Diskusjon:Kosovokrigen

Nøyaktighet

Mener siden har behov for eksterne linker og referanser for å øke troverdigheten. Nå er det ingen. Babaroga 10. jun 2006 kl.07:21 (UTC)

Kildeløst stoff

Ifølge det internasjonale Røde Kors, ble over 20 000 kosovoalbanere drept,^{[trenger referanse]} og 3 000 kosovoalbanere er fortsatt savnet.^{[trenger referanse]} --Mvh Erik d.y. 24. jan. 2017 kl. 21:04 (CET)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Kosovokrigen. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20080509031137/http://www.cfr.org/publication/10159/ til http://www.cfr.org/publication/10159/

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 3. jul. 2017 kl. 01:12 (CEST)

Nøytral

Jeg synes artikkelen dreier litt i pro-serbisk retning. Synes også den virker overdrevent kritisk til NATOS beslutning om å går til krig og resultatene oppnådd etter krigen (et flertall av befolkningen i EU støttet krigen og i Norge var det bred politisk enighet). Kosovo opplevde jo langt på vei selvstendighet, og noen år etter proklamerte de seg som selvstendig stat. NATOS krig mot Serbia bidro også utvilsomt til å sette en endelig slutt for borgerkrigen i Jugoslavia. --Ezzex (diskusjon) 10. jul. 2017 kl. 02:36 (CEST)

Jeg har lagt vekt på å bruke faglige kilder (vitenskapelige artikler), dersom du finner kilder til befolkningens syn på krigen (EU, Norge etc) er det fint om du legger inn. Det viste seg vanskelig å bruke avisreportasjer fordi de presenterer fragmenter i øyeblikket, ikke overblikk. Hva som er nøytralt kommer ofte an på øyet som ser. Det er ikke noen tvil om at krigen var og er omstridt Av flere grunner (Rambouillet, faktagrunnlaget for NATOs angrep, folkeretten, valg av bombemål, hvor effektivt bombing egentlig var, den etniske rensingen). Disse stridspunktene må komme klart frem. De viktigste (ikke-tilsiktede) ringvirkningene av NATOs angrep er trolig at Serbia kom inn i en positiv utvikling blant annet ved at Milosevic kriminelle regime ble tuppet ut - dersom det er gode kilder om slike ringvirkninger er det fint om du legger inn. --Vennlig hilsen Erik d.y. 10. jul. 2017 kl. 11:31 (CEST)

PS. Før jeg begynte å arbeide med artikkelen var det 3-4 referanser og artikkelen var overfladisk. --Vennlig hilsen Erik d.y. 10. jul. 2017 kl. 11:36 (CEST)

Det er ikke noen tvil om at den stor-serbiske nasjonalismen og krigene på Balkan ble endelig stanset med dette NATO-angrepet. Men dette faktum bærer artikkelen lite preg av.--Ezzex (diskusjon) 10. jul. 2017 kl. 14:12 (CEST)

Kanskje det er riktig, men de artiklene jeg har lest sier ikke noe om det. Jeg synes ikke det er opplagt riktig og det trenger derfor gode kilder. Det er trolig mer treffende som en beskrivelse av krigen i Bosnia og Kroatia. Kosovo var jo allerede en del av Serbia (historien er rett nok komplisert) og det var i 1999 ikke snakk om en serbisk ekspansjon. --Vennlig hilsen Erik d.y. 10. jul. 2017 kl. 14:18 (CEST)

Artikkelen trenger fortsatt en del mer strukturering (inndeling i passe seksjoner), det vil også gjøre det tydeligere hvor det mangler stoff som kan sikre en balansert fremstilling. --Vennlig hilsen Erik d.y. 10. jul. 2017 kl. 11:51 (CEST)

Til Ezzex: Jeg synes artikkelen er relativt balansert. Husk at dette var før internett var særlig utbredt som informasjonskanal, og den informasjonen vi ble foret med fra tradisjonell media var av samme art som den ensidige vinklingen de har servert i nyere tid i forbindelse med Libya, Syria osv. Til forskjell fra nå, fantes imidlertid den gang knapt noen mulighet for alminnelige mennesker til å finne annen informasjon som korrektiv til det offisielle narrativet. Hvis Wikipedia nå i ettertid kan balansere dette noe, er det bare positivt. --Wikijens (diskusjon) 10. jul. 2017 kl. 14:14 (CEST)

Kosovo var sentralt i den serbiske nasjonalismen som Milosevic stimulerte, og dette kommer klart frem i seksjonen Bakgrunn: «På 1980-tallet ble det spådd at åpen konflikt i Jugoslavia ville bli utløst av Kosovo-spørsmålet. Slobodan Milošević utnyttet spenningene i Kosovo for å styrke sin stilling og stimulerte den serbiske nasjonalismen med bakgrunn i Kosovo-spørsmål. Et høydepunkt for Milošević var 600 års jubileet for slaget ved Kosovosletta i juni 1989.» Jeg synes også det kommer godt frem at når Serbiske myndigheter festet grep omkring 1990 så bidro det til opptrapping og skjerping av frontene. Vennlig hilsen Erik d.y. 10. jul. 2017 kl. 14:25 (CEST)

