Diskusjon:Formuesskatt

Objektivitet[rediger kilde]

Artikkelen fremstår p.t. ikke objektiv. Avsnittene med argumenter for og imot formuesskatt fremstår vinklet i retning av en positiv holdning til formuesskatt. Argumentene imot formuesskatt bagatelliseres og argumenter for heves frem. Propaganda og ensidig fremstilling hører ikke hjemme på WP. Keanu 5. sep 2010 kl. 23:05 (CEST)

Jeg er uenig i at artikkelen p.t. ikke er objektiv. Det er mulig å finne argumenter for og mot alle skatter. Argumentene for og mot formuesskatt er hentet fra NOU 2003: 9 Skatteutvalget. Dette utvalget ble ledet av Arne Skauge, tidligere finansminister for Høyre. Utvalget veide fordelene og ulempene ved formuesskatten opp mot hverandre, og konkluderte med at «formuesskatten bør avvikles, og at dette bør gjøres samtidig med at skatt på fast eiendom og arv økes». Andre, herunder den sittende regjeringen, har konkludert annerledes. Hvorvidt man ønsker formuesskatt eller ikke, vil i stor grad avhenge av hvilken vekt man legger på de ulike argumentene. Legger man stor vekt på fordeling (venstresiden), trekker det i retning av at man bør ha formuesskatt. Legger man stor vekt på å redusere kapitalkostnadene for selskaper som må henvende seg til norske eiere (høyresiden), trekker det i retning av at formuesskatten bør avvikles. Jeg mener at artikkelen representerer alle synspunkt på en rettferdig, proporsjonal og upartisk måte.

Fint om du kan presisere objektivitetskritikken din.

Er relevante argumenter for/mot formuesskatt utelatt, i så fall hvilke?
Er det særlige formuleringer du mener er upartiske, i så fall hvilke?

Jeg håper på en konstruktiv diskusjon, slik at vi kan få fjernet objektivitetsmerknaden. Mvh, Carpalim 6. sep 2010 kl. 08:49 (CEST)

Jeg skal jobbe videre med det. Synes det er underlig slik visse ting vektlegges i denne artikkelen. Det gir ikke et objektivt syn på virkemiddelet, derimot fremstår beskrivelsen farvet. Keanu 6. sep 2010 kl. 16:27 (CEST)

Jeg synes argumentene virker objektivt framstilt og solide, selv om de kan utdypes. Alt i alt merker jeg meg at argumentene for formueskatt er mer omfattende (i tekstvolum) enn argumentene mot eiendomsskatt, og når vi går inn i dem så synes jeg også de virker veldig faglige. Det som kanskje kunne vært mer integrert i drøftingen, er avveiningen som kommer fram i ingressen: mellom formuesskatt kontra mer arveavgift osv. Dersom dette er en vei andre land har gått (slik ingressen hevder) - hvordan vil da en slik omlegging virke på målene om mest mulig ikke-vridende og nøytrale skatter? Bjoertvedt 6. sep 2010 kl. 22:49 (CEST)

Artikkelen representerer ikke alle synspunkt på en rettferdig, proporsjonal og upartisk måte. Det er særlig problematisk at politiske argumenter mot formuesskatt ikke tillates møtt med økonomiske motargumenter. Leseren bør derfor studere revisjonshistorikken for å få et fullstendig bilde av fordelene og ulempene ved formuesskatt. En fin kilde til argumenter for og mot formuesskatt er NOU 2003: 9, avsnitt 12.3. En annen fin kilde (med fokus på Storbritannia) er Kapittel 8 i Dimensions of Tax Design (Mirrlees Review)Carpalim 7. sep 2010 kl. 22:53 (CEST)

Jeg har fjernet objektivitets-merkene. Både fordi artikkelen ikke fremstår som særlig subjektiv, og fordi merkene var subjektivt formulert. Alle vesentlige påstander i artikkelen er nå dokumentert, slik at artikkelen gjengir dokumenterte påstander fra offentlige utvalg og fra Finansdepartementet. Bjoertvedt 14. sep 2010 kl. 08:26 (CEST)

Norge[rediger kilde]

Foreslår at avsnittet om formuesskatt i Norge flyttes nedenfor den generelle beskrivelsen av fenomenet. Keanu 6. sep 2010 kl. 16:27 (CEST)

Enig. Strukturen blir bedre nå. Carpalim 7. sep 2010 kl. 21:28 (CEST)

Historikk[rediger kilde]

Artikkelen trenger en beskrivelse av historien til virkemiddelent. Det bør være globalt vinklet. Keanu 6. sep 2010 kl. 16:27 (CEST)

Formuesskatt i et internasjonalt perspektiv[rediger kilde]

