Diskusjon:Jonas Fjeld (bokserie)

Frich - rasist eller fascist

Orland har redigert artikkelen ved å foreta følgende endring:

"Fjeld-serien er gitt ut på nytt flere ganger, selv om den etterhvert ikke ble helt politisk korrekt".

ble endret til:

"Fjeld-serien er gitt ut på nytt flere ganger, selv om forfatteren karakteriseres som «den norske triviallitteraturens mest erklærte rasist og voldsromantiker; han er antikommunist av det mest vulgære, hetsende slag, og det er klare fascistiske trekk i alt han har skrevet». (Dahl, 1986)"

Sitatet fra Dahl er sikkert korrekt, men representerer et subjektivt og unyansert syn på Frich og hans forfatterskap. Man kan til og med gå så langt dom å kalle det historieløst. Frich var rasist, men i sin samtid var hans oppfatninger faktisk ikke betraktet som ytterliggående.

Jeg vil derfor skrive om dette avsnittet for å gi et mer balansert bilde av Frichs politiske standpunkter. Rekjos 11. sep 2005 kl.20:31 (UTC)

1. Ved nærmere ettertanke er jeg kommet til at denne diskusjonen ikke hører hjemme i artikkelen om Jonas Fjeld i det hele tatt. Både Willy Dahls karakteristikker og mitt forsøk på å nyansere disse handler om forfatteren Øvre Richter Frich, og ikke om romanfiguren eller bokserien Jonas Fjeld. Jeg har derfor ført Jonas Fjeld-artikkelen tilbake til det opprinnelige «"selv om den etterhvert ikke bøle helt politisk korrekt», og flyttet diskusjonen om forfatterens politiske holdninger til artikkelen Øvre Richter Frich.

Rekjos 11. sep 2005 kl.22:17 (UTC)

Til rekjos. Jeg liker ikke den argumentasjonskulturen du legger opp til (i artikkelen Øvre Richter Frich) når du som bruker formuleringer som Blant venstreorienterte litteraturanalytikere på 1960- og 70-tallet ble det populært å etterspore antatte underliggende, ideologiske føringer.... her er det både «stempling» av meningsmotstandere og «minimalisering» av deres anliggende. Det blir ikke bedre av at du i neste avsnitt sier om den biografen som er uenig med Dahl at Gylseth gir et mer nyansert bilde.... Dette er småordsretorikk på samme kritikkverdige plan som W Dahl har fått berettiget pepper for i sin Nytt norsk forfatterleksikon (1971).

Hvis Frichs synspunkter var så alminnelige i hans samtid, så burde vi vel ha funnet tydelig spor etter slike synspunkt i langt flere forfatterskap. Det finner vi sjelden, og uansett ikke så brutalt og skamløst som hos Frich, det måtte da i tilfelle være hos Jonas Lie d.y., sønnesønnen som ble NS-koryfé. Og selv om disse synspunktene var mer akseptert før verdenskrigen enn senere, så er det skammelig å minimalisere Frichs brutale hets av jøder, slaviske folk og urbefolkninger, og forskjønne det som «etterhvert mindre politisk korrekt». Jeg tilbakestiller Dahls kritikk av bøkene, ettersom den gjelder bøkene i vel så stor grad som den gjelder forfatteren. M. Haugen 28. sep 2005 kl.20:32 (UTC)

Til M. Haugen. Jeg beklager dersom du oppfatter mine endringer som «argumentasjonskultur». Det var slett ikke meningen å innføre noen form for småordsretorikk. Til mitt forsvar kan jeg bare si at jeg ikke har pønsket ut ordene «venstreorientert» og «antatt» bevisst for å gi artiklen en bestemt vinkling. Faktisk ble begge ordene brukt i Gylseths biografi i omtalen av det aktuelle Willy Dahls kritikk og hans fascist-sitat (Gylseth .s 14).

