Dispensasjon fra sølibatet
Dispensasjon fra sølibatet er i den latinske kirke i katolisismen fritak for en prest fra den prestelige sølibatsforpliktelse. En slik dispensasjon er forbeholdt paven[1] og gis foreløpig kun under to – svært forskjellige – betingelser.
Katolske prester som taper sin klerikale status[rediger | rediger kilde]
For det første kan det gis til en ordinert prest på dennes anmodning i sammenheng med laisering. Denne prest er en som giftet seg (ugyldig etter kirkeloven) etter sin ordinasjon og deretter ble suspendert fra alle embeter og funksjoner av sin biskop. Det kan også være en prest som ønsker, eller akter, å forlate prestetjeneste, og søker om laisering og ikke har gjort alvor av sitt forehavende om å forsøke ekteskap.
Prester konvertert fra andre kirkesamfunn[rediger | rediger kilde]
For det andre kan dispensasjon fra sølibat gis til en gift mann før hans ordinasjon til prestedømmet, slik at han kan ordineres til prest uten å avlegge sølibatløftet og uten å begrense hans ekteskapsliv. Bare den biskop som ønsker å ordinere ham kan søke om denne dispensasjonen, og den gis for tiden nesten utelukkende til prester som har konvertert fra ikke-katolske kirker. Dette skjedde for første gang for den gifte tidligere protestantiske vesttyske pastor Rudolf Goethe, som fikk dispensasjon fra sølibatet av pave Pius XII og således kunne prestevies for det katolske bispedømmet Mainz.
Forutsetningene og varigheten for prosedyren, og de betingelser som stilles til prestens virke, har gjennomgått noen endringer flere ganger siden den gang.
Et spesielt tilfelle gjaldt den tsjekkiske presten Jan Kofroň, som i mai 2008 fikk kondisjonell dispensasjon fra sølibat, for det tilfelle at hans første prestevielse hadde vært ugyldig. Kofroň ble allerede presteviet i den katolske undergrunnskirke i august 1988, under den tid kommunistregimet var ved makt i Tsjekkoslovakia. Etter kommunismens fall ble underjordiske ordinerte gifte prester tilbudt skifte til den slovakiske gresk-katolske kirke, en katolsk østkirke hvis kirkelover ikke krever sølibat. Kofroň nektet imidlertid å konvertere.[2][3]
Det kan ta lang tid mellom biskopens anmodning og den romerske dispensasjon. Det finnes ingen offentlig tilgjengelige sikre oversikter over antall og navn. Etter konflikten om ordinasjon av kvinner i Den anglikanske kirke i 1993, var det en bølge på rundt 200 konverterte tidligere prester fra Church of England som ble dispensert fra sølibat og kunne prestevies katolsk og gå inn i katolsk prestelig vilje etter nærmere føringer angående oppgaver.[4]
Noen katolsk presteviede med dispens fra sølibatet av konverterte tidligere prester/biskoper[rediger | rediger kilde]
- 1951: Rudolf Goethe[5]
- 1973: Otto P. Franzmann[6]
- 1983: Paul van K. Thomson
- 9. november 1985: Miloš Raban
- August 1987: Peter Watterson
- 1994: Graham Leonard
- 1995: Peter Gerloff
- 2003: Robert Ploß[7]
- 2004: Peter Moskopf[8]
- 2005: Patrick Balland[9]
- 21. august 2005: Evans David Gliwitzki
- 2006: Stefan Thiel[10]
- 2007: Gerhard Stille[11]
- 15. juni 2007: Gerhard Höberth[12][13]
- 30. juni 2007: Hans-Tilman Golde[14]
- 12. mai 2008: Jan Kofroň[2][3]
- 2009: Jeffrey N. Steenson
- 6. juli 2010: Peter Kemmether[15]
- 15. januar 2011: John Broadhurst, Andrew Burnham, Keith Newton
- 18. februar 2011: David Silk
- 22. februar 2011: Harm Klueting[16]
- 26. mai 2012: Hans Janßen[17]
- 28. oktober 2018: André Schneider[18]
- 28. oktober 2018: Andreas Theurer[19]
- 12. mars 2022: Jonathan Goodall
- 2. april 2022: John Goddard
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ CIC 1047 §2 3°
- ^ a b Kirche In 07/2008, s. 9.
- ^ a b Priesterweihe für verheirateten Mann.[død lenke] Wiener Zeitung, 12. juni 2008.
- ^ Verheiratete Priester: Wende bei Zölibat? Die Presse, 14. september 2005; lest 9. september 2008
- ^ Time Magazin, 31. desember 1951.
- ^ «bistumlimburg.de». Arkivert fra originalen 1. november 2019. Besøkt 7. april 2023.
- ^ [url=http://www.bistum-regensburg.de/Default.asp?op=show&id=11 Arkivert 27. september 2007 hos Wayback Machine. Bischof Dr. Gerhard Ludwig Müller weihte fünf Diakone zu Priestern
- ^ Gerd Felder: [http://www.derwesten.de/politik/katholische-priester-mit-frau-kind-und-segen-des-papstes-id141231.html Katholische Priester mit Frau, Kind und Segen des Papstes. I: WAZ, 19. august 2008.
- ^ [https://web.archive.org/web/20070927175107/http://www.ref.ch/rna/meldungen/8352.html Arkivert 27. september 2007 hos Wayback Machine. Schweizer Familienvater wird in Belgien zum Priester geweiht
- ^ kath.net
- ^ taz.de
- ^ Markus Rohrhofer: Katholische Priester mit offizieller Frau und Kindern gibt es. Der Standard, 28. juni 2007
- ^ Markus Rohrhofer: Irrwege zur Priesterweihe. Der Standard, 30. juni / 1. juli 2007
- ^ Verheirateter Mann zu katholischem Priester geweiht. Welt Online.
- ^ SZ, 7. juli 2010
- ^ [url=http://www.ksta.de/html/artikel/1297979668232.shtml Meisner weiht Vater zum Priester
- ^ Mit päpstlichem Segen: Katholischer Priester darf verheiratet sein. Hamburger Morgenpost, 25. mai 2012; lest 26. mai 2012
- ^ Er ist verheiratet, hat vier Kinder – und wird katholischer Priester. Augsburger Allgemeine, 26. oktober 2018
- ^ «pg-goeggingen-inningen.de». Arkivert fra originalen 7. april 2023. Besøkt 7. april 2023.