Jeg foreslår at Formuesskatt#Gjenv.C3.A6rende_formuesbeskatning og Formuesskatt#Formuesskatt_i_andre_land flettes. Her bør de internasjonale utviklingstrekkene kort beskrives - avvikling av formuesskatt, men økt skatt på eiendom. Regelverket i land med formuesskatt bør beskrives kort. Carpalim 6. sep 2010 kl. 18:44 (CEST)

Fletting er fint. Ad det du skriver om økt skatt på andre eiendeler ved fjerning av formuesskatten så må dette belegges med referanser og presiseres med tallmateriale. Det burde også beskrive hvordan reglene var tidligere i de land som har avskaffet skatten, slik at man ser hva de har valgt å fjerne. Keanu 6. sep 2010 kl. 18:51 (CEST)

Omtale av skatt på eiendom skal selvsagt referansebelegges. OECD har mye på dette. Når det gjelder regelverk i land som har avskaffet formuesskatten bør vi være litt tilbakeholdne. Det er ingen vits i å beskrive regelverket i 20-30 land, men regelverket i de land som i dag har formuesskatt samt i noen utvalgte land som har avskaffet formuesskatten (Danmark, Sverige, m.fl.) bør med. Dette må selvsagt være kortfattet.Carpalim 6. sep 2010 kl. 19:16 (CEST)

Engelsk WP har egne artikler om spesifikke skatter i enkeltland, feks inntektsskatt i Nederland. Et evigvarende leksikon burde ha et langsiktig mål om å dekke tematikken formuesskatt i enkeltland (selvom det er avskaffet). Dvs beskrivelsene som nå skrives kan jo være detaljerte, da de kan tjene som grunnlag for senere separate artikler ved at vi skiller dem ut. Men det krever at noen føler for å sette seg inn i tematikken og skrive om det da. Keanu 6. sep 2010 kl. 19:23 (CEST)

Jeg har funnet klart formuelrte kilder med tallmateriale på dette. Bjoertvedt 13. sep 2010 kl. 21:17 (CEST)

Reduksjon av effektivitet - administrative kostnader[rediger kilde]

Argumentet Formuesskatt#Reduksjon_av_effektivitet bør omskrives. For det første handler dette ikke om «effektivitet», men om «administrative kostnader». Effektivitet er et mye videre begrep som bl.a. omfatter ev. vridninger i sparing, investeringer, konsum, etc. Overskriften bør derfor endres til administrative kostnader. For det andre er formuleringen «For staten medfører dette fremvekst av en topptung administrasjon der man ansetter personer i byråkratiske stillinger for å utøve regelverk, fremfor å jobbe i industri og verdiskapning.» ikke nøytral. For det tredje er de administrative kostnadene avhengig av det konkrete regelverket. Det er derfor problematisk å konkludere med at formuesskatt alltid har høyere administrative kostnader enn andre skatter. Carpalim 6. sep 2010 kl. 19:00 (CEST)

Formuleringene kan korrigeres. Men konklusjonen din som antyder at man burde slette/fjerne avsnittet henger jeg ikke med på. Påstanden er referansebelagt. Dessuten er dette avsnittet for argumenter imot formuesskatt, du kan ikke snu alle argumenter til det positive. Det finnes negative sider ved formuesskatt. En leksikonartikkel skal ikke fremlegge et emne på en ensidig måte. Keanu 6. sep 2010 kl. 19:07 (CEST)

Vi setter inn en ny overskrift og fokuserer på administrative kostnader. Din referanse viser at de administrative kostnadene ved formuesskatten i Nederland er høyere enn de administrative kostnadene ved inntektsskatten. 1) Dette gjelder regelverket i Nederland, og vi kan ikke fra det slutte at det generelt er slik at formuesskatten alltid gir høyere administrative kostnader enn inntektsskatten. 2) Det finnes en rekke skatter, ikke bare formuesskatt og inntektsskatt. Andre skatter kan ha vesentlig høyere administrative kostnader enn formuesskatten. Punktene over tilsier at vi bør ha en varsom formulering. (PS Det kan virke som om du tillegger meg en positiv holdning til formuesskatt. Det bør du være varsom med. Jeg er kun opptatt av at argumentene både for og mot formuesskatt skal presenteres på en rettferdig, proporsjonal og upartisk måte.) Carpalim 6. sep 2010 kl. 19:32 (CEST)

Jeg har lagt inn kilder til endel resonnementer rundt skattesystemets effektivitet. Bjoertvedt 13. sep 2010 kl. 21:18 (CEST)

Netto tap av skatteinntekter[rediger kilde]

