Diskusjon:Valla-saken/Arkiv1

Gjøremål

Flette inn relevante deler av Ingunn Yssen#Konflikten med LO-leder Gerd-Liv Valla og skrive sammendrag i Yssen-artikkelen. Kph 19. jan 2007 kl. 04:35 (CET)

Artikkelen bør ikke stå i presens. Har endret noe. --Peter Kristoffersen 17. okt 2007 kl. 23:31 (CEST)

Referanser

Kanskje vi skal ha datoer i referansene våre? Marcus 21. jan 2007 kl. 11:23 (CET)

Referanser til avisartikler som kan lese på nettet kan det være lurt å formatere med Mal:Kilde www. __meco 24. jan 2007 kl. 09:53 (CET)

Konspirasjonsteorier?

Nå er alt i artikkelen om saken som går utover personene Valla-Yssen betegnet som "konspirasjonsteorier". Jeg mener vi ikke kan betegne f.eks. det faktum at det har vært misnøye med Valla i APs sentralstyre, og at dette etterhvert ga vann på mølla for å kaste henne, som en konspirasjonsteori. Wikipedia, som en seriøs encyklopedi, må nøkternt og grundig vurdere hele bakgrunnen, og de politiske omstendighetene, for Valla-saken. Den kampanjen som ble kjørt fra VG hadde en politisk motivasjon, og ettersom saken rulla og gikk kom det stadig nye historier som tydelig var politisk motiverte for å svekke Valla.

Også LOs advokater, som nylig har gjennomgått Fougner-rapporten, har kritisert prosessen rundt Vallas avgang for å være ensidig i kritikken av Valla. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Jontoenn (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Jeg mener at det eneste stedet en encyklopedi skal bruke ordet "konspirasjonsteori" om noe som helst, er i oppslaget "Konspirasjonsteori". Det er helt latterlig å presentere de delene av denne saken som ikke har med den påståtte mobbingen å gjøre som konspirasjonsteori, det er et svært negativt ladet og subjektivt ord. Jeg endrer navnet på dette avsnittet, og håper at om at de som eventuelt forandrer det argumenterer for dette her. Jeg mener også det er helt nødvendig at artikkelen "Cui bono" opprettes dersom vi skal bruke det latinske uttrykket i dette avsnittet. Uttrykket betyr "Hvem tjener på dette?" å brukes for å påstå "skjulte motiver" eller "en annen hensikt enn den tilsynelatende". Uttrykket er forsåvidt godt i denne sammenhengen, men så lenge det ikke er et eget oppslag virker det merkelig, og lite opplysende for de fleste. --Peter Kristoffersen 17. okt 2007 kl. 23:24 (CEST)

Dette er en parodi. Nå heter avsnittet konspirasjonsteorier igjen. Dette er et svært ladet ord, som antyder at "disse teoriene er bare tull", som jeg har angitt over. Hvem tør og forsvare at ordet "konspirasjonsteorier" ikker er NPOV? --Peter Kristoffersen 23. okt 2007 kl. 13:10 (CEST)

Jeg registrerer at jeg fører en diskusjon med meg selv på disse sidene - men her er et viktig punkt: Gerd-Liv Valla har ALDRI noe sted, hverken i boken sin eller muntlig uttalt at Berit Reiss-Andersen skulle stå bak drapstrusler mot henne, slik det stod å lese i denne artikkelen pr. 25.10.07! Reiss-Andersen har da heller aldri vært sjekket inn i denne saken av Politiet. Den eneste forbindelsen hun har til saken er at hun er omtalt som "Berit" i det omtalte trusselbrevet. Valla har sagt at det kanskje kan være noen som står Berit-Reiss Andersen nær som har skrevet brevet, i likhet med ekspertuttalelsen i saken. AT NOEN HER SKRIVER at Valla har anklaget Reiss-Andersen for drapstrusler (på bakgrunn av Reiss-Andersens noe overdrevne tolkning i referansen) er svært alvorlig. Slik bør IKKE en wikipedia-artikkel utformes. --Peter Kristoffersen 25. okt 2007 kl. 10:13 (CEST)

Vallasaken, Yssensaken...

