Diskusjon:Ohms lov

Sideinnholdet støttes ikke på andre språk.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kommentar til tidligere utgaver av artikkelen[rediger kilde]

Artikkelen er omskrevet, det nedenforstående er kommentarer til den tidligere utgaven av artikkelen. KjellElec

Den refererte ligningen U=R*I er kun en omskriving av definisjonen av resistans, R=U/I. Ohms lov sier at Resistansen i metalliske motstander er konstant under visse forutsetninger som f.eks konstant temperatur.

Dessverre er denne feilen meget utbredt, også i blandt lærebøker rundt omkring i Norge. se diskusjon http://www.nt.ntnu.no/users/ystenes/sproyt/ohm.htm mvh Yngve Hafting

Godt poeng og nytting lenk (men skremmende mye misforståelser. Man diskuterer om V=RI er sant når R er variabel uten å bry seg om det heter ohms lov eller ikke). Her trengs det tydligvis opprydning. "Ohms lov er de formler som angir sammenhengen mellem elektrisk strøm (I), elektrisk spenning (U)" er ikke riktig. Ohms lov sier at spenning er proporsjonal med strøm. Det denne artikkelen beskriver er defensisjon av impedans ikke ohms lov (Definisjonen av impedans i lenken er forøvrig heller ikke helt riktig. Den er for snever). --Jivestgarden 27. jul 2006 kl.18:54 (UTC)

Skriving av formler[rediger kilde]

Siden innhold ekstremt mange versjoner av samme formler, som jeg fjernet. Noen komentarer om bruk av formler:

  • Ikke skriv samme formler flere ganger, med mindre det finnes en god grunn. Husk at U=RI, U/I=R er eksakt samme formel!
  • Ikke skriv enheter etter formler. Dette er ikke vanlig annet enn i lærebøker som terper på SI-systemet. Formlene U=RI gjelder uavhengig av hvilket målesystem som brukes, f.eks. kan I måles i A, mA, osb.
  • Derimot kan denne diskusjonsiden brukes til eksempler, alternative formuleringer og annet som ikke passer inn i selve artikkelen.

--Jivestgarden 23. mar 2007 kl. 20:45 (CET)

Endring av ingressen den 8 desember 2016[rediger kilde]

Hei KjellElec, ser at du har endret ingressen en del, men synes dette ble litt vel komplisert så tidlig i artikkelen. Noe vi diskuterer mye i forbindelser med artikler er lengden av ingressen, og hva som er så essensielt at det må med i den. Det som stod først gikk inn på grunnlegende ting:

«Kretselementet motstand som brukes mye i elektriske og elektroniske kretser, også kalt en resistor, er et element laget for å ha en konstant R for alle tillatte påtrykte spenninger. Ohms lov er gyldig når R er konstant for konstant temperatur, uansett størrelsen av spenningen. Hvis R i et element i en krets derimot varierer, for eksempel med strømmen, kalles det ikke-Ohmsk motstand eller ikke-lineært kretselement. Et eksempel på dette er halvledere, lysbuer og ledende væsker, som endrer motstandsverdien sin i forhold til påtrykt spenning. Formelen definerer uansett en motstandsverdi i alle tilfeller, også når motstanden ikke har konstant verdi ved variasjon av strøm og spenning, altså ikke følger Ohms lov.»

som ble erstattet med:

«Begrepet "Ohms lov" har med tiden oppnådd å få to litt forskjellige betydninger, og disse kan lett føre til forvirringer.

1. Den ene betydningen er hva Ohm faktisk sa i sin avhandling, og som gjengitt i ingressen over. Det er at verdien til R forblir en konstant hvis påtrykt U forandres. Det betyr at resulterende strøm I følger U, altså at de er proposjonale. To tilleggsbetingelser var her at motstanden R er metallisk, og at dens temperatur blir holdt konstant. Da er R alltid en konstant. Dette gjelder også hvis det er en strøm I som blir påtrykt, og U blir resultatet; U følger da I proposjonalt.
2. Den andre betydningen er at selve formelen over blir kalt "Ohms lov". Her er det ikke satt noen betingelser for en konstant verdi av R ved variasjon av U eller I. Formelen er alltid gyldig i elektrisitetslæren, uansett temperaturer eller materialet som R er laget av. I praksis betyr dette at U og I kan måles og den aktuelle verdien for R beregnes. Senere kan et ohmmeter brukes til å måle verdien for R og vil kunne angi en helt annen verdi enn tidligere, siden det første påtrykket ikke er likt påtrykket som Ohmmeteret gir til komponenten ved målingen.

1 og 2 har ført til definisjoner av selve motstandstypen. Hvis R holder seg konstant for alle påtrykk, kalles den en ohmsk eller linjær motstand, og hvis verdien av R varierer med påtrykket kalles motstanden ikke-ohmsk, eller ulinjær. Motstander som komponenter i elektronikk er linjære, mens eksempelvis halvledere ikke er det. Det faktum at hvert ohmmeter kan måle forskjellige verdier av R gjør at R-verdien alltid er den ukjente og blir den beregnede verdien av U- og I-målinger.»

