Diskusjon:Sør-Odal

Sideinnholdet støttes ikke på andre språk.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Manglende lenker[rediger kilde]

Er det en bevisst grunn til at f.eks. skoler med egen artikkel ikke har lenker til egen artikkel?
Ohedland 28. okt 2008 kl. 21:21 (CET)

Jeg la inn lenker for det som for meg virka aller mest sentralt og som det i alle fall burde være egne artikler om. Det er mulig det finnes flere ting det kan lenkes til (blant annet skoler og stasjoner). Det er bare å legge inn lenker til eksisterende sider. Siffuor Kuzmuus 28. okt 2008 kl. 23:58 (CET)
Jeg har nettopp internlenket barneskolene
Ohedland 29. okt 2008 kl. 09:31 (CET)
Takk. Jeg lenka også ungdomsskolen og den videregående skolen. Siffuor Kuzmuus 29. okt 2008 kl. 13:10 (CET)

Nedlagte skoler[rediger kilde]

Hvis jeg husker rett er (nesten) alle de nåværenede barneskolene i Sør-Odal sentralskoler, dvs. skoler som erstattet flere tidligere skoler. På 1970-tallet hadde derfor flere av skolene sentralskole som en del av det offisielle navnet, f.eks. Sander sentralskole. Er sentralskole fjernet fra alle skolenavn?

Gamle Sander barneskole, som var en hvit trebygning i utkanten av Sander sentrum på vei mot Galterud, ble nedlagt da Sander sentralskole overtok. Den mangler på listen.

Er det en ide å fortelle hvilken (sentral)skole som erstattet den enkelte nedlagte skole? Sander sentralskole omfattet (hvis jeg husker rett) 5 tidligere skoler:

  • Knutsrud skole (på Fulu)
  • Kjaberg skole (på Vallstad)
  • Sander skole (på Sander)
  • Stomperud skole (på Stomperud (Galterud))(?)
  • Strøm skole (på Prestegarden)

Ohedland 28. okt 2008 kl. 21:21 (CET)

De gamle skolene er skrevet etter min hukommelse, men skal inneholde alle de gamle skolene unntatt de som fortsatt er i bruk. De nåværende skolene har ikke erstatta i den form at de er nye. De var også egne skoler sammen med de andre gamle. Den eneste skolen som jeg faktisk har skrevet på både ny og gammal liste er Disen skole/Disenå skole. Dette fordi den har blitt flytta til en helt annen plass (i tillegg til at den også har bytta navn).
I min skoletid (på 90-tallet) og senere har jeg aldri sett det har vært brukt noen andre ord enn skole som betegnelse for barneskolene i Sør-Odal. Alle skolenes egne nettsider bruker også skole og ikke sentralskole.
De gamle skolene Nordset skole, Sander skole, Ulleren skole og Sundbakken skole er ikke tatt med blant nedlagte skoler fordi de fortsatt er i bruk, selv om noen av de er flytta litt og noen har bytta navn. Som sagt er det kun Disen skole jeg nevnte blant nedlagte skoler selv om Disenå skole egentlig er den samme skolen. Den ble flytta fra Disen til Skøyen mens Sander skole fortsatt ligger på Sander, Sundbakken fortsatt ligger på Korsmo som før og Nordset skole ligger på samme sted men med nytt navn.
Jeg vet ikke nøyaktig hvor skolekretsgrensene går. Om noen har tilgang på informasjon om disse grensene og vet hvor de gamle skolene lå og hva de dekket hadde det vært veldig fint om man kunne kople hvilke nye barneskoler som overtok for de gamle. Jeg vet blant annet at når Børja skole ble nedlagt måtte elevene dra til Snapholt skole. Når den ble nedlagt måtte de helt til Stomperud. Når den igjen ble nedlagt hørte de til Sander skolekrets som nå. (Stomperud skole lå ikke på Galterud.)
Siffuor Kuzmuus 29. okt 2008 kl. 00:26 (CET)
Jeg har oversikt over hvor de forskjellige skolekretsene starter og stopper, eller muligens ikke fullstendig, men jeg har iallefrall lister over eiendommene i de forskjellige skolekretsene. Tom-ass 29. okt 2008 kl. 21:33 (CET)
Interessant. Ligger det på Internett eller har du de på datamaskinen? Skulle vært veldig nyttig informasjon for meg å ha, ikke bare for denne sakens skyld. Siffuor Kuzmuus 29. okt 2008 kl. 23:01 (CET)
Jeg har det her på dataen min, det er noen lister som jeg brukte når jeg jobbet for Sør-Odal kommune. De er ikke oppdatert siste 5-6 årene. Jeg skal sette meg ned og se på det.Tom-ass 30. okt 2008 kl. 20:01 (CET)
Oioi, dette var tidkrevende fant jeg ut, jeg kan sende deg listene om du vil bruke tid på dette. Tom-ass 30. okt 2008 kl. 20:33 (CET)
Tja. Kunne være interessant. Ta det opp på diskusjonssida mi. Siffuor Kuzmuus 30. okt 2008 kl. 23:22 (CET)