Jeg har lagt til betegnelsen Yssensaken. Senest i går 25.10.07 ble den omtalt under dette navnet på NRK. Yssensaken kobles også videre til denne artikkelen. Kjær sak har mange navn :-) --Peter Kristoffersen 26. okt 2007 kl. 13:07 (CEST)

Det er 74000 google-treff på "Valla-saken" og 64000 på "Yssen-saken", så dette skulle være rimelig nøytralt å redegjøre for at saken går under flere navn. --Peter Kristoffersen 26. okt 2007 kl. 13:10 (CEST)

Yssen-saken er en del av Valla-saken. Valla-saken omfatter mer enn Yssen-saken, bl.a. hendelser knyttet til hennes tid som justisminister, og ifølge visse av Vallas tilhengere er det hele en konspirasjon fra sentrale folk i Ap/LO for å bli kvitt Valla av politiske grunner. Fremfor alt handler Valla-saken om Vallas person og hennes håndtering av disse forskjellige sakene. Denne artikkelen heter "kontroversen rundt Gerd-Liv Valla i 2007" og omhandler i et bredt perspektiv alt som førte til at Valla måtte gå av som LO-leder. Det er greit å nevne i artikkelen at forholdene som gjaldt Ingunn Yssen tidlig i saken ble omtalt som Yssen-saken, men Yssen-saken er ikke et likeberettiget navn på hele saken, og skal derfor ikke stå i halvfet skrift i begynnelsen av artikkelen. Det var ikke Yssen som var sakens hovedfokus og som måtte trekke seg som LO-leder. Kph 26. okt 2007 kl. 17:58 (CEST)

Jeg registerer at Yssen vil regissere seg ut av saken, i likhet med alle andre høyrefolk som har gjort sitt beste for å sverte LO og arbeiderbevegelsen. Stille som østers - etter å ha fylt landets aviser med bakvaskelser, løgn og skitne metoder. Denne saken dreier seg utelukkende om Vallas forhold til medarbeideren Ingunn Yssen - som startet hele saken med å si opp jobben sin via landets største avis. Selvfølgelig var det Yssen som utløste at Valla måtte trekke seg. Det var ingen andre som mente seg mobbet av Valla på en så alvorlig måte som hun mente seg mobbet.

Jeg vil igjen advare mot å bruke denne artikkelen som et propagandaopplegg mot regjeringen LO og Gerd-Liv Valla, eller mot Yssen og høyresiden. Hvis det skjer - går vi et steg i retning av et Wikipedia som ikke blir tatt seriøst.

--Peter Kristoffersen 29. okt 2007 kl. 10:43 (CET)

Versto om Valla i 1999

Jeg tillater meg å sitere hele artikkelen her:

«Kampanje mot Valla

Det pågår en stille kampanje i LO-systemet for å sverte lederkandidat Gerd Liv Valla. Metodene er temmelig ufine.

Sentralt plasserte kilder i LO lar tilflyte mediene, blant dem VG, påstander om at Valla er intrigant, kranglevoren og vanskelig å samarbeide med. Det sies også at kartellene i LO blir mer selvstendige, og at den sentrale ledelsen blir svekket dersom Gerd Liv Valla overtar etter Yngve Hågensen.

Det er nødvendig at en slik maktkamp om en av de viktigste og mektigste posisjonene i det norske samfunnet blir kjent gjennom mediene. Strid omkring ledervervet i LO har i høyeste grad offentlighetens interesse. Saken bør også kommenteres, for etter alt å dømme er kritikken mot Valla dypt urettferdig.

Påstander

Påstandene om Gerd Liv Vallas lederegenskaper belegges ikke med eksempler. Men etter det vi vet, har de sin bakgrunn i hennes første tid som justisminister i Thorbjørn Jaglands regjering. Strid og rot i den øverste ledelsen i Justisdepartementet førte til at Vallas motstandere serverte påstander om henne som ikke var riktige - for å si det forsiktig.

Aftenposten og VG brakte uavhengig av hverandre påstander fra sentralt plasserte, men anonyme kilder om at Gerd Liv Valla var mistenksom, vanskelig å samarbeide med, behandlet medarbeidere dårlig osv. Dette skulle være årsaken til at de fleste i toppledelsen i departementet hadde sluttet.

Her i VG kom justisministeren samtidig til orde med en bred imøtegåelse der hun sa at hun overhodet ikke kjente seg igjen i påstandene. Hun ga inntrykk av at avgangene i ledelsen skjedde etter hennes ønske og at de var et ledd i en helt nødvendig opprydding i departementet. Hun ga uttrykk for at hun nå hadde fått en ledergruppe rundt seg som utfylte henne og som arbeidet meget godt sammen.