Dette ble litt mye i ingressen, spesielt fordi disse forholdene er behandlet lenger ned i artikkelen. Jeg forstår hva som menes med setningen: «Senere kan et ohmmeter brukes til å måle verdien for R og vil kunne angi en helt annen verdi enn tidligere, siden det første påtrykket ikke er likt påtrykket som Ohmmeteret gir til komponenten ved målingen.», men jeg måtte lese avsnittet mange ganger og se på artikkelen i snl.no som forklarer hvordan et ohmmeter virker. Dette tror jeg blir vanskelig for en som for første gang skal lese om Ohms lov. Her må en faktisk skjønne hvordan et ohmmeter virker for å forstå sammenhengen.

En annen vanskelig setningen er denne: «Det faktum at hvert ohmmeter kan måle forskjellige verdier av R gjør at R-verdien alltid er den ukjente og blir den beregnede verdien av U- og I-målinger.» Jeg er med på at dette er riktig fordi forskjellige ohmmetre kan påtrykke det ukjente elementet som skal måles forskjellig strøm, men dette tror jeg blir veldig vanskelig for folk uten elektroutdannelse å forstå. Mange andre wikipedianerne her vil lure på; hvor er referansen til en så spesiell påstand? Mange vil tenke: Forskjellige instrumenter må da angi same motstand, hva har en ellers måleinstrumenter for? Bruker:Phidus, kunne du sett litt på dette? Hilsen --Frankemann (diskusjon) 11. des. 2016 kl. 11:04 (CET)[svar]

Hei Frankemann, jeg synes heller ikke mye om finurlighetene rundt disse to versjonene av Ohms lov. Vil sannsynligvis bare skape forvirring, og kan evt. bli tatt inn i en senere diskusjon om bruk og gyldighetsområde av loven. Ohms lov er jo ingen fundamental naturlov, bare et utledet resultat riktig under spesielle forhold. Viktigere synes jeg at noen (du?) kan rette opp litt på notasjonen som brukes. Der er det mange konvensjoner, men i en artikkel bør samme notasjon helst benyttes i alle seksjonene. Jeg tenker her spesielt på bruk av fete typer for komplekse fasevektorer, noe som jeg personlig ikke er så begeistret for. I seksjonen om Drudes lov, har jeg rettet opp noen småfeil/formuleringer samt e for e og lignende. Er også vant med at på norsk skriver vi lineær, og ikke linjær. Eller? Phidus (diskusjon) 11. des. 2016 kl. 12:32 (CET)[svar]
Hei Phidus, ja selvsagt enig i at samme notasjon må brukes gjennom hele artikkelen. Fetet typer for fasevektorer, tja, da blir vel problemet at de forveksles med feltvektorer? Har du forslag til annen notasjon for fasevektorene da? Du har selvsagt helt rett når det gjelder ordet lineær, rettskriving er ikke min sterkest side, men jeg arbeider med saken. Imidlertid var det KjellElecs tekst som hadde denne ordfeilen denne gangen. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 11. des. 2016 kl. 20:14 (CET)[svar]
Det ble ingen diskusjon på denne siden om endringene, derfor har jeg stilt tilbake artikkelen slik som den var i begynnelsen av desember 2016. Har også forsøkt å rette opp notasjonen slik at den nå forhåpentligvis er enhetlig. Phidus må gjerne se gjennom og rette opp i formelen om det skulle være noe mer. Håper at videre diskusjoner om innholdet kan tas her på diskusjonssiden, slik som vi ellers har god erfaring med. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 7. apr. 2017 kl. 20:19 (CEST)[svar]

Hei Frankemann, jeg er veldig glad for at du også nå benytter fete typer for vektorer! Artikkelen ser bra ut, og jeg er bare funnet et par småting å rette opp. For det første i den historiske delen om oppdagelsen av loven, er størrelsen a den ytre spenningen og ikke bare en størrelse som varierer med temperaturen. Videre har jeg gitt en riktig definisjon av generell impedans. Om denne skal skrives med fet eller normal font, synes du ikke å ha blitt enig med deg selv da du benytter begge deler. Jeg har valgt å bruke normal font. På samme måte er jeg ikke spesielt begeistret med fete typer for fasevektorer, men det har jeg latt stå. Godt mulig at det er fornuftig! Phidus (diskusjon) 8. apr. 2017 kl. 15:49 (CEST)[svar]

Takk Phidus for at du fikser og ordner! Bare en liten ting om definisjonen av impedans: «Ohms lov får med innføring av begrepet impedans, som har med frekvensavhengige effekter i vekselstrømskretser å gjøre, også gyldighet i kretsanalyser av denne typen.» Jeg mener at for nesten alle fenomener er ordet effekt/effekter greit å benytte, men i elektroteknikken er problemet at dette kan blandes sammen med begrepet energi omsatt per tidsenhet, altså Elektrisk effekt. Foreslår at effekt i setningen over erstattes med ordet «fenomen». Hilsen --Frankemann (diskusjon) 8. apr. 2017 kl. 16:27 (CEST)[svar]
Ja, det har jeg ikke noe imot! :-) Phidus (diskusjon) 9. apr. 2017 kl. 11:26 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Ohms lov. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 14. jul. 2017 kl. 20:13 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Ohms lov. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 18. jul. 2018 kl. 13:29 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Ohms lov. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 4. jan. 2022 kl. 15:10 (CET)[svar]