Diskusjon:Kristningen av Norge

Sideinnholdet støttes ikke på andre språk.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Artikkelformen[rediger kilde]

Det kan være lurt å støtte seg mest mulig på kilder i teksten, gjerne også kilder som kan nås på nettet, da det vil bli reist spørsmål ved alt som strider mot den rådende skoleverksoppfatningen om at "kristningen skjedde med sverd". Ikke minst bør det gjøres litteratursøk mot forskningsarbeider av betydning. — Jeblad 21. jul 2009 kl. 00:55 (CEST)

Påstand om kontroversiell intro[rediger kilde]

Det er fjernet en god del stoff fra innledningen. [1] Denne fjerningen er merket med at introen er kontroversiell, men det er noe uklart hva som er kontroversielt. At Norden har vært under påvirkning av kristendom på et tidlig tidspunkt er relativt udiskutabelt, det er også kjent fra arkeologiske utgravninger at det på et relativt tidlig tidspunkt har dukket opp kristne gravskikker. Det eneste som er relativt åpent er omfanget denne tidlige påvirkningen fikk i Norge. — Jeblad 11. aug 2009 kl. 22:33 (CEST)

John, hvorfor bruker du passivformen «det er fjernet» når du tar opp slike spørsmål? Det er fullt mulig å adressere spørsmålet til en enkelt: meg. Jeg fjernet introen fordi den var
  1. kildeløs
  2. i vi-form
  3. spekulerende-reflekterende-resonnerende i formen
  4. løsrevet fra, og ulik, teksten forøvrig mht faglig presisjon
Det eneste problematiske var vel kanskje at jeg brukte uttrykket «kontroversiell» - det kan jeg innrømme; jeg kunne heller ha brukt formuleringen «sjangerfremmed» eller «uencyklopedisk». Mvh --MHaugen 11. aug 2009 kl. 23:11 (CEST)
Vi har ikke eierskap på bidrag, og for å være ærlig så interesserer det meg overhodet ikke om det er du eller noen annen som har skrevet, eller fjernet, stoff fra artikkelen. Det er kjent at det i en del miljøer er relativt sterk motstand mot å akseptere at det var en sterk og omfattende kulturutveksling i «Norge» forut for det som er omtalt som kristningen, men at denne oppfatningen skal få dominere artikkelen ser jeg ingen grunn til. At feiloppfatninger kalles «faglig presisjon» er med all respekt, noe som burde merkes {{trenger referanse}}. — Jeblad 17. nov 2009 kl. 04:37 (CET)

Faktafeil[rediger kilde]

Artikkelen har nå innhold som ikke stemmer med arkeologiske funn. [2] — Jeblad 17. nov 2009 kl. 04:41 (CET)

{{nøyaktighet}} er flyttet til seksjonen du viser til - hvilke «arkelogiske funn» tenkte du på? Finn Rindahl 20. nov 2010 kl. 16:53 (CET)

Logisk brist[rediger kilde]

Setningen "Det er ikke sikkert når kristningen av Norge begynte, men det har nok vært kontakt med kristne fra tidlig i jernalderen og frem til vikingtiden." faller på sin egen urimelighet siden jernalderen regnes fra 500 år f.kr, altså før kristus. Hvordan kan da Norge ha hatt kontakt med kristendommen fra tidlig jernalder?— Dette usignerte innlegget ble skrevet av Stormy967 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Enig. Det som står i teksten vil tilsi at det kan endres til "Yngre jernalder" eller "Merovingertiden".Se Jernalderen i Norge for denne inndelingen. Mvh 3s (diskusjon) 2. mar. 2017 kl. 12:56 (CET)[svar]


En historiografisk innfallsvinkel[rediger kilde]

Jeg skulle ønske at hele artikkelen ble omskrevet med utgangspunkt i en historiografisk bevissthet. "Tradisjonelt knytter historieskrivningen i Norge tre sentrale konger til kristningen av Norge, Kong Håkon den Gode, Kong Olav den Første, Kong Olav den Hellige". I hvilken grad tidligere lag av kristenheten har hatt tilstedeværelse, har vært til stede, vært praktisert etter spesifikt kristne kulters arrangement, eller gjennom påvirkning av allerede eksisterende kultiske praksiser vet vi forbløffende lite om. Den konvensjonelt sett lutherske lesningen av kristningshistorien tar i forbausende stor grad fremdeles utgangspunkt i det romerskkatolske narrativet. I det perspektivet framstår Sankt Ansgar som Nordens apostel.

En videre er det interessant å følge historieskrivningen lenger tilbake. Det Danske Kongerikets store historiker, Saxo Grammaticus og Þjoðveldiðs Lovsagnsmann Snorre Sturlasson, eller Adam av Bremen og Sæmund Frode presenterer tilstøtende og sammenhengende fortellinger, men maler også vidt forskjellige bilder av det førkristne og det kristne, og alt der i mellom. Den Islandske Kirken er nominelt Romerskkatolsk, men bærer en sterk tradisjon tilpake til paperne som først var på Island, og til Sankt Kolumba og den piktiske kristendommen, langt eldre enn den purunge Romerskkatolske kristendommen som vinner fram i Europa etter Pepins Donasjon, fra når Vatikanet blir en statsmakt, for ikke si Statsmakten, med stor S. Hvordan Karl den Store ble Keiser i år 800 er en besynderlig historie.