Argumentet Formuesskatt#Netto_tap_av_skatteinntekter er etter mitt skjønn dekket av Formuesskatt#Reduserer_samlet_sparing, Formuesskatt#Vrir_sammensetningen_av_sparing og ikke minst Formuesskatt#Flytter_skattegrunnlag_ut_av_landet. I sistnevnte avsnitt heter det at høy kapital- og formuesbeskatning i Norge kan «føre til at kapital omplasseres til fast eiendom og faste anlegg i utlandet.» Dette vil kunne medføre tap av arbeidsplasser og skatteinntekter. Jeg foreslår derfor at Formuesskatt#Netto_tap_av_skatteinntekter slettes. Henvisningen til Frankrike bør flyttes til omtalen av formuesskatten i Frankrike. Carpalim 6. sep 2010 kl. 19:10 (CEST)

Jeg synes en annen fremgangsmåte er hensiktsmessig for å få en best mulig leksikonartikkel. Dette skal være avsnitt som omtaler ulempene ved formuesskatt (se overskriftene), men så fremstilles ulempen svært kort, før det legges ut i endeløse beskrivelser av hvorfor det ikke er en ulempe allikevel. Jeg kan ikke forstå hva slike positive argumenter har å gjøre i disse avsnittene, i mine øyne svekker det artikkelens troverdighet betraktelig. Keanu 6. sep 2010 kl. 19:20 (CEST)

Jeg kan være tilbøyelig til å slette setningene «De betydelige forskjellene i verdsettingen av ulike formuesobjekter i den norske formuesskatten, gir sterke incentiver til å spare mindre i de objektene som er verdsatt til markedsverdi enn det som ville vært tilfelle med en likere verdsetting av ulike objekter. Skjevhetene i verdsettelsen av ulike formuesobjekter kan dermed begrense formuesskattens uheldige virkninger på den samlede sparingen.» og «Skattefordelen ved å investere i bolig gjenspeiles imidlertid trolig i prisene på bolig. Slike kapitaliseringseffekter vil i så fall dempe motivene til å overinvestere.». Når det gjelder Formuesskatt#Flytter_skattegrunnlag_ut_av_landet bør alt stå. Her bygges forøvrig argumentet opp slik at dette først ikke bør være noe problem, men så vises det at det likevel vil være et problem. Argumentene mot fritak for «arbeidende kapital» bør også stå. Dette er et mye brukt argument som er høyst tvilsomt. Motargumentene bør derfor stå. De er også fremsatt av et utvalg som foreslo å avvikle formuesskatten. En kan altså ikke hevde at synet på formuesskatten en førende for argumentasjonen. Carpalim 6. sep 2010 kl. 19:45 (CEST)

Avsnittet om flytting av skattegrunnlag ut av landet er ikke objektiv. La meg ta en tilfeldig valgt setning: «Det er derfor nødvendig med skatteregler og samarbeid mellom landene som er tilpasset denne utviklingen.» Å fremlegge hva som er ønskelig eller nødvendig er POV. Det har ingenting å gjøre i en leksikonartikkel. Videre er avsnittet tilpasset norske forhold. En artikkel om formuesskatt skal omhandel formuesskatt, ikke formuesskatt i Norge. Da får man eventuelt lage en egen artikkel om formuesskatt i Norge. Den skal være tilsvarende objektiv og ikke fremstille det som om skatter er ønskelige eller ikke ønskelige. Det er en mengde slike formuleringer gjennom hele artikkelen. Inntil dette er korrigert er det galt å hevde at artikkelen er objektiv. Keanu 6. sep 2010 kl. 20:20 (CEST)

Jeg har presisert at dette er Skatteutvalgets syn. Carpalim 6. sep 2010 kl. 23:05 (CEST)

Avsnittet om flukt fra land med formuesskatt er basert på en diskusjon om norske forhold. Dette er ikke ønskelig. Dette prosjektet er ikke wikipedia for Norge, men wikipedia på norsk! Artikkelen om formuesskatt skal omhandle temaet «formuesskatt», ikke «formuesskatt i Norge». Keanu 7. sep 2010 kl. 10:56 (CEST)

Dette avsnittet gjelder generelt, og ikke spesielt for Norge. Lesingen av avsnittet lettes ved at det settes inn et eksempel på et land med formuesskatt, f.eks. Norge. En kan alternativ erstatte Norge med «et land med formuesskatt», «Land A», eller liknende, men det vil gjøre avsnittet mye tyngre å lese. Carpalim 7. sep 2010 kl. 11:05 (CEST)

Da får jeg gjøre mitt beste på å rette opp dette avsnittet, siden du tydeligvis ikke ønsker å korrigere dette ihht de grunnleggende reglene for bokmåls-WP. Keanu 7. sep 2010 kl. 11:09 (CEST)

Jeg har omskrevet avsnittet slik at alle henvisninger til Norge er fjernet. Avsnittet er også flyttet tilbake til sin opprinnelige plass.Carpalim 7. sep 2010 kl. 21:26 (CEST)

Negativ effekt på entreprenørskap[rediger kilde]

I dette avsnittet hevdes det at

Det er funnet at formuesbeskatning påvirker entreprenørskap (gründerskap/oppstartsvirksomhet) på en negativ måte, sannsynligvis ved at det reduserer mengden av kapital tilgjengelig for å starte virksomheter og reduserer den potensielle avkastningen for suksessfull oppstartsvirksomhet. Det er funnet at OECD-land som har formuesskatt har en lavere grad av selv-ansettelse enn de land som ikke hadde en slik beskatning.