I prinsippet er jeg enig. Det er viktig at Wikipedia holder en leksikalsk stil, og at alle artikler er skrevet fra et objektivt ståsted. Nettopp dette var også bakgrunnen for at jeg fjernet Willy Dahl-sitatet fra JF-artikkelen i første omgang. Å legge inn sitatet i artikkelen om Jonas Fjeld uten å stille spørsmål ved Willy Dahls karakteristikker, mente jeg ikke var i samsvar med Wikipedias retningslinjer om objektivitet. Sitatet er i beste fall subjektivt og unøyansert, i verste fall direkte ondsinnet og historieløst. Om det skal stå, må det være som en av flere tolkninger, og suppleres med andre vurderinger. Ettersom sitatet var rettet mot ØRF, og ikke mot JF, mente jeg det beste var å flytte denne delen til artikkelen om ØRF, og sette det i en bredere sammenheng. Når du nå har lagt det inn i JF-artikkelen igjen, ser jeg at du i alle fall tatt vekk den siste og mest provoserende delen, den om «fascistiske trekk». Det er i det minste en forbedring, men jeg mener fortsatt at det halter.

Du antyder også at du ikke finner lignenede raasistiske holdninger hos andre forfattere i samtiden. Da tror jeg ikke du tar med den såkalte triviallitteraturen, gutteromaner og røverromaner – for ikke å snakke om de mange bøker fra eventyrere og oppdragelsesreisende (med titler som f.eks «Blant villdyr og buskmenn i Afrika»). Jeg kan også gjengi et sitat (hentet fra Gylseths bok igjen), som illustrerer noe av tidsånden:

«Det går ikke an, naar hele det øvrige Europa har vedtatt strenge bestemmelser for at hindre utskuddet fra at komme ind over deres grænser, at vi skal gjøre os til Europas kloak, og at tyve, røvere og mordere uhindret skal trænge ind i vort land.»

Norske nazister på 1930-tallet? Nei, opphavsmannen er Lars Abrahamsen, justisminister i Gunnar Knusens Venstre-regjering. Uttalelsen kom i forbindelse med innstramming av norske innvandringsregler i 1914.

Når det gjelder formuleringen «etterhvert mindre politisk korrekt», er det forresten ikke noe jeg har skrevet. Denne formuleringen sto allerede i den første versjonen, skrevet av Beavis 9. mai 2005. Jeg kan være enig i at den bagatelliserer ØRFs klare rasisme. Som et slags kompromiss, som vi forhåpentlig begge kan godta, foreslår jeg:

Fjeld-serien er gitt ut på nytt flere ganger, selv om den åpenbare rasismen som uttrykkes i bøkene virker sjokkerende for dagens lesere. Det sier kanskje mye om hans samtid at bøkene ikke ble oppfattet som spesielt sjokkerende da de ble skrevet. Litteraturforskeren Willy Dahl omtalte i 1975 Øvre Richter Frich som «den norske triviallitteraturens mest erklærte rasist og voldsromantiker; han er antikommunist av det mest vulgære, hetsende slag».

Det er en løsning som er til å leve med. M. Haugen 30. sep 2005 kl.08:07 (UTC)

Jonas Fjeld: De knyttede never

Jeg synes det burde være et poeng å nevne en dramatisering av en bok av Jonas Fjeld, nemlig De knyttede never, tegnet og dramatisert av Steffen Kverneland, utgitt av TEGN A/L Bum. Utgivelsen ble støttet av Norsk kulturråd. Det lille forlaget utga heftet fordi de mente at de en hadde "en kulturell plikt". I ettertid har Steffen Kverneland blitt en av de ruvende tegnere i Norge. Med dette albumet visualiserte Kverneland en tegnestil som han selv, noe sarkastisk, kalte for «nasjonal-kubisme». Kverneland problematiserer Jonas Fjeld, som også ga navn til et rockband og en musiker. Siden jeg personlig var en av utgiverne og satt i styret i TEGN A/L Bum, sammen med bl.a. Jon Gisle, han med Donaldismen, er ikke jeg den som skal skrive dette, men lov til å tips det har jeg lov til.

Relatert: artikkelen har et bra anslag som det kan bygges videre på om man støtter seg på M. Haugens innvendinger som er poengterte og godt begrunnet, og den bør også Wikipediseres. Særlig innledning er for lite leksikalsk, deretter deles opp i underavsnitt med mellomtitler. Mye er gjort, men litt arbeid til, litt balansering, kanskje en illustrasjon eller to, og dette kan bli en strålende artikkel. --Finn Bjørklid 30. sep 2005 kl.07:59 (UTC)

Bedre referanser?