Ord mot ord

Dette førte igjen til at de tidligere statssekretærene Øystein Mæland og Berit Reiss-Andersen og tidligere rådgiver Øyvind Slåke stod frem i VG og nærmest bekreftet påstandene fra de anonyme kildene. De tre ga nærmest uttrykk for at de hadde gått av i protest.

Det er et ekko fra denne striden som nå ruller i korridorer og kroker i LO-systemet. Påstandene fra 1997 brukes som ammunisjon i kampen omkring ledervervet i den mektige organisasjonen. Alt tyder likevel på at det var justisministerens versjon av historien som den gang lå nærmest sannheten. Og det er ingen tvil om at hun ryddet opp på toppen av departementet. Den politiske ledelsen ble fornyet, og den øverste embetsmannen, departementsråd Rakel Surlien, søkte og fikk avskjed.

Ryddejobb

Justisdepartementet og tilliggende etater hadde i 1996/97 vært utsatt for voldsomme påkjenninger. Stikkord er Lund-rapporten og den opprivende striden om den såkalte Furre-saken. Statsråd Grete Faremo ble avsatt. Justisminister Anne Holt ble langvarig syk og måtte til slutt gå av. Departementet var lenge uten noen egentlig ledelse, samtidig som store og viktige saker skrek på en løsning. Gerd Liv Valla fikk en formidabel ryddejobb da hun kom til departementet.

Sentrale embetsmenn i departementet og fremtredende politiembetsmenn har gitt uttrykk for at Gerd Liv Valla langt på vei lyktes med denne oppgaven. Personene i den øverste ledelsen, både politikere og embetsmenn, fungerte godt sammen. Og det kom ingen kritikk, heller ikke anonym, av statsrådens lederstil. Påstandene forstummet - inntil de nå gir gjenlyd i LO.

Det er ikke uvanlig at viktige ledervalg i arbeiderbevegelsen utløser bitter personstrid. Da Yngve Hågensen var kandidat til å bli LO-leder, ble det også sådd vil om hans personlige egenskaper. Men det er merkelig når det hevdes at et valg av Gerd Liv Valla nærmest må føre til omorganisering av LO slik at de store kartellene får mer selvstendig makt og den sentrale ledelsen mindre betydning.

Dersom Valla blir leder, blir hun den første kvinne og den første statsansatte i stillingen. Men det at hun er ansatt i staten, behøver slett ikke å føre til at forbundene i privat sektor får mindre innflytelse. Det skal ikke her tas stilling til om Valla er den best skikkede av lederkandidatene. Men det er ikke troverdig å hevde at LO kommer til å endres dramatisk under en leder som kommer fra statlig sektor.»

lenke: http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=3535780

Hvem har rett? Versto 1999 eller Versto 2007?

--Peter Kristoffersen 29. okt 2007 kl. 11:16 (CET)

Mulige brudd på arbeidsmiljøloven

Punktene angående arbeidsmiljøloven er slettet. Nå inneholder artikkelen kun personlige ytringer for eller imot den ene eller andre part i tillegg til et sitat fra granskningsrapporten. Personalsaker er nærmest umulige, noe Yssen sa helt i starten og som også var grunnen til at hun ikke ville forfølge saken. Det er LO som har bevisbyrden, i dette tilfellet Valla. Brudd på aml går imidlertid ikke på noe hun har gjort, men alle de tingene som hun ikke gjorde. Hun skulle ikke latt dette bli noen personalsak, for det var det ingen grunn til. Dermed går hun fri selv om hun hadde trakassert og gjort grove overgrep. Disse punktene bør derfor inn igjen, siden de er eneste grunn til at så mange juridiske eksperter har brukt tid på saken. --SOA 29. okt 2007 kl. 14:16 (CET)

Jeg vet ikke hvem som har slettet disse punktene, men de bør være der hvis de er relevante for saken, og de bør settes i kontekst. Jeg har grublet litt på dem et par ganger - men latt dem stå. Hvilken kilde har disse?

