Dolly Pentreath
| Dolly Pentreath | |||
|---|---|---|---|
_-_Dolly_Pentreath_(1685–1777)_(The_Last_Speaker_of_Cornish)_-_880806_-_National_Trust.jpg) Dolly Pentreath, maleri av Richard Thomas Pentreath (National Trust) | |||
| Født | 1692[1] Cornwall | ||
| Død | 26. des. 1777[2][3] Cornwall | ||
| Beskjeftigelse | Fiskehandler, fortune teller | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Storbritannia | ||
| Gravlagt | Cornwall | ||
Dolly Pentreath (1692–1777) var en fiskekone fra Cornwall. Hun er en av de siste kjente som hadde kornisk språk som morsmål og således ofte kreditert som den siste kjente morsmålstaleren av kornisk, selv om kilder støtter eksistensen av andre yngre talere av språket som overlevde henne.[4]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Tidlig liv
[rediger | rediger kilde]Pentreath ble født i Mousehole i Cornwall, omtrent 4 km sør for Penzance. Hun ble døpt 16. mai 1692,[5] det andre av seks kjente barn av fiskeren Nicholas Pentreath og hans andre kone Jone Pentreath.[6] Hun hevdet senere at hun ikke kunne snakke et ord engelsk før hun var 20 år. Uansett om dette er riktig eller ikke, var kornisk hennes førstespråk.[5] I alderdommen husket hun at hun som barn hadde solgt fisk i Penzance på kornisk, som de fleste lokale innbyggere (til og med lavadelen) da forsto.[7] Hun bodde i sognet Paul, ved siden av Mousehole.
Pentreath giftet seg kanskje aldri på grunn av fattigdom, men i 1729 fødte hun en sønn, John Pentreath, som levde til 1778.[5]
Pentreath beskrives som å ha vært «den gamle matriarken til det korniske språket [...] Dolly var en kornisk fiskekone som trampet rundt med sine fiskevarer rundt i Penwith og Penzance. På sistnevnte sted fikk hun rykte for å være den siste morsmålstalende av kornisk, selv om hun kanskje ikke var det. Meningene er også delte om hvor mye kornisk hun faktisk kunne snakke – selv om alle var enige om at hun kunne banne på kornisk.»[8]
Senere år og ettermæle
[rediger | rediger kilde]
I 1768 lette advokaten og folkelivsgranskeren Daines Barrington i Cornwall etter folk som snakket kornisk, og i Mousehole fant han Pentreath, den gang en fiskeselger som angivelig var rundt 82 år gammel, og som «kunne snakke kornisk svært flytende». I 1775 publiserte han en beretning om henne i Society of Antiquaries’ tidsskrift Archaeologia i en artikkel kalt «On the Expiration of the Cornish Language» (= Ved opphøringen av det korniske språket). Barrington bemerket at «hytta hun bodde i lå i en smal smug», og at han i to ganske bedre hytter rett overfor hadde funnet to andre kvinner, omtrent ti eller tolv år yngre enn Pentreath, som ikke kunne snakke kornisk lett, men som forsto det. Fem år senere ble det sagt at Pentreath var 87 år gammel, og på den tiden var hytta hennes «dårlig og opprettholdte seg for det meste av menigheten, og delvis ved å spå og skvaldre kornisk».[7]
I de siste årene av sitt liv ble Pentreath en lokal kjendis for sin kunnskap om kornisk.[9] Rundt 1777 malte John Opie (1761–1807) et portrett av henne, og i 1781 ble en gravering av henne etter Robert Scaddan publisert.[5]
I 1797 fortalte en fisker fra Mousehole til presten og historikeren Richard Polwhele (1760–1838) at William Bodinar «pleide å snakke med henne i timevis sammen på kornisk; at samtalen deres ble knapt forstått av noen andre på stedet; at både Dolly og han selv kunne snakke engelsk.»[10] Hennes egen beretning, som er nedtegnet av Daines Barrington, indikerer at hun også snakket engelsk.
Dolly Pentreath var tilsynelatende kjent i sin tid for å ha forbannet folk i en lang strøm av voldsomt kornisk hver gang hun ble sint.[11] I ettertiden har hennes død blir sett på som en markering av kornisk død som et samfunnsspråk.
Det finnes mange historier om henne. Det ble sagt at hun ofte forbannet folk, som å kalle dem «kronnekyn hager du», en «stygg svart padde», og det ble til og med sagt at hun var en heks. Tallrike andre historier har blitt knyttet til henne, og nøyaktigheten i disse er svært usikre.[12]
Monument
[rediger | rediger kilde]
Dolly Pentreath døde i Mousehole[5] og ble gravlagt i St. Pol de Léons kirke i Paul, hvor et monument ble senere reist til hennes ære i 1860. Det ble satt inn i kirkegårdsmuren av av den franske filologen Louis Lucien Bonaparte, en nevø av Napoléon Bonaparte, og av sognepresten i Paul. Det sto «den siste personen som snakket gammelt kornisk, det særegne språket i dette landet»:[13]
«Here lieth interred Dorothy Pentreath who died in 1777, said to have been the last person who conversed in the ancient Cornish, the peculiar language of this country from the earliest records till it expired in the eighteenth century, in this Parish of Saint Paul. This stone is erected by the Prince Louis Bonaparte in Union with the Revd John Garret Vicar of St Paul, June 1860. Honour thy father and thy mother, that thy days may be long in the land which the Lord thy God giveth thee. Exod. xx. 12. Gwra pethi de taz ha de mam: mal de Dythiow bethenz hyr war an tyr neb an arleth de dew ryes dees. Exod. xx. 12.»