Denne artikkelen var fram til 2015 merket med en mal som nå er slettet, en mal som etterlyste bedre referanser. Dersom du mener det er påstander i teksten som trenger referanser kan du merke den/disse med {{tr}} - eller selv utbedre artikkelen ved å legge inn kilder og referanser. Profoss og Bruker:Kimsaka 28. jun. 2015 kl. 20:26 (CEST)

Eksterne lenker

Fjerner reklame fra eksterne lenker en gang til. Forlaget er allerede lenket til som referanse og det er nok. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 5. des. 2019 kl. 20:56 (CET)

En typisk forskjell på referanser og eksterne lenker er at referanser brukes for å belegge opplysninger, mens eksterne lenker er henvisninger til generelle, brede fremstillinger av emnet. Jeg ser at Dyveldi nå er på krigsstien mot dette forlaget, men det er fremdeles unødvendig å kaste ut barnet med badevannet. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 5. des. 2019 kl. 21:39 (CET)

Nei, Orland. Ber om at du forsøker å argumentere sak og slutter med personargumentasjon. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 6. des. 2019 kl. 04:03 (CET)

Min forrige kommentar hadde to «sak»-argument. Det blir ikke «personargumentasjon» av at ditt brukernavn er nevnt i teksten. Men jeg har egentlig ingen forventninger om at du lytter til andres meninger. Mvh M O Haugen (diskusjon) 6. des. 2019 kl. 08:18 (CET)

Orland sitt argument var at Dyveldi var på krigsstien og nå altså at jeg ikke lytter til andres meninger. Heller ikke barnet eller badevannet har noe med saken å gjøre og fremstår vel helst som ikke vellykket ironi/spydighet. Dette kalles personargumentasjon. Det er riktig er jeg i hovedsak ignorerer personargumentasjon dvs at jeg ikke lytter til den. Det hender jeg gjør unntak, dvs svarer at dette er en argumentasjonsform som brukeren bør forsøke å slutte med. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 6. des. 2019 kl. 09:36 (CET)

Orland sine argument var 1) at den aktuelle nettsiden har en generell presentasjon av den typen som egner seg godt som eksterne lenker, og 2) at selv om vi sletter artikkelen om forlaget (Wikipedia:Sletting/Dr Spruce Books) er det ikke nødvendig å fjerne alle lenker til forlagets nettsider. Barnet og badevannet er et innarbeidet uttrykk på norsk, som dekker nettopp innholdet i argument nr 2. Jeg klarer ikke å se hvordan det kan være ironi. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 6. des. 2019 kl. 09:53 (CET)

Svaret var kort og godt nei. Nettsiden er en smal glorifiserende omtale av en bokserie som er rasistisk, antisemittisk og fascistisk. Dette er grundig påpekt av faglitteraturen. Dette hopper nettsiden bukk over. Den gir ikke noen generell presentasjon. Den gir en spesiell og veldig snever presentasjon. Her er stedet jeg anbefaler å faktisk lese bøkene det dreier seg om. Bøkene ligger gratis tilgjengelig for brukere med norsk ip-adresse i Bokhylla. Hvis man leser bøkene så er det temmelig opplagt hvor rasistiske og antisemittiske de faktisk er. Det som er interessant er diskusjonen om i hvilken grad Øvre Richter Frich selv støttet holdningene han kolporterte i detektivromenene sine. Videre så er populariteten til bokserien interessant og i hvilken grad samtiden reagerte på holdningene i bøkene. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 6. des. 2019 kl. 12:09 (CET)

Takk, Dyveldi. Den lesningen var berettiget. Jeg vil ikke si at presentasjonen er smal; den inneholder en del momenter som ikke finnes alle andre steder. NBL er f.eks. mer opptatt av å ta avstand fra bøkene enn av å presentere skrivestil og innhold og hovedpersonen. Men det er riktig at den er svært retorisk anlagt og naivt forsvarende. Det er et betimelig moment.

Akkurat den delen av nettsida er ikke en leksikalsk framstilling, men det later den heller som om den er. Den er mer av en forsvarstale, og sånn sett hører den vel i og for seg til i kunnskapsuniverset av diskursen rundt bøkene. mvh M O Haugen (diskusjon) 8. des. 2019 kl. 22:32 (CET)