Diskusjon:Reptilhold i Norge

Debattavsnitt

Hele dette avsnittet er fjernet fra artikkelen, siden det er drøftende og håpløst formatert. Innholdet er forsåvidt relevant, men det må omformuleres.--Telaneo (Diskusjonsside) 24. aug. 2017 kl. 11:05 (CEST)

0Skjult innhold

Debatt om reptilhold i private hjem i Norge

De ulike partene i debatten

• De som bestemmer
  • Regjeringen
• Hvem er for?
  • Mattilsynet
  • Norsk Herpetologisk Fagforening
  • Norges Zoohandleres Bransjeforening
• Hvem er mot?
  • Dyrevernalliansen
  • Dyrebeskyttelsen

Argumenter

• Argumenter som brukes for legalisering
  • Dyrene som er blitt foreslått å legalisere av Mattilsynet (Positivlisten) er ikke en fare for menneskers helse, eller norsk fauna.
  • Ved å legalisere herptiler vil man få fram de dyrene som allerede holdes i fangenskap, slik at de som har behov for medisinke konsultasjoner får det.
• Argumenter som brukes mot legalisering
  • Norges befolkning ønsker ikke en legalisering av reptilhold. I en undersøkelse fra 2010, svarte 75 % at de ville stille seg «svært negativ» eller «ganske negativ» til at det ble lovlig for deres nærmeste nabo å anskaffe seg reptiler, som slanger og øgler. Kun 8 % stilte seg «svært positiv». Dette argumentet er kontroversielt, mange av de som er for mykning av forbudet mener at dyrebeskyttelsen «bruker» en frykt for slanger i denne undersøkelsen, mens i reatiliteten er mesteparten av de eventuelle lovlige herptilene ugiftige.
  • Det finnes ikke noe offentlig apparat for å håndtere de omfattende problemene vi allerede har i forhold til andre former av dyrehold, slik som hold av katt og kanin. Å legalisere flere dyrearter vil kunne åpne for nye problemområder som verken det offentlige eller private/frivillige har kapasitet, kompetanse eller økonomi til å håndtere.
  • Å ha dyr er ingen menneskerett - første prioritet bør være å sikre at de dyrene som allerede lever i Norge får gode, trygge liv, fremfor å risikere at nye dyr blir utsatt for vanskjøtsel eller mishandling.
  • Reptiler har svært spesifikke krav til miljø, som er vanskelig å tilfredsstille i fangenskap. Vitenskapskomiteen for Mattrygghet (VKM) har konkludert med at risikoen for dårlig velferd hos reptiler i fangenskap er stor.
  • Reptiler er ikke domestiserte, og trives ikke i nærkontakt med mennesker.
  • En legalisering av reptilhold vil ikke få bukt med problemet med smugling, i følge Direktoratet for naturforvaltning. Erfaring fra andre land viser at smugling av ulovlige arter tvert imot kan øke, dersom et antall arter blir tillatt. Dette kan være relatert til en generell økende interesse før stadig sjeldnere arter blant befolkningen som følge av legaliseringen.
  • Hold av reptiler krever også storskala oppdrett av fôrdyr, som mus, rotter, marsvin og kaniner, da en slange kan spise 20-50 fôrdyr per år. Dette vil være svært krevende for myndighetene å kontrollere og føre tilsyn med. Da noen arter er vanskelig å fôre med dødt bytte, forekommer det fôring med levende dyr, som er strengt forbudt. En uformell undersøkelse blant norske reptileiere viste at over halvparten iblant eller alltid fôrer med levende dyr.

Behandling av saken i 2008–2013

I april, 2008 sendte Mattilsynet et brev til Norsk Herpetologisk forening hvor de ber om å få laget en forslagsliste med herptiler de mener vil passe som hobbydyr i Norge. Denne listen mottar mattilsynet i august samme år. Det gjøres en rekke vurderinger i løpet av de neste årene, og tilslutt sender Mattilsynet et utkast til en ny forskrift til Landbruks- og matdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementer for klarering før høring.

