Diskusjon:Glarus-Alpene

Fjellkjedens norske navn

Jeg har prøvd å flytte artikkelen til Glarus-Alpene, men ble oppfordra til først å ta opp flytteforslaget til diskusjon. I mine ører må fjellkjeden hete Glarus-Alpene på norsk. Argumentasjonen er som følger:

• Navnets opphav er fjellkjedens tyske navn, Glarner Alpen, der «Glarner» er adjektivet til Glarus, og altså betyr «i eller fra Glarus».
• Adjektiviseringa av stedsnavn funker ikke på samme måte på norsk, som vil si at vi bør unngå nyord som De glarusiske Alper eller De glarusianske Alper. Også Alpene i Glarus virker noe søkt som navn på norsk (selv om det er den franske måten å navngi fjellkjeder på, f.eks. Alpes de Provence, som jeg har gjengitt som Provence-Alpene, ikke som Alpene i Provence).
• På norsk bruker man istedenfor sammensatte ord med bindestrek (så sant «forleddet i et geografisk navn bestemmer etterleddet med hensyn til himmelretning og beliggenhet»; Vinje, 1990, Skriveregler, 5. utg., s. 28). Eksempler er Nord-Norge og Sør-Atlanteren.
• I slike sammensetninger bruker man forleddet i dets grunnform, dvs. ikke Nordlig-Norge, men Nord-Norge; ikke Sørlig-Atlanteren, men Sør-Atlanteren. Og det første leddet brukes i sin norske form, ikke i et lokalt språk (Nord-Amerika fremfor North-Amerika; Øst-Sibir fremfor Vostotsjnaja-Sibir).
• For fjellkjeder i Alpene har jeg derfor lagt meg på samme linje, dvs. brukt det geografiske stedsnavnet som fjellkjeden er oppkalt etter (alltid enten en by, en dal eller en region), heller enn den tyske eller italienske adjektiviseringa (Allgäu-Alpene fremfor Allgäuer; Ammergau-Alpene fremfor Ammergauer; Appenzell-Alpene fremfor Appenzeller; Berchtesgaden-Alpene fremfor Berchtesgadener; Bergamo-Alpene fremfor Bergamasche, Bern-Alpene fremfor Berner; Brandenberg-Alpene fremfor Brandenberger; Chiemgau-Alpene fremfor Chiemgauer; Emmental-Alpene fremfor Emmentaler; Ennstal-Alpene fremfor Ennstaler; Gailtal-Alpene fremfor Gailtaler; Garda-Alpene fremfor Gardesane; Gurktal-Alpene fremfor Gurktaler; Kitzbühel-Alpene fremfor Kitzbüheler; Lavanttal-Alpene fremfor Lavanttaler; Lechtal-Alpene fremfor Lechtaler; Lugano-Alpene fremfor Luganesi; Mürzsteg-Alpene fremfor Mürzsteger; Sarntal-Alpene fremfor Sarntaler; Schwyz-Alpene fremfor Schwyzer; Stubai-Alpene fremfor Stubaier; Tux-Alpene fremfor Tuxer; Türnitz-Alpene fremfor Türnitzer; Uri-Alpene fremfor Urner; Veneto-Alpene fremfor Venete; Wallis-Alpene fremfor Walliser; Ybbstal-Alpene fremfor Ybbstaler; Zillertal-Alpene fremfor Zillertaler; og Ötztal-Alpene fremfor Ötztaler). Den eneste fjellgruppa som per i dag ikke følger denne malen, er «Glarner-Alpene».
• På Språkrådets liste over geografiske navn fins bare én fjellkjede i Alpene, og det er De juliske Alper, der det brukes adjektiv på andre språk òg (Alpi Giulie på italiensk, Julijske Alpe på slovensk, Julische Alpen på tysk). Merk at Språkrådet her ikke anbefaler Julische-Alpene eller Giulie-Alpene (som hadde vært en analog orddannelse til Glarner-Alpene), og heller ikke en fornorsket versjon à la Juliske-Alpene. (Analogt skriver vi bl.a. De cottiske Alper, De grajiske Alper, De karniske Alper, De lepontinske Alper, De liguriske Alper og De maritime Alper. I disse tilfellene har substantivene i historiens løp gått tapt som stedsnavn. [Kanskje med unntak av De liguriske Alpene, som man godt kunne ha kalt Liguria-Alpene.])
• Jeg har også på et tidspunkt sjekket Store norske leksikon, men de er inkonsekvente og bruker mange ulike skrivemåter om hverandre. Det tyder på at de ikke har gjort seg mange tanker om korrekte skrivemåter på dette feltet.

I sum trekker jeg derfor den konklusjon at Glarus-Alpene er å foretrekke. Det inviteres herved til kommentarer og til å komme med motstridende synspunkt. Hilsen, Hanno (diskusjon) 23. aug. 2017 kl. 16:10 (CEST)