Artikkelen inneholder såvidt det jeg kan se få personlige ytringer, da det meste er kildet. Men artikkelen bærer preg av å ha vært krigsområde for/mot Valla. Selv har jeg redigert inn også sitater som tilgodeser Yssen som part i saken, bla ved å nevne Giertsens sitat om at han mener at Fougnerrapporten også skader Yssens sak. For meg er det ingen kampsak at Valla skal komme positivt ut av artikkelen - men at artikkelen skal være BALANSERT. Når du sier "hun skulle ikke latt dette bli noen personalsak" skjønner jeg ikke hva du mener. Dersom det ikke er en personalsak hva er det da? (en kamp om makt og posisjon kanskje?) --Peter Kristoffersen 29. okt 2007 kl. 15:33 (CET)

Når hennes kanskje aller mest betrodde medarbeidere kneler og hun dytter på for å få henne vekk, så blir det en personalsak men dette gikk over måneder og tydeligvis mer enn et år. Med personlige ytringer mener jeg alle refererte sitater fra ulike hold innad og omkring organisasjonen. Når saken ble brettet ut for pressen, ble dette mer enn en personalsak. Uttalelser fra alle mulige og utenkelige hold gjorde dette til en kampsak både i politikken og mange personlige plan. --SOA 29. okt 2007 kl. 15:42 (CET)

Beklager men jeg forstår ikke hva du mener. Jeg er kanskje litt treg... :-0 Er "hun" G-LV? Ja, jeg tror dette er en sak som har versert helt siden Valla var justisminister (jfr. Verstos artikkel fra 1999). Jeg synes bare du skal legge til punktene igjen, sett dem gjerne i kontekst.

--Peter Kristoffersen 29. okt 2007 kl. 15:52 (CET)

Juridisk sett må dette anses som en personalsak og da er det ene og alene Gerd-Liv Valla som har det hele og fulle ansvaret for hele greia - hun lot som hun ikke visste noe som hun burde ryddet opp i. Men saken utviklet seg og felte henne. --SOA 29. okt 2007 kl. 15:56 (CET)

Hehe. Artig perspektiv. Men jeg tipper at Valla er sterkt uenig i dette. Gir ikke Verstos artikkel fra 1999 deg noe å tenke på overhode? --Peter Kristoffersen 30. okt 2007 kl. 12:30 (CET)

Ikke lenger gyldig lenke

Dagsavisen: «Duket for omrokeringer» (pt. referanse nr. 24) er ikke lenger gyldig. 1. Det er ikke Dagsavisen ... 2. referansen har ikke benyttet {{Kilde www}} og sitat, så det er helt umulig å etterprøve denne lenken. Kan noen hoste opp en gyldig referanse? Videre håper jeg at man begynner å benytte referansemalene. nsaa 29. okt 2007 kl. 19:22 (CET)

Tema for artikkelen

Denne artikkelen handler om den såkalte Valla-saken i 2007. Den egentlige Valla-saken pågikk fra januar til mars 2007, og ble avsluttet med det uavhengige granskningsutvalgets rapport og Vallas avgang som LO-leder.

Jeg har mistanke om at Valla kommer til å fortsette å klage på dårlig behandling av henne selv i svært lang tid fremover, men er ikke sikker på om alle disse begivenhetene er naturlig å ta opp i en artikkel om Valla-saken i 2007. Hvis det er tilstrekkelig relevant for et leksikon er det mulig det kan stå noe om dette i hennes biografi. Kph 30. jan 2008 kl. 21:23 (CET)

Begrensning av artikkelens omfang

Det er tatt med et sitat av Johan Giertsen, der han hevder at den uavhengige granskningen var «et system der den ene part ved uenighet – eller hvor noe kritikkverdig kanskje er skjedd – ensidig utpeker et granskingsutvalg».

Dette er selvfølgelig faktisk feil, medmindre også Gerd-Liv Valla hører til Vallas motstandere.

Det uavhengige granskningsutvalget ble oppnevnt av et enstemmig LO-sekretariat, innbefattet Gerd-Liv Valla.

At utvalgets konklusjoner så ikke ble slik Valla ønsket seg er en annen sak, men det er ikke akseptabelt å underslå fakta om oppnevningen av utvalget på den måten.

Dersom sitatet med den faktisk feilaktige påstanden skal med må vi ha med en setning om hvem som faktisk oppnevnte utvalget.

Noen insisterer også på å legge inn synspunktene til en rekke privatmenn. Vi må begrense oss slik at artikkelen handler om Valla-saken og bare det, og ikke utvides i det uendelige. Da er synspunktene til partene i saken det som først og fremst er relevant: Altså Yssen, Valla, LO (representert ved LOs granskningsutvalg) og andre personer som har hatt lignende opplevelser. Opplysninger fra andre som belyser fakta er også relevante, men vi trenger ikke en sides referat av rene synspunkter til en privatmann som ikke er part i saken, og som ikke tilfører noen faktaopplysninger.