Landbruks- og matdepartementet behandlet saken om forbudet skulle opprettholdes, i 2013/04, og kom fram til at det fortsatt vil være forbudt med innførsel og hold av reptiler. «Det er primært dyrevelferdshensynet som gjør at jeg ikke ønsker å legalisere hold av eksotiske krypdyr» sier landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum.

Svein A. Fosså, generalsekretær i NZB skriver på NZB sine sider om viktigheten av å bruke faglige begrunnelser og vurderinger når LMD skal komme fram til en beslutning. Det kommer tydelig fram i hans artikkel "LMD avviser faglige råd, " at han mener at «beslutningen» som ble tatt i starten av 2013 ikke var basert på de anbefalinger mattilsynet, NZB, NHF og miljødirektoratet la til grunn for en liberalisering. Videre skriver han at eventuelle begrensninger til hobbydyrehold ikke burde baseres på motviljen mot at mennesker skal holde dyr i det hele tatt, og at personlige fobier mot reptiler og amfibier ikke er et argument man kan bruke.

Meninger og spørreundersøkelser

I en spørreundersøkelse på nett gjennomført høsten 2013 hvor 433 tilfeldige personer svarte, ble det spurt om reptiler burde bli lovlige å holde i fangenskap for private. 62.82 % av de tilfeldig spurte mente reptiler burde legaliseres..

Nesten alle av de intervjuede veterinærene stilte seg negativt til en lovendring, mens Veterinærforeningen derimot har støttet en liberalisering. Man forutsetter at de først og fremst fremmer et syn som er representativt for medlemmene deres.

Veterinærene i intervjuene mener det er en enorm mengde kunnskap som kreves for å ivareta dyrenes behov. De mener det er lite trolig at behovene blir ivaretatt og at det dermed blir mange dyr som vil lide. De veterinærene som ikke er direkte negativ til en lovendring, understreker viktigheten i at det blir et begrenset utvalg av lovlige reptiler slik at det blir lettere for fagpersoner å sette seg inn i de ulike dyrenes behov, og at man unngår å lovliggjøre dyr som er vanskelig og som er mindre egnet til å ha i fangenskap. De er likevel usikker på om det er godt nok til at det burde bli lovlig med privat hold.

Veterinærene viser også til en del positive sider med lovliggjøring av reptilhold for private i Norge. Blant annet nevnes det at de er fasinerende dyr som mange har en interesse for, og det dyreholdet som allerede er her kommer fram i lyset slik at det kommer under kontroll og dyrevernet blir ivaretatt.

Det nevnes også som argument for legalisering at reptiler er flotte kjæledyr til allergikere.

I rapporten som Matilsynet har utformet, kommer de med anbefalinger om legalisering av ett begrenset antall reptiler. De mener at det kan holdes enkelte arter av reptiler og amfibier som hobbydyr uten at dette skaper velferdsrisiko som er større en det som er tillat av andre arter. Mattilsynet anbefaler at forskriftene bør revideres og moderniseres. De mener at det burde lages en positivliste med arter som er tatt med i rapporten fra Vitenskapskomiteen for Mattrygghet, og som er vurdert egnet ut ifra hensynet til dyrehelse, folkehelse, naturmangfold og dyrevern.

Dyrevernalliansen og Dyrebeskyttelsen Norge arbeider mot en evt. legalisering da de ikke ser gode nok argumenter for det. De er svært opptatt av at de dyrene som allerede er i Norge ivaretas, og ønsker å forebygge et mulig større problem med dyr som ikke tas vare på enn hva som allerede er. Argumentene de bruker viser at de også er opptatt av bruken av levende dyr som pinkys (rotte- kanin- hamsterunger osv) som slangemat, og at dette er noe de er imot.

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Reptilhold i Norge. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20190916165838/http://krypdyr.info/ til http://www.krypdyr.info/

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 18. jun. 2021 kl. 13:20 (CEST)