Ulleren/Ullern[rediger kilde]

Hei sann. Når vi er igang med å diskutere stavemåter... I følge Sør-Odal kommune og Ullern skoles hjemmesider], staves navnet på barneskolen : Ullern skole, ikke Ulleren skole. Ser at du foretrekker Ulleren skole, mens det korrekte vel er Ullern skole? Knuteinar2309 29. okt 2008 kl. 00:19 (CET)

Hei. Det stemmer. Det er fordi Ullern har vært brukt som skrivemåte helt inntil nylig. For omtrent to år siden så jeg, til min store forskrekkelse, at navnet offisielt skal skrives Ulleren. Navnet uttales Ullarn og kommer av Ull-erni altså skal det ikke på noen måte være noen e mellom r og n. Personlig er jeg for å skrive alle stedsnavn etter uttale/opprinnelse slik det burde være (også slik stedsnavnloven er ment å fungere), men jeg må i utgangspunktet følge de offisielle formene selv om de er feil. Om det ikke er noen protester mot at vi bruker historisk og uttalekorrekte former på stedsnavna bytter jeg veldig gjerne til det. Men da må det også gjøres konsekvent i artikkelen. Kan nevne de navna det gjelder med språklig korrekt form først og den offisielle formen bak:
  • Ullern – Ulleren (uttale: Ullarn, opprinnelse: Ullerni)
  • Disi – Disen (andre "vin"-navn skrives med i, jfr. Døli/Dølen, Auli/Aulen)
  • Trondbøl – Tronbøl (av mannsnavnet Trond)
  • Hærnes – Hernes (uttale med æ, av elvenanet Hæra)
  • Øyn – Øyen (dativ hunkjønn, ikke riksmåls hankjønn, se under "historie" i artikkelen)
  • Skødi – Skøyen (jfr. Døli/Dølen, Disi/Disen, uttales Skø-i)
  • Børgja – Børja (av Byrga)
  • Raudstad – Rustad (uttale: Rausta, kommer av Raudstadir)
  • Ånnerud – Ånerud (uttale: Ånneru)
  • Orstad – Årstad (av Ormsstadir)
  • Gjersøyn – Gjersøyen (av dativformen øyn, samme som Øyen/Øyn)
Selv om jeg personlig, og mange andre også, bruker disse formene privat tror jeg det blir dumt og bare skaper diskusjon og tull på Wikipedia om vi ikke er konsekvente med å bruke offisielt vedtatte eller godkjente former, selv om jeg jo óg syns det er like tullete og bruke skriveformer som det er språklig enighet om at er feilaktige. Siffuor Kuzmuus 29. okt 2008 kl. 01:10 (CET)
I 2006 var det en diskusjon på Tinget hvor man kom fram til at vi skal bruke det navnet en organisasjon benytter om seg selv, enten det er «korrekt» eller ikke. Det var da snakk om navn som ikke var i samsvar med norsk rettskriving. Ters 29. okt 2008 kl. 00:57 (CET)
Dette blir nok en helt annen diskusjon, siden dette ikke gjelder rene bedrifts-, institusjons- eller organisasjonsnavn (som fritt kan skrives etter deres eget valg). Det er et viktig poeng i stedsnavnbruk at offisielle former også skal benyttes i sammensetningsformer og andre navn avleda av hovednavnet. Det er også veldig avgjørende at det her er snakk om kommunale skoler som faktisk etter loven er pliktige å følge de offisielle formene. Siffuor Kuzmuus 29. okt 2008 kl. 01:20 (CET)
Det viser seg faktisk, til min store glede, at Ullern faktisk ER godkjent skriveform av kirkesoknet, dog sammen med Ulleren som er navnet som brukes på hovedkartserien. Siden det da er valgfri form, og både opprinnelse, uttale og allminnelig bruk taler for formen Ullern skal jeg flytte alle sider tilknytta navnet til Ullern uten e. (Det løste seg jo fint.) Siffuor Kuzmuus 29. okt 2008 kl. 03:35 (CET)

