og feltet har vært ute av drift siden 1995.[7]

Donetskplatået er et høydedrag med jevne områdene mellom elvene og daler som har fjellpreg. Gjennomsnittlig høyde på overflaten er 200–300 meter. Det høyeste punktet, Mohyla Mechetna, reiser seg 367 meter over havet. Overflaten er oppskåret av elvedaler, raviner og søkk.[8]

Innenfor Donetskplatået kan det, basert på terrengformene, skilles mellom fire deler:[9]

  1. Det mest forhøyede området, hvor det ikke finnes kritt- eller tertiære avsetninger, og karbonatbergartene enten når direkte opp til overflaten eller er dekket av kvartære sedimenter.
    Terrenget er preget av stor variasjon og kontraster, noe som skyldes forekomsten av bergarter med ulik motstand (skifer, sandstein, kalkstein). Dette gir et båndformet landskap og danner kløfter langs elvedalene. Hovedvannskillet har et roligere, svakt bølget terreng med et dekke av løssjord. Likevel finnes det også her rygger og forsenkninger. Det høyeste området er knyttet til en synklinalakse og har dermed et inversjonsrelieff[b].
  2. Luhan-elvas nedbørfelt. Her ligger karbonavsetningene dypere og er dekket av kritt- og tertiære sedimenter. Overflaten er mer jevnet ut. Elver og søkk har et mer lavlandsaktig preg.
  3. Den nordvestlige delen av Donetskplatået kjennetegnes også av dype lag med paleozoiske avsetninger, som ligger under tykke lag med jura-, kritt-, tertiære og kvartære sedimenter. Terrenget er svakt bølget, med ravine- og søkkformasjoner i løssjord.
  4. Vovtsja-elvas nedbørfelt har et lite oppdelt (svakt artikulert) terreng.

Også Donbas, som et industriområde, er preget av et stort antall teknogene «landskapsformer», som inkluderer slagghauger, jernbanedammer og -utgravninger, berghalder, oppdemmede elver og lignende.[10]

Donetskplatået har et kontinentalt klima. I den mest forhøyede delen av høylandet er gjennomsnittstemperaturene noe lavere, og det faller mer nedbør enn i de omkringliggende områdene.[11]

Plantelivet på Donetskplatået tilhører steppesonen og består hovedsakelig av steppe-, skogsteppe- og flommarkskogsformasjoner i floraen.

Noen steder i den sentrale delen av platået finnes det fortsatt skogsområder (lind, ask, lønn).

På Donetskplatået vokser det 244 sjeldne plantearter.

Generelt er faunaen svært fattig, noe som henger sammen med det store menneskelige presset og det høye bosetningsnivået i området. Faunaen omfatter over 1500 insektarter og rundt 200 arter av landlevende virveldyr, hvorav minst 15 er oppført i Ukrainsk rødliste.

  1. ^ ukrainsk: Донецький кряж, russisk: Донецкий кряж
  2. ^ En synklinal er en geologisk struktur der lagene i berggrunnen bøyer seg nedover som en skål. Normalt er slike områder lavere enn omgivelsene. Men hvis de myke lagene i synklinalen er mer motstandsdyktige mot erosjon enn de omkringliggende lagene, kan de i stedet danne høyder i landskapet – dette kalles inversjonsrelieff. Det betyr at det som opprinnelig var en fordypning, nå fremstår som en forhøyning.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ ESU
  2. ^ a b c Biletskyj 2004, s. 347.
  3. ^ Slyusarev 1947, s. 4.
  4. ^ Minenkov 1884, s. 5.
  5. ^ Biletskyj 2007, s. 68.
  6. ^ Minenkov 1884, s. 4.
  7. ^ Biletskyj 2007, s. 563.
  8. ^ Tsys 1962, s. 162.
  9. ^ Tsys 1962, s. 165.
  10. ^ Tsys 1962, s. 166.
  11. ^ Slyusarev 1955, s. 72.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]