Diskusjon:Per-Aslak Ertresvåg
Må omarbeides eller slettes[rediger kilde]
"Selv om Ertresvåg regnes som en person med både god bakkekontakt og et avklart forhold til det samfunnet han er en del av, har han hele livet hatt et livssyn som plasserer ham blant de alternativt tenkende." Denne her er helt klart skrevet av ham selv eller noen som står ham nær. Den må omarbeides eller slettes.--Hedonius77 18. jan 2008 kl. 20:58 (CET)
Endret eksterne lenker[rediger kilde]
Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Per-Aslak Ertresvåg. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:
- La til arkivet https://web.archive.org/web/20070928072514/http://www.vernvefsna.com/artikler/ertresvaag.htm til http://www.vernvefsna.com/artikler/ertresvaag.htm
Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 3. aug. 2017 kl. 02:48 (CEST)
Å karakterisere folk som "konspirasjonsteoretikere" er uvitenskapelig[rediger kilde]
Uansett hva man måtte mene om Ertresvåg, er beskjeftigelsen "konspirasjonsteoretiker" langt ifra en nøytral/upolitisk beskrivelse. Jeg har derfor fjernet dette datapunktet, da det umulig kan finnes noen vitenskapelige kriterier for hvilke mennesker som skulle klassifisere objektivt som dette og ikke – i utgangspunktet bør personen selv kunne slutte seg til stikkordslisten under "beskjeftigelser". — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Iskube (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)
- Vel, det er lite tvil om at han driver med konspirasjonsteori, om han er konspirasjonsteoretiker er muligens en annen sak, uansett driver han med det. --Vennlig hilsen Erik d.y. 22. sep. 2018 kl. 23:05 (CEST)
- Jeg er helt for at kritikken mot mannen framgår i artikkelen, men å klassifisere ham som noe under beskjeftigelser er å gjøre krav på tilgang til en sannhet som er avleggs for vår tid. Jeg har lest en av bøkene hans og selv om all informasjonen er vanskelig å tro på, så vil jeg tro at noe av det er sant. Jeg ønsker å forsvare folks rett til å komme med teorier om konspirasjoner, uten å bli stemplet av samfunnet som det ene eller det andre. Den voldsomme trangen til å finne sannhet i vår kontemporære kultur har av enkelte blitt klassifisert som ny-positivisme og ny-rasjonalisme. Jeg er enig, men mener at denne bevegelsen drives framover av folk uten filosofisk kompetanse. At post-modernismen har resultert i et desperat behov for sannhet burde kanskje ikke komme som noen overraskelse, men når dette behovet gir seg utslag i et dogmatisk og ureflektert forhold til virkeligheten, har det gått for langt. Vår tid begår fortidens synder om sannhet, på grunn av gjennomgående lav kunnskap om fortiden og filosofihistorien. --Iskube (diskusjon) 23. sep. 2018 kl. 12:06 (CEST)
- Du sier at du ønsker å «forsvare folks rett til å komme med teorier om konspirasjoner», men samtidig ønsker du ikke at de som bruker muligheten til å «komme med teorier om konspirasjoner» skal bli omtalt som «konspirasjonsteoretikere»? Hva skal de ellers kalles, de som kommer med «teorier om konspirasjoner»? Om det er det man gjør er man jo pr. definisjon en konspirasjonsteoretiker... Mvh 3s (diskusjon) 23. sep. 2018 kl. 12:50 (CEST)
- Nå er det jo ikke slik at språket kun har semantisk betydning. Jeg skulle gjerne tatt dette ordet tilbake, men så lenge det benyttes i kulturen som et synonym for tulling/kvakksalver/upålitelig, så har ordet ingenting i et oppslagsverk å gjøre. Den dagen ordet blir mer nøytralt, om det noen gang skulle skje, så kan vi snakke om det. --Iskube (diskusjon) 23. sep. 2018 kl. 14:43 (CEST)
- Du sier at du ønsker å «forsvare folks rett til å komme med teorier om konspirasjoner», men samtidig ønsker du ikke at de som bruker muligheten til å «komme med teorier om konspirasjoner» skal bli omtalt som «konspirasjonsteoretikere»? Hva skal de ellers kalles, de som kommer med «teorier om konspirasjoner»? Om det er det man gjør er man jo pr. definisjon en konspirasjonsteoretiker... Mvh 3s (diskusjon) 23. sep. 2018 kl. 12:50 (CEST)