Punktmerket[rediger kilde]

Punktmerkede lister bør brukes med måtehold. Videre synes jeg ikke det er naturlig å liste opp alle bedriftene i kommunen på den måten som står nå. Mvh MHaugen 29. okt 2008 kl. 02:21 (CET)

Det er vel både naturlig og mer oversiktlig med punktlistene der de er brukt enn å bruke løpende tekst. Helt enig med deg i at det ble litt vel lang industriliste. Skal jeg slette underdelinga og kun ha navna på næringsområdene som ei liste under næringsliv? Siffuor Kuzmuus 29. okt 2008 kl. 02:32 (CET)
Punktmerket liste har den fordelen at det framhever stoff som trenger å framheves; men derved også den ulempen at det gir unaturlig stor betydning til stoff som egentlig ikke trenger å framheves. Jeg ville ikke ha laget punktlister av barnehager eller av nedlagte skoler, men det er en subjektiv sak. Industrilista kan du nok slette ja. Jeg foreslå ei liste over næringsområdene; og dessuten ei liste over noen bedrifter, og da velge ut de 4-8 bedrifter som er størst, har unike produkter/patenter og/eller kjente merkevarer. Mvh MHaugen 29. okt 2008 kl. 02:52 (CET)
Er litt enig i at noen ting har fått uproporsjonal mye plass i artikkelen som den er nå og også at mye mangler. Artikkelen var nesten tom før jeg skrev den, så det var mest et desperat forsøk på å mate noe inn på Wikipedia om Sør-Odal. Håper det ble noe nyttig i hvert fall. Jeg håper også at andre kan følge på og skrive mer om det som måtte mangle eller ikke har fått nok omtale. Det aller meste av det jeg skrev er rett og slett tatt fra hukommelse og det som falt meg inn at kunne være informativt. En del er henta og omskrevet fra kommunens nettside. Tanken var at når det blir skrevet mer utfyldende om blant annet samfunn, historie og så videre så vil det som allerede virker overdrevet passe mer inn og virke mer balansert. Personlig er jeg vel litt av den mening at det aldri kan bli nok informasjon så lenge det ikke blir uoversiktlig. Det du nevner om industrivirksomheten skal lett la seg gjøre. En dag jeg har mer tid skal jeg plukke ut de aller største bedriftene etter antall ansatte (talla er tilgjengelig) og slette resten men beholde næringsområdenavna uten tittelmarkering. Takk for meninger om forbedringer. Med vennlig hilsen Siffuor Kuzmuus 29. okt 2008 kl. 03:21 (CET).
Lykke til med arbeidet, jeg så at du ga artikkelen et løft. Hvis du lurer på hva som er naturlig å skrive om, vil du trolig finne noen svar i Wikipedia:Stilmanual/Kommuner Mvh MHaugen 29. okt 2008 kl. 03:49 (CET)
Da ser det ut som vi er på god vei med artikkelen, i hvert fall tittelmessig. Skal titte på kommunestilen ved en senere anledning. Tusen takk for tipset. Siffuor Kuzmuus 29. okt 2008 kl. 03:58 (CET)
I stedet for opplisting av kommunens mange skoler, barnehager og bedrifter, ville jeg valgt å skrive om dem i artikkelform. Tenk om det skulle vært tilsvarende lister i artiklene om de store kommunene som Oslo og Kristiansand. For å holde en viss semantikk i kommuneartikkelen, bør det skrives mer om næringsliv og administrasjon og brukes færre lister. Neitakk 19. nov 2008 kl. 14:36 (CET)
I Oslo er det kanskje viktigere ting skrive om enn skoler og barnehager. For Sør-Odal kommune er dette ganske sentrale emner. Hvordan foreslår du ellers at vi nevner skolene? Og det er vel fritt fram for alle å skrive mer om næringsliv og administrasjon for de som har noe å bidra med om de emnene. Endre gjerne til løpende tekst om du føler for det. Personlig er jeg glad i lister fordi de på veldig enkel måte gir de opplysningene jeg er ute etter, men jeg er enig i at det ser penere ut og er bedre å lese om det heller står tekst. Jeg synes uansett at skolene og de største industrivirksomhetene bør nevnes på en måte. Siffuor Kuzmuus 19. nov 2008 kl. 17:08 (CET)
Jeg er for min del overrasket over at det ikke finnes noen liste over skoler i Oslo (som separat side), eller noen lister i bydelsartiklene. Ikke engang noen informasjon over hvordan fordelingen av skoler er mellom og internt i bydelene. Men ellers føler jeg at lister fort kan bli lite oversiktlige og foretrekker i det minste et sammendrag. Lister kan også være ganske tidkrevende å vedlikeholde, spesielt den over bedrifter, som hele tiden blir etablert, flyttet og avviklet. Næringslivsdelen synes jeg ser litt rar ut nå og mangler svar på spørsmål som hva slags jobber man typisk finner i Sør-Odal, og om folk pendler til eller fra kommunen, men Wikipedia er (fortsatt) work-in-progress og folk bidrar med det de har. Det er da i det minste bedre enn den listen med overskrifter uten tekst i mellom som var her lenge. Ters 19. nov 2008 kl. 17:40 (CET)

