Diskusjon:Media

Årsaken til at jeg har endret på deffinisjonen av massemedier er grunnet at jeg har utvidet artikkelen media.

Media er kanler for kommunikasjon innenfor et samfunn og mellom samfunn. Massemedier er er medier med mulighet til å nå ut til store masser. Dvs massemedier er en type media. Slik blir dette helt feil og om det skal foregå noen fletting burde massemedier flettes med Media, ikke motsatt.

Mange bruker disse ordene om hverandre, wikipedia burde vise forskjellen.

Jeg foreslår å endre tilbake deffenisjonen på massemedier til og beholde de to artikklene.

Massemedier, er medier som gjennom sine kommunikasjonskanaler kan nå nesten alle i et samfunn

Det som kjennetegner massemedier er at det er media som har muligheter for å nå mange. Det som kjennetegner massekommunikasjon er at det kan spre info til mange. Det en bi effekt av at det kan nå mange som gjøre at det når mange. Om du skjønner.--Petter Hansen 10. jan 2007 kl. 01:12 (CET)

Jeg er både enig og uenig. For det første er «media» opprinnelig bare den bestemte flertallsformen av et medium. Media er altså det samme som «mediene». Ordet «medium» har forskjellige betydninger på norsk (sjekk disse ordbøkene: Søk etter medium i Bokmålsordboka og Nynorskordboka eller i Det Norske Akademis ordbok  ). Slik du definerer media, hører dette inn under oppslagsordet medium. På norsk brukes imidlertid «media» stadig oftere med betydningen «(de vanlige) massemediene» (sjekk ordbøkene på nytt: Søk etter media i Bokmålsordboka og Nynorskordboka eller i Det Norske Akademis ordbok  ). Se også Språkrådets korte svar om ordet medium. Språkrådet skriver for øvrig i en tidligere artikkel:

Enhver form for språkbruk: skriftspråk, talespråk, bildespråk og kroppsspråk, er et medium for tanker og følelser. Men i praksis er "mediespråk" knyttet til det de fleste kaller "media", mange uten å være klar over at det er bestemt form flertall av medium og altså lik mediene. Det betyr aviser, blad og "etermediene", et ord fra midt på 1960-tallet, ofte tilskrevet den svenske lingvisten Sture (...)

Så du har rett i at mange bruker disse begrepene litt feil. Wikipedia bør imidlertid følge vanlig rettskriving og bruk som forklart i ordbøkene. Ellers tilbakestilte jeg dine formuleringer fordi forrige skribent uttrykte seg noe klarere i innledninga. Massekommunikasjon er for øvrig selve informasjonsutvekslingen og altså ikke det samme som massemedier, som er kommunikasjonskanalene eller -midlene. Les også hva ordbøkene sier om ordene «massemedium“ (Søk etter massemedium i Bokmålsordboka og Nynorskordboka eller i Det Norske Akademis ordbok  ) og «medial» (Søk etter medial i Bokmålsordboka og Nynorskordboka eller i Det Norske Akademis ordbok  ). Norsk riksmålsordbok skriver forresten at uttrykket «et massemedia» er en «uheldig» form av «et massemedium». Der står det også at «en media» («mediæ» i flertall)

forekommer i latinske uttrykk som «litterae mediae», det vil si «mellembokstaver» (i språkvitenskapen).

Ja, ja. Jeg beklager hvis jeg her virker bedrevitende og lærermesteraktig. Det er ikke meninga. Det er flott at du bidrar, men jeg tror altså du misforstår litt og gjør ting vanskeligere enn de er, når du tolker media («mediene») og massemedier som du gjør. Ja, hvis jeg har forstått deg rett, da. ;-) Wolfmann 10. jan 2007 kl. 02:17 (CET)

PS. Slik du forklarer forskjellen på «massemedier» og «media» i artikkelen media tror jeg altså du, som mange andre, blander ordet «media» med «medier». Din distinksjon kan vi fange opp i ei linje i artikkelen massemedier. Der kan det for eksempel sies slik: Vanligvis brukes den bestemte flertallsformen media ensbetydende med massemediene presse, radio, tv, film og internett. «Media», feilaktig brukt istedenfor det riktigere «medier», altså den ubestemte flertallsformen av medium, kan imidlertid også omfatte cder og bøker og kommunikasjonskanaler som ikke når mange samtidig, for eksempel post og telefoni. DS