I motsetning til monumentet mottok dr. Frederick Jago fra Plymouth i 1882 et brev fra Bernard Victor fra Mousehole, som skrev: «Hun døde 26. desember 1777, i en alder av 102 år. Begravelsesbyrået var George Badcock. Siden han var min bestefar, er det grunnen til at jeg er såpass godt informert; og det var åtte utvalgte fiskere som bar henne til hennes siste hvilested. Det var ikke reist noe på den gamle damens grav som en minnetavle om henne. Jeg kjenner graven der levningene hennes er deponert ganske godt.»[14]
I et senere brev fortsatte han med å si at det ikke var noen overraskelse at Bonaparte og Garret hadde forvekslet både datoen og stedet for graven. «Dollys faktiske hvilested er 47 fot sørøst, et punkt østover fra prins L.L. Bonapartes monument over henne. Det er ikke til å si at monumentet er på rett plass, fordi det ble satt der etter ordre fra prins L.L. Bonaparte, eller av pastor John Garrett – den ene en franskmann og den andre en irsk!»[14] Imidlertid antas den feilaktige ideen om at Pentreath hadde levd til han ble 102 år å stamme fra en kornisk språklig gravskrift som var skrevet i desember 1789 og utgitt i 1806 av en mann ved navn Tomson.[5]
Det er ikke registrert noen begravelse av Dorothy Pentreath, men det har blitt hevdet at dette står i kirkeboken under navnet Dolly Jeffery, som antydes å være etternavnet til sønnens far. Denne teorien aksepteres av Oxford Dictionary of National Biography.[5]
I 1887 ble monumentet flyttet til stedet der hennes umerkede grav lå, og et skjelett ble gravd opp som man antar var hennes.[5] Den bretonske forfatteren Pêr-Jakez Helias (1914–1995) dedikerte et dikt til Pentreath.[15] Hodeskallen ble sagt å ha en spesiell form, og bare tre tenner ble funnet. Det ble rapportert at en tann ble tilbudt Boneparte i håp om at han ikke ville «avsløre noe». En Thomas Cornish fra Penzance kommenterte at Pentreath hadde vært en svindler – «en gammel hurpe som snakket noen ord på det gamle korniske språket for å hjelpe henne med å hevde en slags hekselignende innflytelse.»[16]
Siste kornisktalende
[rediger | rediger kilde]Som med mange andre «siste morsmålstalende», er det diskusjoner om Pentreaths status. Hennes virkelige krav på bemerkelsesverdighet er ikke som den siste taleren av språket, men snarere som den siste som snakket kornisk flytende som morsmål.[5]
Etter hennes død mottok Barrington et brev, skrevet på kornisk og ledsaget av en engelsk oversettelse, fra en fisker i Mousehole ved navn William Bodinar (eller Bodener). Han opplyste at han kjente til fem personer som kunne snakke kornisk bare i den landsbyen. Barrington snakker også om en John Nancarrow fra Marazion som hadde språket som morsmål og overlevde til 1790-tallet.[17][18]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ oppført som Dorothy Pentreath, Six Degrees of Francis Bacon ID 10009541, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ↑ A historical dictionary of British women[Hentet fra Wikidata]
- ↑ The Cambridge Encyclopedia of Language, side(r) 360[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Morris, Steven (15. september 2025): «Cornish clung on as living language beyond Dolly Pentreath, says writer», The Guardian
- 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Spriggs, Matthew (2004): «Pentreath [later Jeffery], Dorothy [Dolly]», Oxford Dictionary of National Biography (utg. online). Oxford University Press. doi:10.1093/ref:odnb/14692
- ↑ Hoblyn, W.T. (1936): «The probable parentage of Dorothy Pentreath», Old Cornwall, 3(11), s. 7–9
- 1 2 Ellis (1974), s. 115–118.
- ↑ «Dolly Pentreath», BBC.
- ↑ Barrington, Daines (1775): «On the expiration of the Cornish language», Archaeologia; s. 283.
- ↑ Polwhele, Richard (1803–1808): The History of Cornwall. Bind 5. s. 19–20.
- ↑ Harris, J. Henry: «Dolly Pentreath: The Fish-Wife of Mousehole», Britannia.com. Arkivert fra originalen 7. juni 2012.
- ↑ «Discovering Dolly Pentreath: Cornwall’s iconic character», Kilden Mor 28. februar 2025
- ↑ Ellis (1974), s. 135–.
- 1 2 Jago, Fred. W.P. (1882): The Ancient Language and the Dialect of Cornwall. Truro: Netherton & Worth. s. 330–341.
- ↑ «The disappearance of the Batz Breton dialect (Nantes area), or... a Statue in Batz Like in Cornwall?», Karrikell, le fourre tout Breton de Saint-Nazaire 9. mai 2025
- ↑ «Paul», The Cornishman. No. 506. 15. mars 1888; s. 4.
- ↑ Ellis, P. Berresford (1971): The Story of the Cornish Language. Truro: Tor Mark Press.
- ↑ «The Cornish Language», Cornwall Tour
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Ellis, Peter Berresford (1974): The Cornish language and its literature. Routledge & Kegan Paul. ISBN 978-0-7100-7928-2.
- Eriksen, Pål Kristian (2023): Språk på sotteseng - hvorfor dør små språk og hvordan kan vi redde dem?, Pax Forlag, ISBN 9788253042381; s. 75-76, 176, 207.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Dolly Pentreath – kategori av bilder, video eller lyd på Commons