Gardsnummer[rediger kilde]

Er antall gårdsnummer for kommunene vesentlig allerede i introduksjonen? Jeg mener det bør flyttes til en seksjon hvor man går dypere inn i administreringen og infrastrukturen av kommunen. Neitakk 19. nov 2008 kl. 14:32 (CET)

Ja, er det ikke fornuftig å begynne med å definere hva det er, hva det ligger i og hva som ligger i det? Kommunen er en del av Hedmark fylke (som er nivået over) og deles inn i 102 matrikkelgarder (som er nivået under). Hvilke disse er er i alle fall å gå dypere inn i administreringa. Jeg sammenligner det med å si "Hedmark er et fylke i Norge og deles inn i 22 kommuner." (i selve Hedmarksartikkelen nevnes faktisk ikke kommunene eller antallet en eneste gang forøvrig). Siffuor Kuzmuus 19. nov 2008 kl. 17:19 (CET)

Sokn, som er en religiøs inndeling av områder uavhengig kommune og fylkesgeografi, bør plasseres i et eget avsnitt om religiøse forhold i kommunen. Sokn og prestegjeld har ingenting med grendeinndeling av kommunen å gjøre, slik det var vanlig fra gammelt av. Dagens kommuner deles administrativt inn i forhold til skole-/valgkretser, gjerne (men ikke nødvendigvis) kalt grend eller bydel. Neitakk 19. nov 2008 kl. 14:40 (CET)

Sokn er i hovedsak en religiøst inndeling, som tidligere ofte ble brukt i alle sammenhenger. I dag er det ingen inndelingsenhet som har erstatta sokn. Det er i mange tilfeller praktisk å dele kommuner i mindre deler som likevel ikke er helt nede på gardsnivå. Sokn er det tradisjonelt vanlige begrepet å bruke i slike tilfeller. Begrepet prestegjeld er historisk og brukes ikke i dag. Skolekretser og valgkretser brukes kun i sine respektive sammenhenger og er ikke alltid sammenfallende med verken hverandre eller navnets egentlige omfang. Sokn har i tillegg til å være en religiøs inndelingenhet også tradisjon for å være en verdslig "grende"enhet ofte kalt bygd, grend eller liknende. Begrepene grend og bygd er uformelle. Dette temaet diskuteres på min diskusjonsside under tittelen "Sogn, garder, bruk, grender, bygder, områder og tettsteder". Siffuor Kuzmuus 19. nov 2008 kl. 17:31 (CET)

Urelevante ting[rediger kilde]

Hva er poenget med "Steder i Sør-Odal med over hundre eiendommer"? Neitakk 19. nov 2008 kl. 15:01 (CET)

Tja. Det er vel interessant å nevne de største stedene som ligger i kommunen. Hva er feil med det? Lista skulle vel helst inneholde innbyggertallet men siden denne informasjonen ikke er tilgjengelig brukes antall grunneiendommer. Siffuor Kuzmuus 19. nov 2008 kl. 17:37 (CET)
De største stedene i kommunen (rangert etter antall eiendommer) er nå fjerna. Siffuor Kuzmuus 26. aug 2010 kl. 22:24 (CEST)

Høyder[rediger kilde]

Det er standard på Wikipedia å angi høydemål med forkortelsen moh. Eksempel: Galdhøpiggen.