- Jeg er helt for at kritikken mot mannen framgår i artikkelen, men å klassifisere ham som noe under beskjeftigelser er å gjøre krav på tilgang til en sannhet som er avleggs for vår tid. Jeg har lest en av bøkene hans og selv om all informasjonen er vanskelig å tro på, så vil jeg tro at noe av det er sant. Jeg ønsker å forsvare folks rett til å komme med teorier om konspirasjoner, uten å bli stemplet av samfunnet som det ene eller det andre. Den voldsomme trangen til å finne sannhet i vår kontemporære kultur har av enkelte blitt klassifisert som ny-positivisme og ny-rasjonalisme. Jeg er enig, men mener at denne bevegelsen drives framover av folk uten filosofisk kompetanse. At post-modernismen har resultert i et desperat behov for sannhet burde kanskje ikke komme som noen overraskelse, men når dette behovet gir seg utslag i et dogmatisk og ureflektert forhold til virkeligheten, har det gått for langt. Vår tid begår fortidens synder om sannhet, på grunn av gjennomgående lav kunnskap om fortiden og filosofihistorien. --Iskube (diskusjon) 23. sep. 2018 kl. 12:06 (CEST)
Det er bred enighet om at Ertresvågs bøker består av eller bygger på konspirasjonsteorier. Ihht formelen «komme med teorier om konspirasjoner» = «konspirasjonsteoretiker» er han en konspirasjonsteoretiker. Men å kalle det et yrke eller beskjeftigelse er litt upresist, uansett er det dette han er kjent for, så det bør komme tydelig frem. Vi hadde en lignende diskusjon om betegnelsen pseudovitenskap (Diskusjon:Pseudovitenskap) som noen mener er nedsettende. Men slik er Wikipedia: Vi presenterer fakta uten omsvøp, slik det fremgår av kildene. At «konspirasjonsteori/konspirasjonsteoretiker» blir assosiert med «tulling/kvakksalver/upålitelig» skal ikke hindre oss i bruke betegnelsene. Vennlig hilsen Erik d.y. 23. sep. 2018 kl. 14:57 (CEST)
- Ertresvåg er vel et navn som er relativt lite kjent (i motsetning til eksempelvis Breivik (Fjotolf)). At et knippe norske journalister er av samme mening som deg er et relativt dårlig argument for å benytte det her (argumentum ad populum). Å diskvalifisere fyren kategorisk (a priori) er det ikke grunnlag for, noe som er konsekvensen av å sette dette opp som beskjeftigelse. At du påberoper deg "fakta" uten å underbygge det får stå for din egen regning. Jeg har allerede poengtert hvorfor ordet ikke hører hjemme i et faktabasert oppslagsverk, i alle fall ikke i dette tilfellet. --Iskube (diskusjon) 23. sep. 2018 kl. 16:02 (CEST)
- Jeg har ingen oppfatning om Ertresvågs publikasjoner, men jeg gjengir det som fremgår av kildene. I Wikipedia er det som fremgår av seriøse kilder fakta. Jeg henviser altså ikke til norske journalister, men til blant andre Asbjørn Dyrendal som er professor ved NTNU og ekspert på området. John Færseth har også studert fenomenet grundig og begge er oppgitt tydelig med navn i artikkelen. Trond Nordby har også dissekert Ertresvågs resonnementer. Ertresvåg er såpass aktiv og har gitt ut mange bøker de siste årene så det kan det virke som dette er hans hovedbeskjeftigelse, men vi kan naturligvis være greie å bruke den nøytrale betegnelsen «forfatter»--Vennlig hilsen Erik d.y. 23. sep. 2018 kl. 16:42 (CEST)
- Av dem du oppgir er det kun Trond Nordby som har formell kompetanse til å evaluere Ertresvåg. Det blir litt lite å basere "fakta" på. At folk er uenige med ham fremgår jo mer enn nok i artikkelen som den står.--Iskube (diskusjon) 23. sep. 2018 kl. 17:23 (CEST)
- Nei, seriøst, Dyrendahl har jo dette som en av sine spesialiteter. Vennlig hilsen Erik d.y. 23. sep. 2018 kl. 18:10 (CEST)
