Dmitrij Tolstoj

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dmitrij Tolstoj

Dmitrij Andrejevitsj Tolstoj (russisk: Дмитрий Андреевич Толстой, født 13. mars (gammel stil: 1. mars) 1823 i Moskva, død 7. mai (gammel stil: 25. april) 1889 i Sankt Petersburg) var en russisk greve og statsmann.

Tolstoj ble i 1865 overprokurator for Den hellige synode og var 1866-80 dessuten minister for folkeopplysningen. Fra 1882 til sin død tjenestegjorde han som innenriksminister og sjef for gendarmeriet.

Som undervisningsminister gjenomførte han lærrverksreformen i 1871, fa klassiske språkenes studium fikk overhånd i gymnasenr og ble obligatorisk for studenteksamen. Dessuten grunnla han det historisk-filologiske institutt i Sankt Petersburg i 1867, landbruksinstituttet i Novaja Aleksandria (guvernementet Kherson) i 1869, det russiske filologiske seminar i Leipzig i 1875 oge flere klassiske lyceer. Dessuten omorganiserte han presteseminarene.

I 1882 ble han president for det russiske vitenskapsakademi.

Verker[rediger | rediger kilde]

Han forfattet et historisk arbeid om Russlands finansielle institusjon frem til Katarina II (1848), og Le catholicisme romain en Russie (1863-64).