I det romerskkatolske narrativet om kristningen av Norden eksisterer så å si ikke goterne. Når ble goterne kristne? Wulfilabibelen, skrevet med gotiske runerstaver, ikke latinske bokstaver, er vel kanskje hovedgrunnen til at vi kaller Gud for Gud? Og skulle ikke den kulturkretsen som goterne omfavner, da Wulfilabibeln ble til, ha hatt noen påvirkning på skandinaviske gotere, gjøter og guðer?

Nå kan man enkelt innvende at gotisk kristendom aldri var kristen, slik romerskkatolsk og greskortodoks definisjonen av kristen konfesjon er formulert. Goterne er først og fremst kjent som arianske kristne, hvis kjetterske lære allerede ble anatema, forbannet og utstøtt, på det første av de hellige Kirkemøtene som til denne dag har vært bestemmende for hva kristendom skal være. Den kristne læren som kom til de britiske og piktiske og irske og norrøne øyene, etter den Arianske kristendommen, knyttes til Pelagius, også kjent som Morgan Brito. Selv om Pelagius er eldre enn Wulfilabibelen var det kjetteriet som skulle kunne knyttes til ham, den såkallte pelagianismen, tross alt nikeansk. Når de gule hordene kommer vestover har allerede kristendommen inntatt de innerste gemakker og hoffet til de mongolske khaganene. Men innflytelsen fra den nestorianske kristendommen er også utradert fra den romerskekatolske historieskrivningen.

Ofte stilles spørsmålet: "Hvor kristne var de egentlig?" Ofte har spørsmålet et skinn avå være retorisk; fordi så tegnes et bilde av maktkamp, materielle vilkår, på et geopolitisk bakteppe i beste fall. Det er ikke nødvendigvis galt i seg selv, noe av dette. I hvilken grad fungerer det religiøse og/eller ideologiske som legitimering for maktutøvelse. Om man finner at ideologi og religion tjener en funksjon i så måte betyr ikke at det religiøse, spirituelle forestillinger, filosofi og så videre, livssyn, måtte erfares som falskt, eller mindre vesentlig av den grunn. Religion og ideologi kjennetegnes snarere av å ikke bli gjenkjent og avslørt, enn omvendt, av en selv. Det er heller ikke slik at selv om religion og ideologi gjør at en lettere kan ta noe for å være usant som er sant, og omvendt, ta noe for å være sant, som slettes ikke er det, så må religion, eller ideologi innebære denne fellen. At det er enorme problemer med en ting betyr ikke at tingen er problemet. Det kan kanskje være det.

Hvorfor ikke heller spørre, for eksempel i en dokumentar om Den Gode Kongen: "Hva var det for kristen lære som ble forkynt, ved hoffet der unge Håkon Aðalsteinnfostre ble sendt, for utdannelse og oppdragelse, og for å skaffe Kongeriket viktige kontakter og dyrke de man hadde". I Karolinske land måtte alle klostervesener følge samme klosterregel, den benediktinske. En slik monopolisering tror jeg ikke vi ser maken til. Nå tror jeg at de benediktinske klosterne i England var de som forsto og praktiserte religionen aller best. På 900-tallet refererte begrepet religion nemlig nettopp til dette, den kristne leveregel. Hvorfor jeg tror den Benediktinske leveregel fungerte godt i England, er fordi den blir utviklet her. Det jeg setter som premiss for at en klosterregel fungerer godt tar utgangspunkt i Martin Luthers kritikk av klostervenets regelbundethet. Når klosterlivet blir slik regulert at det dannes en A og B divisjon av kristne, det vil si at livet i klosterne opphører å være forbilledlig og inspirerende for legfolket, da er det ikke tjenlig for Guds virke på jorden. På den tiden Håkon Aðalsteinn var i England er det grunn til å tro, og ennå større grunn til å undersøke, at det religiøse livet - her representert av livet ved klosterne, i og rundt, var vel integrert, dynamisk og velstandsbringende. Det var en internasjonal stemning på de viktige lærestedene. Lindisfarne er et ganske spesielt sted. Jeg vet ikke riktig om det er en myte jeg bærer, men jeg har fått inntrykk av at det kom folk fra klostere rundt om i hele Europa, spesielt fra Karolinske Land, det framrykkende kristne Romerriket i vest, for å virkelig lære den Benediktinske regelen, nettopp få den til å fungere som en kraft i samfunnet, for Riket, for Rom, for Kirken. Det er god grunn til at Håkon den Godes har et blidt møte med kristendommen i England. Kong Olav Trygvasson kommer med en annen kristendom, østfra. For å forstå Olav må vi forstå Sankt Valdemar den Store og Sankt Anna Porfyrogenita.

Man behøver ikke begynne så voldsomt, men et minstekrav bør være å referere til historieskrivning og hva vi har for tradisjon. --Xactnorge (diskusjon) 10. apr. 2023 kl. 02:23 (CEST)[svar]



Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Kristningen av Norge. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 13. jul. 2017 kl. 08:42 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Kristningen av Norge. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 1. aug. 2017 kl. 02:30 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Kristningen av Norge. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 22. sep. 2017 kl. 06:00 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Kristningen av Norge. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 23. feb. 2021 kl. 07:30 (CET)[svar]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Diskusjon:Kristningen_av_Norge&oldid=23478466»