- Erik d.y. har vist til gode kilder for å bruke betegnelsen. Vi kan ikke slutte å bruke ord selv om ordet "benyttes i kulturen som et synonym for tulling/kvakksalver/upålitelig", all den tid det faktisk er et ord som gir en konkret og spesifik beskrivelse. Mvh 3s (diskusjon) 24. sep. 2018 kl. 08:59 (CEST)
- Et ord betyr det folk bruker det som. Når ordet heller ikke har noen ordbokdefinisjon, er dette det eneste vi har å forholde oss til. De fleste som benytter dette ordet benytter det for å stemple folk som gale, så de kan diskvalifisere alt de har gjort. Dette er en uvitenskapelig og slurvete måte å forholde seg til virkeligheten på. Mange av verdens storheter, har hatt svin på skogen. Ikke at jeg mener at Ertresvåg er en storhet av internasjonalt format, men med den type holdninger som fremvises her, så fungerer det effektivt som å diskvalifisere folks person basert på at de har påstått noe feil en, eller to eller ti ganger. Hadde man fremvist samme mentalitet mot vanlige journalister så ville vel få av dem fått fortsette i jobbene sine, men fordi Ertresvågs feil er så spekulative, så kan man fråtse i latterliggjørelse og føle seg smart selv. Denne type lettvint omgang med virkeligheten og mennesker hører hjemme i kommentartråder, ikke i et oppslagsverk --Iskube (diskusjon) 25. sep. 2018 kl. 17:55 (CEST)
- Jeg tror denne diskusjonen går i ring. Vi tar ikke stilling til personen og heller ikke om konspirasjonsteoretiker er en feil eller en stygg betegnelse, vi bare gjengir det pålitelige kilder sier. Her har altså flere eksperter hver for seg kommet med samme vurdering av hans publikasjoner. Vennlig hilsen Erik d.y. 25. sep. 2018 kl. 18:06 (CEST)
- Å ta stilling til meningsinnholdet i ord man bruker kan være en fordel når man skal skrive oppslagsverk. --Iskube (diskusjon) 25. sep. 2018 kl. 19:34 (CEST)
- I en artikkel fra aftenposten datert 3. sep. 2013 (1), uttaler Per-Aslak Ertresvåg følgende: «Jeg er absolutt ingen teoretiker. Det jeg skriver om, kan belegges med fakta, sier 81-åringen, som tidligere var journalist i Inter Press Service og VG». Spørsmålet er om Wikipedia skal respektere hans ønske om å ikke bli kalt konspirasjonsteoretiker. Samtidig som at han blir omtalt som konspirasjonsteoretiker av opptil flere medier (2,1, 3). Dilemma. - Premeditated (diskusjon) 25. sep. 2018 kl. 19:48 (CEST)
- Wikipedia har et til tider latterlig naivt forhold til kilder, det har jeg vært ute for før. Men å godta at man ikke vet noe er vanskelig, jeg skjønner det. Det er mye lettere å forholde seg til tilværelsen når alt er kildebelagt og "sikkert". --Iskube (diskusjon) 26. sep. 2018 kl. 00:15 (CEST)
- I en artikkel fra aftenposten datert 3. sep. 2013 (1), uttaler Per-Aslak Ertresvåg følgende: «Jeg er absolutt ingen teoretiker. Det jeg skriver om, kan belegges med fakta, sier 81-åringen, som tidligere var journalist i Inter Press Service og VG». Spørsmålet er om Wikipedia skal respektere hans ønske om å ikke bli kalt konspirasjonsteoretiker. Samtidig som at han blir omtalt som konspirasjonsteoretiker av opptil flere medier (2,1, 3). Dilemma. - Premeditated (diskusjon) 25. sep. 2018 kl. 19:48 (CEST)
- Å ta stilling til meningsinnholdet i ord man bruker kan være en fordel når man skal skrive oppslagsverk. --Iskube (diskusjon) 25. sep. 2018 kl. 19:34 (CEST)
- Jeg tror denne diskusjonen går i ring. Vi tar ikke stilling til personen og heller ikke om konspirasjonsteoretiker er en feil eller en stygg betegnelse, vi bare gjengir det pålitelige kilder sier. Her har altså flere eksperter hver for seg kommet med samme vurdering av hans publikasjoner. Vennlig hilsen Erik d.y. 25. sep. 2018 kl. 18:06 (CEST)