Jeg husker denne krigen godt og jeg dro et lettelsens sukk da NATO angrep Serbia. Det hersker liten tvil om at det var serberne som var den mest aggressive part i Jugoslavia og at de hadde planer om et stor-Serbia (de hadde serbifisert Jugolsvia gjennom flere tiår). Hvorvidt det er riktig at Kosovo var en del av Seribia kan bestrides. De fikk i allefall utstrakt selvstyre noen tiår før krigene, men ble fratatt dette på 1980-tallet. (Miloisevics berømte tale i Kosovo i 1987). Man har også Srebenitsa i bakhodet. Bare tre år tidligere hadde Bosnisk serbiske styrker utført denne udåden med støtte fra regimet i Beograd. Serberne ble fryktet og hatet overalt i Jugoslavia på 90-tallet, med rette. De drepte, torturerte og fordrev over en stor stil. Beskjøt sykehus med kanoner over flere dager, drev konsentrasjonsleire (blant annet Omarska-leiren) osv. Borgerkrigen var den første konfliktene siden andre verdenskrig som ble formelt omtalt som folkemord, og mange av de involverte partene, spesielt de serbiske, begikk krigsforbrytelser. De finner enda massegrever fra serbiske massakre. NATOS aksjon i Bosnia i 1995 mot serbiske styrker satte en midlertidig slutt/demper på krigen. Angrepet på Serbia i 1999 satte en endelig slutt på borgerkrigen. Dette er en av få ganger slike militære inngrep har vært noenlunde vellykket.--Ezzex (diskusjon) 10. jul. 2017 kl. 14:49 (CEST)

Vel, derom strides både lærde og ulærde. Tolkningen av Kosovo-krigen er like viktig som de fysiske hendelsene. Derfor er det spesielt viktig å bruke solide faglige kilder. Der kildene er uenige får vi la det komme frem tydelig i teksten. Vennlig hilsen Erik d.y. 10. jul. 2017 kl. 15:00 (CEST)

Kommer ikke til å redigere noe særlig på denne. Ville bare si min mening.--Ezzex (diskusjon) 10. jul. 2017 kl. 16:19 (CEST)

Fint om dere bidrar med mer struktur til teksten (uten å bryte forbindelsen til referanse dersom avsnittes brekkes opp). Da er det lettere å få øye på mangler. Per nå mangler blant annet beskrivelse av debatt og oppslutning i Norge, fint om dere hjelper til med å skaffe info (mitt inntrykk er at stemningen for angrep var langt mer positiv i Norge enn for eksempel i Tyskland). Det kan være bra å få et dekkende bilde av dette slik Ezzex etterlyser. Vennlig hilsen Erik d.y. 10. jul. 2017 kl. 15:04 (CEST)

Beklager, har ikke noe spesielt å bidra med til artikkelen. Synes som sagt den virker nøktern og grei slik den står, og håper ikke Ezzex lykkes med å få omgjort den til en ensidig propagandaartikkel, slik han legger opp til i innlegget over. --Wikijens (diskusjon) 10. jul. 2017 kl. 15:17 (CEST)

Beklager at du ser det slik, men jeg ytret bare min mening om den. Jeg har ikke tenkt å redigere noen nevneverdig på den uansett.--Ezzex (diskusjon) 10. jul. 2017 kl. 18:30 (CEST)

Uansett fint om dere sier fra dersom det er noe konkret dere stusser over. Vennlig hilsen Erik d.y. 10. jul. 2017 kl. 20:01 (CEST)

Til Ezzex: Den er grei. Det er best vi som kanskje har for sterke meninger om temaet, overlater hovedansvaret til andre. --Wikijens (diskusjon) 10. jul. 2017 kl. 20:05 (CEST)

Mellomlagret stoff

«I 1992 startet Kosovos frigjøringshær (UÇK) en kamp for å løsrive Kosovo fra Jugoslavia. » - uklart hvor riktig/presist dette er, trolig 1996-1997 før UCK gjorde seg gjeldende. --Vennlig hilsen Erik d.y. 12. jul. 2017 kl. 15:51 (CEST)

«Da voldsnivået økte ble UÇKs provokasjonsstrategi oppmuntret ved NATOs innblanding, mens det moderate ble marginalisert.^{[trenger referanse]}» - Dette er Ok dersom det plasseres riktig på tidslinjen, det mangler. --Vennlig hilsen Erik d.y. 12. jul. 2017 kl. 16:17 (CEST)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Kosovokrigen. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20140808211326/http://sitemaker.umich.edu/drwcasebook/files/the_kosovo_report_and_update.pdf til http://sitemaker.umich.edu/drwcasebook/files/the_kosovo_report_and_update.pdf

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 17. okt. 2018 kl. 09:05 (CEST)