Dette gir IKKE en balansert fremstilling av konklusjonen i paperet til Åsa Hansson. Jeg gjengir konklusjonen til Åsa Hansson i sin helhet (min utheving).

5. Conclusions
Promoting entrepreneurship is widely recognized as an important policy objective. In general, income taxation has been found to have a positive impact on self-employment while the progressivity of the income tax as well as capital gains taxation have been found to affect self-employment negatively. One form of taxation that has so far not been considered, but likely affect self-employment, is the wealth tax.
This paper develops a simple model illustrating how the wealth tax can impede self-employment by reducing the amount of capital available and by reducing the pay-off to successful entrepreneurship.
Actual data from 22 OECD countries indicate that countries that do not tax wealth have systematically higher self-employment than countries that do tax individual wealth. Average self-employment, indeed, was 2.3 percentage points (24 percent) higher in countries without a wealth tax than in countries that taxed wealth over the time period 1980 to 2003. Difference-in-difference estimation using the elimination of wealth taxes as a “natural experiment”, however, indicates that the boost in self-employment due to the removal of the tax is likely much smaller, some 0.2 to 0.5 percentage points, suggesting that the systematically higher self-employment in countries without taxes on wealth is likely an artifact of other factors correlated mutually with the wealth tax - perhaps overall business-friendliness, attitudes toward risks, or social norms.
Nevertheless, it must be cautioned that these estimates suffer a number of serious limitations. For instance, the data available are limited and the abolishment of the wealth tax took place different years in the various countries making it difficult to construct control groups. The main strength of the results, however, lies in the consistency across a wide number of different specifications.
This paper should be seen as a first attempt to study the effect a wealth tax has on entrepreneurship and inspiration for future research, preferably using micro level data to address the issues discussed here as well as to disentangle how the wealth tax affects selfemployment (by limiting available capital, reducing the net return, or by impacting risktaking and effort).[1]

Konklusjonen til Åsa Hansson er m.a.o. at den systematisk høyere andelen selvstendig næringsdrivende i land uten formuesskatt IKKE skyldes formuesskatten, men andre faktorer som korrelerer med formuesskatt, f.eks. «overall business-friendliness, attitudes toward risks, or social norms». Jeg har derfor slettet avsnittet. Carpalim 6. sep 2010 kl. 23:04 (CEST)

Det var en rar handling å slette dette avsnittet i sin helhet. Dersom formuesskatt og andre faktorer som korrelerer medfører en samlet reduksjon i interessen for å etablere og drive egen virksomhet i et land er det på sin plass å nevne i denne artikkelen. Jeg synes dette begynner å lukte skumt. Keanu 7. sep 2010 kl. 10:18 (CEST)

Har nå presisert avsnittet ihht ditt argument om at det kan være korrellerende faktorer som spiller inn. Avsnittet om dette og referansen til en artikkel med tittelen «The Wealth Tax and Entrepreneurial Activity» har definitivt en plass i artikkelen på no:WP om formuesskatt. Keanu 7. sep 2010 kl. 10:26 (CEST)

Korrelasjon handler om statistisk sammenheng mellom to variable. Det er ikke tilstrekkelig å påvise korrelasjon mellom to variable for å kunne påvise kausalitet, altså et årsak-virkningsforhold mellom variablene. I artikkelen her er det påvist en statistisk sammenheng mellom formuesskatt og andel selvstendig næringsdrivende. Det er derimot IKKE påvist at formuesskatt (årsak) forårsaker lavere andel selvstendig næringsdrivende (virkning). Artikkelen konkluderer tvert imot med at «the systematically higher self-employment in countries without taxes on wealth is likely an artifact of other factors correlated mutually with the wealth tax - perhaps overall business-friendliness, attitudes toward risks, or social norms». Ditt avsnitt er derfor ikke en objektiv gjengivelse av konklusjonen til Åsa Hansson. Forholdet mellom formuesskatt og entreprenørskap kan godt omtales i artikkelen, men det forutsetter at konklusjonen til Åsa Hansson gjengis korrekt, herunder at «the systematically higher self-employment in countries without taxes on wealth is likely an artifact of other factors correlated mutually with the wealth tax - perhaps overall business-friendliness, attitudes toward risks, or social norms». Carpalim 7. sep 2010 kl. 10:58 (CEST)