Vi bør etterhvert rydde litt i artikkelen så den blir mer stringent og omtalen mer proporsjonal. Hovedfokuset bør være på hendelsene frem til Vallas avgang, som er det som er mest historisk relevant. Omtale av forhold etter det bør begrense seg til forhold som tilfører nye faktaopplysninger om saken. Som nevnt over kommer nok kjeklingen om hvem som hadde rett eller ble utsatt for urett til å fortsette i årevis, og det er ikke naturlig å dekke i denne artikkelen. Kph 1. feb 2008 kl. 17:57 (CET)

Hvis denne artikkelens kilder skal begrenses slik du beskriver, og at handlingsforløpet kun skal beskrives frem til G-LVs fall, begrenser kildene seg til en mengde informasjon som ble kastet ut i løpet av et kort tidsspenn, der en stor del av dette - dersom man skal ta den påfølgende debatten med - var feil.

Du skriver at eventuelle tilføyelser etter dette bør begrense seg til det som "tilføyer nye fakta i saken", det høres jo pent sagt ut Kph, men jeg blir ikke noe klokere, da "fakta" i denne saken neppe noensinne blir avklart - noe du selv påpeker.

Jeg er forøvrig enig i at artikkelen ikke fremstår som særlig stringent - jeg har dog selv forsøkt å gjøre den mer proporsjonal (et ord jeg må forstå som = "balansert" i denne sammenheng), men da har du ment at dette var ustringent og dreide seg om privatmenns meninger... det er mange sitater fra aviser og ledere i denne artikkelen - hvorfor ikke ta med et par kommentarer fra Dag og Tid, og redaktøren der?

Jeg kjente ikke til at Valla også vedtok å nedsette kommisjonen - og på den måten fremstår spissformuleringen til Johan Giertsen som uklar. Giertsens poeng er også at: «I mandatet fra LO lå intet krav om en prosess som skulle munne ut i noe som minner om en dom. Ordet ”gjennomgang” som ble brukt av LO i mandatet, kan tyde på at LO ønsket en strukturert oversikt over saksforholdet. Dette ordet tyder i seg selv ikke på at oppdragsgiveren så for seg noe som ligner på en dom.»

Jeg har ikke noe problem med å se at Valla var med å vedtok en granskning i form av en "gjennomgang" av fakta, og at hun ikke så at dette skulle bli en dom.

--Peter Kristoffersen 18. feb 2008 kl. 19:23 (CET)

Valla-saken?

Under slettediskusjonen på denne artikkelen kom det frem at den burde flyttes til navnet Valla-saken - Dette navnet er en omdirigering til artikkelen per i dag. Dersom det ikke kommer noen innvendinger bør denne flyttingen finne sted med det første. Et grovt Google-søk gir 24 000 mot 400. Den blir også kalt Yssen/Valla-saken i media, men Yssen/Valla-saken og Yssen-saken kan da stå som omdirigeringer. - Mr. Hill 9. des 2009 kl. 22:58 (CET)

Jeg ser ingen innvendinger, så jeg har flyttet artikkelen. — the Sidhekin (d) 14. des 2009 kl. 18:48 (CET)

Fire punkter fjernet

Jeg har fjerna fire punkter fra lista over forhold som "kan være brudd på arbeidsmiljøloven" - setter inn begrunnelse etter hvert punkt her, så kan noen som forstår hva som var ment med punktene eventuelt skrive dem om og sette dem inn igjen:

4. «De nye varslingsreglene i arbeidsmiljøloven.» (Varslingsregler i arbeidsmiljøloven er ikke brudd på Arbeidsmiljøloven.)

5. «IA-avtalen har en rekke regler for hvordan arbeidsgiver skal følge opp sykmeldte.» (IA-regler for oppfølging av sykmeldte er ikke brudd på Arbeidsmiljøloven.)

6. «Valla tar avstand fra Yssens uttalelser, og sier at hennes versjon ikke har noen rot i virkeligheten. Slike påstander plikter en arbeidsgiver å ta på alvor. En skal ikke latterliggjøre slike påstander.» (Hvor kommer Arbeidsmiljøloven inn her? Dette må forklares bedre, hvis det skal stå, synes jeg.)

7. «Troverdighetsproblem når du kommer med ulike nye forklaringer på hva som egentlig skjedde.» (Troverdighetsproblemer er ikke brudd på Arbeidsmiljøloven, så vidt jeg vet.)

Mulig jeg har gjort dette på feil måte - er ingen dreven Wikipedia-bruker. --Elisabeth Holm 31. mar 2015 kl. 12:22 (CET)