Doktorpromosjon

En doktorpromosjon (promosjon av promovere, latin: å bevege fremover, befordre, forfremme) er en høytidelig seremoni ved universiteter og høyskoler, der kandidater som har fullført sine doktorgrader (i Norge ph.d. og dr.philos.) siden forrige promosjon, og personer som er tildelt en æresdoktorgrad i samme periode, promoveres, det vil si at de får utlevert diplomer og eventuelt andre insignier, som for eksempel doktorhatt eller doktorring, som synlige tegn på sin nye tittel. Doktorer (promovendi) som ikke er til stede under promosjonen, blir «promovert in absentia». Promosjonene avholdes gjerne halvårlig.^[1]

Doktorpromosjonen er en akademisk tradisjon med røtter i de europeiske universitetenes seremonier i middelalderen. Den er «en examenspromotion, den rituella övergången i en människas liv från ett stadium till ett annat och ett bevis på yrkesskicklighet».^[2]

Norske forhold[rediger | rediger kilde]

Det er opp til de enkelte utdanningsinstitusjonene hvordan de vil markere avslutning av doktorgradsperioder og utnevnelser av eventuelle æresdoktorer. Promosjonen er verken nevnt i universitets- og høyskoleloven eller i forskrifter for doktorgrad ved noen av de norske utdanningsinstitusjonene.

Den formelle godkjenning av alle deler av doktorgradsarbeidet og tildeling av graden, kreeringen, er foretatt før promosjonen, ved institusjonens styre eller kandidatens fakultet, i henhold til institusjonens doktorgradsforskrift.^[3]

Kandidatene mottar også sitt vitnemål med Diploma Supplement uavhengig av promosjonen.

Æresdoktorene er, før doktorpromosjonen, utnevnt av utdanningsinstitusjonen.

Universitetet i Oslo kaller sin avslutningsseremoni en kreeringsseremoni.^[4]