Takk for innspillet. Jeg har korrigert avsnittet. Keanu 7. sep 2010 kl. 11:23 (CEST)

Jeg har justert avsnittet slik at det ligger nærmere primærkilden, jf. ovenfor.Carpalim 7. sep 2010 kl. 21:24 (CEST)

Formuesskatt#Dobbeltbeskatning[rediger kilde]

I avsnittet om dobbeltbeskatning står følgende:

Et beslektet argument er at en årlig formuesskatt i prinsippet kan innebære at de samme eiendelene beskattes et uendelig antall ganger. Formuesskatten fremstår dermed for investorer som en «investeringsskatt».[2]

Siste setning er basert på et sitat av Lars_T._Ugland. (Merk at han snakker om investeringsavgift, ikke investeringsskatt.)

For det første er jeg usikker på om Ugland er tolket rett. Det fullstendige sitatet til er «Her er det ingen formuesskatt og arveavgift! Formuesskatten er på linje med en investeringsavgift, mener Ugland.» Dette trenger ikke bety at «formuesskatten fremstår som en investeringsskatt». Det kan like gjerne bety at f.eks. «formuesskatten er like ille som en investeringsskatt». Tolkningen bærer derfor preg av å være originalforskning.

For det andre er det høyst uklart hva som menes med begrepet «investeringsskatt».

For det tredje er uklart hva leseren får ut av en slik sammenlikningen mellom formuesskatt og «investeringsskatt». Sammenlikningen bidrar ikke til å forklare de økonomiske konsekvensene av formuesskatt. Sammenlikningen kan heller ikke brukes som et argument mot formuesskatt, siden det ikke er forklart hvorfor en «investeringsskatt» skal være uheldig.

Hva en utflyttet norsk shipping- og finansmann måtte ha som personlig synspunkt på den norske formuesskatten hører ikke hjemme i en artikkel om formuesskatt ut fra et globalt perspektiv. Det kan i beste fall være relevant for artikkelen om den aktuelle mannen (Lars_T._Ugland). Foreslår derfor at den siste setningen slettes fra artikkelen om formuesskatt. Carpalim 7. sep 2010 kl. 21:16 (CEST)

Det bringer et perspektiv til artikkelen om formuesskatt at en person så åpenlyst sier at han har valgt å flytte vekk pga rammevilkår deriblant formuesskatten. Keanu 7. sep 2010 kl. 22:02 (CEST)

Mulig copyvio[rediger kilde]

Det bør sjekkes om noe av teksten i den nåværende artikkelen medfører brudd på opphavsrett. Det er en del likheter i denne endringen og bl.a. her, ta feks setningene «Et vanlig argument for å frita næringseiendeler fra formuesskatt er at det er urimelig å legge formuesskatt på bygninger, maskiner og utstyr som er nødvendig for å kunne skape inntekter. Videre hevdes det at det kan være problematisk, særlig for eiere av små bedrifter, å bli belastet med høy formuesskatt også i perioder der bedriften går med underskudd.». Keanu 8. sep 2010 kl. 13:23 (CEST)

De fleste land har regler som unntar fra opphavsrett visse offentlige dokumenter, ettersom det er ønskelig at disse skal kunne være fritt tilgjengelige for allmennheten. I Norge finnes bestemmelser om dette i lov av 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven) § 9 første ledd:

Lover, forskrifter, rettsavgjørelser og andre vedtak av offentlig myndighet er uten vern etter denne lov. Det samme gjelder forslag, utredninger og andre uttalelser som gjelder offentlig myndighetsutøvelse, og er avgitt av offentlig myndighet, offentlig oppnevnt råd eller utvalg, eller utgitt av det offentlige. Likeledes er offisielle oversettelser av slike tekster uten vern etter denne lov.[3]

Lover, forskrifter, rettsavgjørelser og andre vedtak av offentlig myndighet er derfor ikke omfattet av opphavsrett. Heller ikke forslag, utredninger og uttalelser som gjelder offentlig myndighetsutøvelse, og er avgitt av offentlig myndighet, offentlig oppnevnt råd eller utvalg er omfattet av opphavsrett. Dette omfatter bl.a. proposisjoner til Stortinget, meldinger til Stortinget og Norges Offentlige Utredninger.Carpalim 8. sep 2010 kl. 21:29 (CEST)

1. Burde det ikke da forklares at teksten er tatt et annet steds fra? Slik det fremstår nå skulle man tro at teksten er forfattet av skribenter her og er del av leksikonartikkelen og den aktuelle sammenhengen der.

