Djibouti-Eritrea-krigen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Djibouti-Eritrea-krigen

Kart over grensen mellom de to landene. Helt ute ved kysten ligger Ras Doumera, hvor krigen ble utkjempet.
Dato10-13. juni 2008
StedRas Doumeira
12°42'30"N 43°8'0"Ø
ResultatUklart; Senere opprettelse av en buffersone på eritreisk territorium[1]
Stridende parter
Djiboutis flagg DjiboutiEritreas flagg Eritrea
Tap
44 drept[2]
55 skadet
100 drept[3]
100 tatt til fange[4]
21 desertører[3]

Den djiboutisk-eritreiske krig var en væpnet konflikt mellom Eritreas og Djiboutis militære styrker i Ras Doumeira-regionen på grensen mellom de to landene. Krigen utspilte fra spenninger som begynte den 16. mars 2008, da Djibouti rapporterte at eritreiske styrker hadde gjort inntog på djiboutisk territorium og gravd skyttergraver på begge sider av grensen. Krisen eskalerte når væpnede trefninger fant sted den 10. juni, og varte i 3 dager inntil kamphandlingene omsider stilnet.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Den nåværende grensen mellom Djibouti og Eritrea stammer fra en grenseavtale mellom Italia og Frankrike som spesifiserte at grensen skulle gå ved Ras Doumeira-halvøya ved rødehavskysten. Grenseavtalen innebar også en demilitarisering av øyer utenfor kysten. Siden Eritrea ble selvstendig i 1991, har det ikke eksistert enighet rundt tolkningen av denne grenseavtalen. I 1996 gikk de to landene nesten til krig mot hverandre etter at Djibouti anklaget Eritrea for å bombe Ras Doumeira.

Eritreas infiltrasjon i Djibouti[rediger | rediger kilde]

I januar bad eritreiske styrker om tillatelse til å krysse grensen for å hente sand for å bygge en vei. I stedet for å gjøre dette, okkuperte de en fjelltopp i regionen. Den 16. april hevdet Djibouti at eritreiske styrker hadde satt opp fortifikasjoner på djiboutisk side av grensen. Djibouti bad FN om å intervenere, og henviste til eritreiske kart som viste Ras Doumeira som eritreisk territorium. Eritrea benektet at landet var i konflikt med Djibouti.

Etiopias statsminister Meles Zenawi uttalte den 15. mai at konflikten utgjorde en trussel mot fred og sikkerhet på Afrikas horn, og at Etiopia ville intervenere for å sikre sin adgang til havet dersom det ble ansett som nødvendig. Siden Eritrea ble selvstendig i 1991, hadde Etiopia vært avhengig av Djibouti for havtilgang.

Eritreas president Isaias Afewerki nektet for at eritreiske tropper hadde krysset grensen.

Krigsutbruddet[rediger | rediger kilde]

Den 10. juni deserterte flere eritreiske soldater fra posisjonene sine og flyktet over til Djibouti. Djiboutiske styrker ble deretter beskutt av eritreiske styrker, som krevde desertørene tilbakelevert. Djibouti mobiliserte umiddelbart tropper og politistyrker til grensen for å forsterke styrkene i området. Eritrea anklaget Djibouti for å forsøke å skape fiendtligheter mellom de to nasjonene, noe Djibouti avviste. Harde trefninger mellom de to landene fulgte i tre dager inntil Djibouti rapporterte at kampene var over og at det eritreiske angrepet var avsluttet. Ifølge djiboutiske estimater ble 100 drept og 55 skadet på den eritreiske siden. Djiboutis president Omar Guelleh erklærte at konflikten var å regne som en krig, og at Eritrea hadde forsøkt å okkupere deler av Djibouti. Følgende ble erklært av presidenten:

"Vi har alltid hatt gode relasjoner, men de okkuperte deler av landet vårt. Dette er en aggresjon vi motsetter oss.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]