Det er standard i norsk språk at ord skrives fullt ut i sammenhengende tekst uten forkortelser eller symboler. Uttrykket brukes her ikke i tabell- eller listeform. Siffuor Kuzmuus 20. nov 2008 kl. 15:21 (CET)
Det er brukt i over 7000 artikler på Wikipedia. Det er standard, og vi bør følge standardene. Neitakk 20. nov 2008 kl. 15:52 (CET)
Vi bryter ikke norsk rettskriving til fordel for personlige Wikipedia-bidragsyteres "standard". (Husk å signer kommetarer.) Siffuor Kuzmuus 20. nov 2008 kl. 16:37 (CET)

Innbyggernavn[rediger kilde]

Jeg er av den oppfatning at innbyggernavn skal være et navn som dekker hele kommunen, og er unikt for den kommunen. Gjelder ikke navnet odøling for både Nord- og Sør-Odal? Ters 12. jan 2009 kl. 21:40 (CET)

Ters har rett. Jeg er en Nord-Odøling! En fra Skarnes kalles en Sør-Odøling. Tom-ass 13. jan 2009 kl. 22:52 (CET)

Også skal man holde seg til det offisiell, ikke det lokalt muntlige. Dette har tekstforfatteren selv påpekt mang en gang. Neitakk 14. jan 2009 kl. 12:44 (CET)

Hva mener du med det? Er sør-odøling mer offisielt enn odøling? Og hvilken tekstforfatter? Ters 14. jan 2009 kl. 13:16 (CET)
Ters har rett, men innbyggerne i Odalskommunene benevner seg vanligvis som odølinger. Uttrykket sør-odøling er et konstruert nyord og ikke det faste begrepet. Jeg tror neppe det finnes noe offisielt for dette så etter min mening bør vi følge det som blir mest brukt. Språkrådet benytter også uttrykket odøling i sine lister over innbyggernavn for dette området i motsetning til andre kommuner med himmelretningen i både innbyggernavnet og kommunenavnet. Siffuor Kuzmuus 20. jan 2009 kl. 23:26 (CET)

Vil det være et kompromiss å skrive: Innbyggernavn: Odøling (sør-odøling)? Det er vel ingen uenighet om at odølinger ofte blir ansett som ett "folk" felles for begge kommunene uten å skille mellom nord og sør slik også for dialekta odøling. Siffuor Kuzmuus 20. jan 2009 kl. 23:40 (CET)