2. Vi bør trå varsomt her. Ved å ta tekst ut av sammenhengen kan innholdet forvrenges. I ett tilfelle er slik tekst benyttet for å argumentere for/mot ting som det i originaldokumentet ikke var ment å bli benyttet for. Et avsnitt som opprinnelig heter «Vurdering av fritak for ”arbeidende kapital”» handler såvidt jeg forstår om hvorvidt man ønsker et spesifikt fritak for arbeidende kapital eller ikke, og hva dette vil innebære, konsekvenser etc. Argumentasjonen der er ikke nødvendigvis direkte overførbar til en diskusjon om ulempene ved formuesskatt, eller diskusjonen om de prinsipielle eller praktiske problem det representerer for konkurranseevnen til enkeltbedrifter.

3. Når vi tar ting ukritisk fra slike offentlige dokumenter må vi være klar over at det ofte er statens synspunkter som får sterkest prioritet i artikkelen. Er det slik vi ønsker WP bygget opp? Statens interesse kan være i konflikt med andre aktørers interesser (feks næringslivet eller individer). Aktøren kan ha sterke motivasjoner for å pålegge mest mulig skatt - sikkert også 100% skatt i noen tilfeller. Næringslivet og rikinger er jo et fyfy i enkeltes øyne - se på hvordan Fredriksen blir bedt om å «pelle seg ut» av norske Stortingsrepresentanter - helt utrolig. Om man ukritisk kopierer inn i tekst som slike folk har skrevet kan det redusere kvaliteten på WP. Ta feks: «Det er flere årsaker til at det ikke er ønskelig å frita ”arbeidende kapital” fra formuesskatt.» dette er en ensidig fremstilling. I individets eller bedriftens øyne er det ønskelig å frita arbeidende kapital fra formuesskatt. Selvom staten og kemneren er glade og fornøyd (og får de ikke det de vil ha så saksøkes du opp og ned og i mente), kan det likevel medføre at eiere må selge assets for å betjene en urettferdig formuesskatt, bedrifter går konkurs og dens eiere opplever situasjonen sterkt hemmende og konkurransevridende i forhold til selskaper i utlandet. Keanu 8. sep 2010 kl. 21:56 (CEST)

Til punkt 1: Det er mulig at det flere steder kunne stått «Skatteutvalget mente at ...» e.l.

Til punkt 2: I artikkelen her på WP vises det til argumentene for eller mot formuesskatt. Noen hevder at det er særlig skadelig med formuesskatt på «arbeidende kapital». Da er det relevant å trekke fram ulempene ved et slikt fritak. Jeg er forøvrig enig med deg i at man bør være varsom med å ta tekst ut av sin sammenheng.

Til punkt 3: Kildekritikk er alltid viktig. Jeg er imidlertid ikke sikker på om problemet nødvendigvis er størst ved bruk av offentlige dokumenter. I debatten om formuesskatten deltar ofte personer fra næringslivet med betydelig formue. Disse personene vil få betydelig skattelette dersom formuesskatten avskaffes. De har dermed åpenbare privatøkonomiske motiver til å prøve å få avviklet formuesskatten.

Til punkt 3: Offentlige dokumenter er som regel en god kilde til informasjon. Det er imidlertid viktig å være klar over at det er ulike typer offentlige dokumenter. Meldinger til Stortinget og Proposisjoner til Stortinget er politiske dokumenter fra regjeringen til Stortinget. Disse vil selvsagt representere regjeringens politikk, men også disse inneholder mye godt stoff. Norges Offentlige Utredninger er rapporter fra regjeringsoppnevnte utvalg. Utvalgets sammensetning og mandat er bestemt av regjeringen, men utvalgets arbeid er helt uavhengig av regjeringen. Skatteutvalget ble oppnevnt av regjeringen Bondevik II (finansminister fra Høyre) og ble ledet av Arne Skauge (tidligere finansminister for Høyre). Utvalgets mandat og sammensetning finner du her. Utvalget foreslo å avvikle formuesskatten.

Carpalim 8. sep 2010 kl. 22:50 (CEST)

Forvrenger investerings-viljen[rediger kilde]

Hei igjen!

Jeg registrerer at du var uenig i min sletting av avsnittet «Formuesskatt#Forvrenger_investerings-viljen».[4] Jeg mener at innholdet i dette avsnittet er om lag identisk med innholdet i avsnittet «Formuesskatt#Vrir_sammensetningen_av_sparing», og at avsnittet derfor kan slettes. Jeg tillater meg å kommentere dette her.

