Distanseritt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search

Distanseritt er en ridesport basert på kontrollerte langdistanseløp. Det er en av de internasjonale konkurranser anerkjent av det internasjonale rideforbundet (FEI). I denne idretten konkurrerer hester og ryttere mot hverandre og det foregår gjerne over svært lange distanser, gjerne opptil 16 mil langt kan et løp være. Distanse er en utholdenhetsprøve for hest og rytter. Distanseritt blir betegnet som et maratonløp over lengre distanser med innlagte veterinærkontroller. Dette er konkurransegren som passer til alle hester og ryttere som er interessert i turridning. Den form for distanseridning vi kjenner i dag ble utviklet i USA i 1930-årene. I dag er det utøvere over hele verden som rir distanseritt. Det arrangeres EM, VM og nasjonale mesterskap. Det konkurreres det også om "ELDRIC"–poeng. (ELDRIC = European Long Distance Conference) i en cup hvor det må ris minimum 3 ritt i 2 forskjellige land for å få poeng. For å delta i de lengste klassene kreves det mye trening og god forbredelse for både hest og rytter. Det vil være enorm belastning for dem begge, så for å delta i lange ritt er det mye trening som må gjennomføres først. Man må kanskje bruke flere år på å bygge hestens muskel, ledd og seneapparat så blir det godt nok til å tåle påkjenningen av å gjennomføre et langt ritt. Det er tre typer bedømmelsesmuligheter i distanseritt. Clear Round, optimal tid og fri fart.

Veterinærkontroll[rediger | rediger kilde]

Under distanserittene er veterinærkontrollen en veldig viktig del av konkurransen. Der ivaretas både sikkerheten for hest og rytter og det påses at hesten er skikket til å fortsette. Under en veterinærkontroll blir hestens puls sjekket. Pulsen skal ned til under 64 slag i minuttet i løpet av en halv time. Er ikke alt dette tilfredsstillende blir ekvipasjen eliminert. Også hestens allmenntilstand blir omhyggelig sjekket. Dersom noe av dette ikke er tilfredsstillende blir ekvipasjen eliminert. I denne sporten er det viktig å ha hester som tar seg frem i all slags terreng, kan disponere kreftene og er utholdende. Det er også viktig med godt samspill mellom rytter og hest. Distanserittene kan deles inn i tre grupper: Turritt, optimaltid og fri fart. De lange rittene er hovedsakelig fri fart. Arabere, men også fullblods har vist seg og være de som hevder seg best i slike løp.

Klasser[rediger | rediger kilde]