- Et ord betyr det folk bruker det som. Når ordet heller ikke har noen ordbokdefinisjon, er dette det eneste vi har å forholde oss til. De fleste som benytter dette ordet benytter det for å stemple folk som gale, så de kan diskvalifisere alt de har gjort. Dette er en uvitenskapelig og slurvete måte å forholde seg til virkeligheten på. Mange av verdens storheter, har hatt svin på skogen. Ikke at jeg mener at Ertresvåg er en storhet av internasjonalt format, men med den type holdninger som fremvises her, så fungerer det effektivt som å diskvalifisere folks person basert på at de har påstått noe feil en, eller to eller ti ganger. Hadde man fremvist samme mentalitet mot vanlige journalister så ville vel få av dem fått fortsette i jobbene sine, men fordi Ertresvågs feil er så spekulative, så kan man fråtse i latterliggjørelse og føle seg smart selv. Denne type lettvint omgang med virkeligheten og mennesker hører hjemme i kommentartråder, ikke i et oppslagsverk --Iskube (diskusjon) 25. sep. 2018 kl. 17:55 (CEST)
- Erik d.y. har vist til gode kilder for å bruke betegnelsen. Vi kan ikke slutte å bruke ord selv om ordet "benyttes i kulturen som et synonym for tulling/kvakksalver/upålitelig", all den tid det faktisk er et ord som gir en konkret og spesifik beskrivelse. Mvh 3s (diskusjon) 24. sep. 2018 kl. 08:59 (CEST)
- Nei, seriøst, Dyrendahl har jo dette som en av sine spesialiteter. Vennlig hilsen Erik d.y. 23. sep. 2018 kl. 18:10 (CEST)
- Av dem du oppgir er det kun Trond Nordby som har formell kompetanse til å evaluere Ertresvåg. Det blir litt lite å basere "fakta" på. At folk er uenige med ham fremgår jo mer enn nok i artikkelen som den står.--Iskube (diskusjon) 23. sep. 2018 kl. 17:23 (CEST)
- Jeg har ingen oppfatning om Ertresvågs publikasjoner, men jeg gjengir det som fremgår av kildene. I Wikipedia er det som fremgår av seriøse kilder fakta. Jeg henviser altså ikke til norske journalister, men til blant andre Asbjørn Dyrendal som er professor ved NTNU og ekspert på området. John Færseth har også studert fenomenet grundig og begge er oppgitt tydelig med navn i artikkelen. Trond Nordby har også dissekert Ertresvågs resonnementer. Ertresvåg er såpass aktiv og har gitt ut mange bøker de siste årene så det kan det virke som dette er hans hovedbeskjeftigelse, men vi kan naturligvis være greie å bruke den nøytrale betegnelsen «forfatter»--Vennlig hilsen Erik d.y. 23. sep. 2018 kl. 16:42 (CEST)
Presentasjonen er ganske snill. Det står «er en norsk sakprosaforfatter og pensjonert journalist», han blir ikke presentert som «konspirasjonsteoretiker» (selv om det er godt belegg) bare som «vaksinemotstander». Derimot står det i teksten at han driver med konspirasjonsteorier, det er ikke en karakteristikk av personen men av publikasjonene. Vennlig hilsen Erik d.y. 25. sep. 2018 kl. 20:33 (CEST)
- Målet mitt med denne debatten har hele tiden vært å ta avstand fra å benytte ordet konspirasjonsteoretiker under "beskjeftigelser", om vi er enige om dette, så er jeg fornøyd. Forsåvidt gjelder selvsagt de samme tingene for "vaksinemotstander", men jeg har begrenset med tid til å diskutere med middelmådigheter. --Iskube (diskusjon) 26. sep. 2018 kl. 00:12 (CEST)
- Så du vil altså fjerne alle ord som du mener har en negativ klang, selv om du er enig i at ordene i og for seg er riktige? Dette får meg til å tenke på "newspeak" 3s (diskusjon) 26. sep. 2018 kl. 08:44 (CEST)
- WPs regler sier forsåvidt at de første linjene av artikkelen skal angi beskjeftigelse/yrke og dernest hvorfor personen er kjent, for Ertresvåg kommer dette et stykke ned i artikkelen. Vennlig hilsen Erik d.y. 26. sep. 2018 kl. 08:54 (CEST)
- Så du vil altså fjerne alle ord som du mener har en negativ klang, selv om du er enig i at ordene i og for seg er riktige? Dette får meg til å tenke på "newspeak" 3s (diskusjon) 26. sep. 2018 kl. 08:44 (CEST)
- 3s, det var en søt liten stråmann du kom med der. Jeg er selvsagt ikke enig i at Ertresvåg kan karakteriseres som "konspirasjonsteoretiker" (eller at han "er" det). Men om du er på jakt etter newspeak, så er du på riktig sted, her på wikipedia er det mye å ta av. --Iskube (diskusjon) 11. aug. 2019 kl. 04:19 (CEST)