Avsnittet starter med «Avhengig av struktur på formuesbeskatning ...». Det er ikke klart hva som menes med struktur. Er det satsstruktur, verdsettingsstruktur, ...? Jeg antar ut fra fortsettelsen at det siktes til at ulike formuesobjekter verdsettes ulikt. Etter min mening kommer dette klarere fram i avsnittet «Vrir sammensetningen av sparing» hvor det står «Formuesskatten forskjellsbehandler ofte formuesobjekter ved at enkelte formuesobjekter verdsettes til markedspris mens andre formuesobjekter verdsettes lavere enn markedspris.»

Avsnittet fortsetter med «..., kan denne medføre at personer med kapital tilgjengelig for investering velger å plassere kapitalen i eiendom eller andre plasseringer, hvilket gjør det utilgjengelig for investering i virksomheter.» Her er det tydelig at det siktes til at formuesskatten kan føre til overinvesteringer i eiendom og underinvesteringer i næringsvirksomhet. Dette kommer også etter min mening klarere fram i avsnittet «Vrir sammensetningen av sparing» hvor det står «Dette vil påvirke sammensetningen av sparing slik at en større andel av kapitalen investeres i formuesobjekter med lav verdsetting. Dersom verdsettingen av f.eks. aksjer og bankinnskudd er høyere enn verdsettingen av bolig og eiendom, kan det føre til at for mye kapital investeres i bolig og eiendom, på bekostning av investeringer i f.eks. næringsvirksomhet.» Bruken av uttrykket «andre plasseringer» er også svært upresist. Hva siktes det til? Bruken av uttrykket «utilgjengelig for investering i virksomheter» er også upresist. Det det siktes til er antagelig at skattesystemet gjør det privatøkonomisk mer lønnsomt å investere i eiendom enn i virksomheter. Det er imidlertid fullt mulig å selge eiendom og investere kapitalen i virksomheter. Kapitalen er altså ikke utilgjengelig, den er bare investert et sted hvor den gir høyere privatøkonomisk avkastning.

Avsnittet fortsetter med «Over tid vil investorer bygge kompetanse på investering i andre verktøy enn virksomheter.» Jeg tolker dette slik at det menes at formuesskatten fører til at investorer vrir sine investeringer fra virksomheter til eiendom, og at dette fører til at investorene over tid bygger opp kompetanse knyttet til eiendomsforvaltning og reduserer kompetansen knyttet til drift av virksomheter. Dette vil i tilfelle kun være et problem dersom en slik kompetansevridning fører til at den samlede kapitalavkastningen reduseres (samfunnsøonomisk tap). At denne ulempen er knyttet til reduksjon i den samlede kapitalavkastningen kommer etter min mening klarere fram i avsnittet «Vrir sammensetningen av sparing» hvor det står at «En slik overinvestering i bolig og underinvestering i næringsvirksomhet vil gi et samfunnsøkonomisk tap ved at den samlede kapitalavkastningen blir lavere enn det den ellers kunne vært.»

Avsnittet avsluttes med «Denne systemfeilen kan være problematisk for aktører og virksomheter som har behov for ekstern kapital for drift og vekst, og for et lands evne til å bringe frem nye gode vekstselskaper.» Bruken av begrepet «systemfeil» er i denne sammenhengen POV. Feil er et ladet ord. Vridningen fra investeringer i virksomhet til eiendom kan være intendert. I så fall er det ingen feil. Setningen indikerer ellers at formuesskatten fører til at det investeres for lite i virksomheter. Dette er også hovedpoenget i avsnittet «Vrir sammensetningen av sparing».

Jeg vil også påpeke at avsnittet «Forvrenger investerings-viljen» er fritt for referanser mens resten av artikkelen etter hvert er godt referansebelagt. Overskriften er også uheldig. For det første er «investeringsviljen» i ett ord. For det andre er overskriften ladet og indikerer POV. «Forvrenger» er negativt ladet, mens alternativet «vrir» er nøytralt. «Investeringsvilje» bør også erstattes av «investeringer».

Hovedpoenget i begge avsnittene er at ulik verdsettelse i formuesskatten fører til at det investeres for mye i noen formuesobjekter (f.eks. bolig) og for lite i andre formuesobjekter (f.eks. virksomheter). Dermed reduseres den samlede avkastningen av kapitalen, noe som gir et samfunnsøkonomisk tap.

Når jeg skrev om avsnittet «Vrir sammensetningen av sparing» forsøkte jeg etter beste evne å sikre at meningsinnholdet i avsnittet «Forvrenger investerings-viljen» ble opprettholdt [5].

Fint om du kan lese begge avsnittene på nytt og vurdere om du mener at avsnittet «Forvrenger investerings-viljen» inneholder vesentlig informasjon som ikke finnes i avsnittet «Vrir sammensetningen av sparing». Dersom du mener at avsnittet bør opprettholdes, ber jeg om at du går gjennom språket samt referansebelegger avsnittet.