Jeg ser egentlig to muligheter: å bruke sør-odøling eller å si det så enkelt at det ikke finnes noe navn som angir at en person uten tvil kommer fra Sør-Odal. Infoboksen gjelder Sør-Odal kommune, så alle fakta bør holde seg innenfor kommunens grenser. Tilsvarende for Nord-Odal. Jeg er litt usikker på om folk vil forstå hva man mener med parentesbruken. Faktaene som står i en infoboks bør etter min mening være enkle og konkrete. Ting som krever forklaring får holde seg i selve artikkelteksten. Kongsvinger har heller ikke noe innbyggernavn i infoboksen fordi bruken av innbyggernavn virker for meg som et lite virrvarr, sannsynligvis grunnet kommunegrenser som har blitt flyttet og så til slutt fjernet. Odalen har vel det motsatte problemet. Ters 21. jan 2009 kl. 00:11 (CET)
Ja. Tradisjonelt kalles en fra området ved Kongsvinger en vingersokning og en fra Skarnes en odøling, men det forklares vel fra tidene da Odalen var én kommune og Vinger var en egen kommune. Senere har Odalen blitt delt og Vinger blitt slått sammen med Brandval. Jeg synes vel likevel at uttrykket vingersokning fortsatt hører til det gamle Vinger herred og ikke til de nye delene av kommunen, og at de nydanna uttrykka sørodøling og nordodøling ikke har overtatt for uttrykket odøling ennå. Vi får vel la de kommunespesifikke uttrykka få stå inntil videre. Jeg endra i alle fall setningen i artikkelen til å bli; "en innbygger i Odal kalles en odøling," slik at folkebegrepet odøling tydelig kommer fram, med tanke på dets hyppige bruk. Siffuor Kuzmuus 21. jan 2009 kl. 00:48 (CET)
Enig. Problemet var at det her ikke var snakk om personer fra Odalen, men fra Sør-Odal spesifikt. Sør-odølingen Øystein Sunde hadde forresten en vits om nord-odølinger som tyder på at det finnes et slags skille mellom disse to «folkeslagene», men jeg må si at skillet ikke er skikkelig etablert i språket. Tunga har litt problemer med å si sør-odøling og nord-odøling. Angående (Kongs)Vinger: Det er også noe som heter Vingersfolk. Dette er/var folk fra Vinger herred, til forskjell fra folk fra Kongsvinger by. Så har jeg i alle fall blitt fortalt av familiens seniorer. Men uansett så inngår Brandval. Ters 21. jan 2009 kl. 01:36 (CET)
Språkrådet benytter på sine sider om «innbyggjarnamn» formen odøling om folk i Odalen i Hedmark, men nevner ikke sørodøling.
Norsk stadnamnleksikon benytter følgende formulering om kommunen:
  • Sør-Odal [sø:r`oda:ł̣] komm i Hedm. Innb. (sør)odøling. → Odalen.
Siffuor Kuzmuus 26. aug 2010 kl. 22:24 (CEST)
Norsk forkortingsordbok oppgir for kommunen Sør-Odal i fylket Hedmark innbyggerbetegnelsen odøling. Til motsetning oppgir det samme verket for eksempel for Nord-Aurdal innbyggerbetegnelsen nordaurdøl. Dette samsvarer også med min oppfatning av hva folk bruker i kommunen; en person fra kommunen Sør-Odal kalles i hovedsak en odøling. Det behøver etter min meining ikke være en regel at innbyggernavn må følge oppdaterte kommunegrenser. Oppslagsverket sier også at «skiftende kommuneinndelinger og annet gjør at der ikke alltid er samsvar mellom kommunenavn og personbetegnelse». For Kongsvinger vil jeg tilsvarende meine at det ikke fins noen annen innbyggerbetegnelse enn at innbyggere i kommunen enten er vingersokninger eller brandvalsokninger ettersom hvor i kommunen de har tilknytning. Også der er ordboka enig. Siffuor Kuzmuus (diskusjon) 19. jan 2013 kl. 21:56 (CET).
Det skader kanskje ikke å sette sør i parentes, slik Norsk stadnamnleksikon gjorde. (Lurer egentlig på om nordodøling er mer brukt enn sørodøling. Google tyder på det, men én massedistribuert nyhetsartikkel påvirker nok resultatet kraftig.) Hva angår Kongsvinger så var det jo også et skille mellom Kongsvinger og Vinger. Vingersfolk er et mer kjent uttrykk for meg enn både vingersokning og brandvalsokning tilsammen. Ters (diskusjon) 19. jan 2013 kl. 22:26 (CET)
Enig. Jeg setter inn «(sør)» nå. Siffuor Kuzmuus (diskusjon) 20. jan 2013 kl. 15:35 (CET).

Om uttale[rediger kilde]

Det står: «Navnet uttales odarn». Dette er nok riktig lokalt, men ikke i resten av Norge. Bør endres. Kronny 2. mar 2011 kl. 13:11 (CET)

Det som kanskje er viktigst er å få fram hvor man skal legge trykket og slikt, noe jeg reagerer mer på at utenforstående bommer på for lokale navn enn at de ikke bruker tjukk l. Ters 2. mar 2011 kl. 18:59 (CET)
«Odalen» uttales o´daɳ, men jeg er redd folk flest ikke leser tonelagsmarkering eller lydskrift, derav tilnærminga odarn. Jeg ser likevel at det kan tolkes på ulike måter utifra hvor i Norge man er fra. Jeg legger inn tonefallsmarkering og bokstaven for «rn»-lyden. Siffuor Kuzmuus 9. jun 2011 kl. 12:46 (CEST)

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Sør-Odal. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 16. jul. 2017 kl. 18:16 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Sør-Odal. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 10. apr. 2019 kl. 19:44 (CEST)[svar]