En liten presisering: Petter Hansens forklaring under media bør altså flyttes til medium (som jo har flere betydninger). Der kan det for eksempel stå: Medium kan også være et middel som noe blir spredt igjennom, for eksempel brev, bøker og cder, men også i uttrykk som «sangen er det mediet han uttrykker seg igjennom». Ordet brukes i denne betydningen ofte i flertallsformen medier og i sammenssetninger som audiovisuelle medier, etermedier og massemedier, det vil si aviser, radio, TV og liknende. Wolfmann 10. jan 2007 kl. 11:58 (CET)

Dette er ikke noe jeg videre orker å legge ut om men wikipedias deffinisjon må ikke styres av hvordan bokmålordboka gjør det. Du vet jeg henter kunnskapen fra fagbøker innen området? --Petter Hansen 10. jan 2007 kl. 22:51 (CET)

Slike begrunnelser har jeg vært borti før. Wikipedia bør følge vanlig bruk av ordet, ikke enkeltbrukeres egne tolkninger, men vi må selvføleglig samtidig forklare og redegjøre for faguttrykk og eventuell annen bruk. Problemet her er å gjøre det så klart og entydig som mulig. Det er en halvstor jobb, men bør ikke være umulig. Jeg foreslår at artikkelen medium bygges ut med litt grundigere forklaringer. Men den kan fremdeles først og fremst være en peker til massemedium, medium (spiritisme) osv. Oppslagsordet media bør viderekobles til medium der media kan forklares kort under det punktet som nettopp handler om medium i betydningen «middel som noe blir spredt gjennom» til forskjell fra det litt snevrere massemedium (se over). Hvis du er god til å formulere deg kort og klart med ryddige referanser og eksempler, skulle dette være en jobb for deg. Det er lett å misforstå og blande for andre. Wolfmann 11. jan 2007 kl. 11:51 (CET)

Engelsk wp har en artikkel om media http://en.wikipedia.org/wiki/Media og en pekeside på medium http://en.wikipedia.org/wiki/Medium. Det er mulig vi kunne ha en lignede løsning. Jeg har også støtt på media flertall medier i faglitteratur på Norsk f. eks i Jostein Gripsruds bok Mediekultur, Mediesamfunn. --Nina 11. jan 2007 kl. 14:05 (CET)

Dette er ikke så vanskelig, men det kom noen innspill som måtte avklares med grundig dokumentasjon. En pekerside for medium finnes allerede. Noen (jeg) kan selvfølgelig bygge den ut litt. Direkte oversettelser fra engelsk er ofte et feilspor fordi språkene og begrepsbruken tross alt er forskjellig. Det er det ofte bedre å søke svar og løsninger i dansk, svensk og til og med tysk, for ikke å si nynorsk, enn i engelsk. «Et media» er ikke uvanlig, men litt feil reint språklig. Men Jostein Gripsrud skriver kanskje «en media»? Wolfmann 11. jan 2007 kl. 14:23 (CET)

Mitt poeng er at ordet media er brukt på norsk f. eks. her og ofte med litt videre betydning enn massemedier og jeg syns ikke at sidene skal flettes. Det kommer nye ord og bøyninger inn i Norsk hele tiden og en kan mislike det. I dette tilfellet har Media en helt spesiell betydning som er definert i faglitteratur som er kilde til artikkelen. Jeg håper også at forfatteren vil utvide den. --Nina 11. jan 2007 kl. 15:07 (CET)

Jeg skjønner hva dere mener. Media har mange betydninger, det kan bety massemedium, men også det mer generelle «moderne medier» og kommunikasjonsmidler, inkudert massemedier. Jeg synes denne bruken av ordet media kan forklares under oppslagsordet medium. Men dette kan selvfølgelig også forklares enkelt under oppslagsordet media. Hele poenget er vel at teksten og forklaringene under media ikke var spesielt klar, og at jeg følte behov for å undersøke ordet grundigere. Nå har vi nok til å lage riktige, dekkende og likevel enkle definisjoner både for begrepet massemedium, media og medium. Fyllestgjørende artikler formulert klart er ofte mangelvare på wikipedia. Wolfmann 11. jan 2007 kl. 18:48 (CET)