God kveld, (eller rettere sagt god natt) Mvh, Carpalim 26. sep 2010 kl. 01:26 (CEST)

«Det det siktes til er antagelig at skattesystemet gjør det privatøkonomisk mer lønnsomt å investere i eiendom enn i virksomheter.» - Nei. Det har ikke noe med den reelle avkastningen av å investere i virksomheter i forhold til det å spare eller å legge penger i eiendom (jeg avstår fra å kalle det «investere» i eiendom enn så lenge den jevne person ikke kjenner forskjellen på det «å investere» og «å spekulere»). Det siktes til at incentivet til å legge penger i eiendom og andre såkalte «sikre» objekter gjør at man ikke utvikler den kompetanse på investering i virksomheter som må til for at de skal kunne være effektiv innen dette. Effekten er da todelt - personer med kapital penses vekk fra investering i virksomhet. På lengre sikt får de ikke den avkastning de kunne fått. Samtidig må virksomheter gå til statlige instanser for å få oppstartsfinansiering. Effekten kunne forsåvidt reduseres ved ytterligere statlige insentivordninger som «Kapitalfunn» foreslått av Venstre før valget - «sikre bedre tilgang til risikovillig kapital for gründere gjennom det offentlige virkemiddelapparatet og gjennom skattestimulans for private investorer. Erfaringene fra USA og England med såkalte «Business Angels» er svært positive. En «Business Angel» eller ”frøkapitalist” er en privatinvestor som i en tidligfase går inn i prosjekter, ofte i eget nærområde, med både kapital og kompetanse. Frøkapitalisten følger opp investeringen sin nøye og er gjerne aktivt med i utviklingen av bedriften eller ideen. Denne typen investeringer kan stimuleres gjennom skattesystemet gjennom en ”KapitalFUNN”-ordning etter modell av SkatteFUNN.» - Det er da underforstått at risikovillig kapital ikke er så tilgjengelig som det burde være, noe formuesskatten må ta sin del av skylden for.

Du har veldig sterkt fokus på de makro-økonomiske forholdene. Det er bra, det har klart en plass i denne artikkelen. Samtidig ser du ut til å ignorere effektene uttover de overordnet samfunnsmessige.

Avsnittet kan sikkert flettes med annet materiale i artikkelen. Om det å ganske enkelt slette avsnitt eller tekst som andre har lagt inn har vi snakket om før. Jeg håper det ikke skjer igjen. En bedre måte er å ta opp på diskusjonssiden hva man opplever er uklart, kunne forbedres eller slås sammen. Keanu 26. sep 2010 kl. 09:52 (CEST)

Du skriver at «Det siktes til at incentivet til å legge penger i eiendom og andre såkalte «sikre» objekter gjør at man ikke utvikler den kompetanse på investering i virksomheter som må til for at de skal kunne være effektiv innen dette. Effekten er da todelt - personer med kapital penses vekk fra investering i virksomhet. På lengre sikt får de ikke den avkastning de kunne fått.» Jeg mener at dette er dekket av formuleringen «En slik overinvestering i bolig og underinvestering i næringsvirksomhet vil gi et samfunnsøkonomisk tap ved at den samlede kapitalavkastningen blir lavere enn det den ellers kunne vært.» Det samfunnsøkonomiske tapet vil fordele seg på investoren som får redusert avkastning av sin kapital og staten som får redusert skatteinntektene.

Jeg forsøkte å flette innholdet i avsnittet «Forvrenger investerings-viljen» inn i avsnittet «Vrir sammensetningen av sparing» [6] for deretter å slette avsnittet «Forvrenger investerings-viljen»[7]. Disse to redigeringene må ses i sammenheng.

Jeg registrerer at du fortsatt mener at meningsinnholdet i disse to avsnittene er så forskjellige at avsnittet «Forvrenger investerings-viljen» fortsatt bør stå. Da ber jeg om at avsnittet får referanser og at det språkvaskes. Mvh, Carpalim 26. sep 2010 kl. 10:35 (CEST)

Ok. De malene benyttes vel primært for artikler. Men jeg lar dem stå - du får fjerne dem når du selv er fornøyd. Keanu 26. sep 2010 kl. 10:56 (CEST)

Sitat av Ole Gjems-Onstad[rediger kilde]

Jeg har lagt inn et sitat fra et debattinnlegg av Ole Gjems-Onstad, synes at uansett hva en mener om formueskatt osv. så formulerer det presist utfordringen mht beskatning av «oss vanlige dødelige» og næringslivet. Om noen synes det blir helt feil så vil jeg ikke motsette meg at det fjernes, men i endel tilfeller (som dette) synes jeg korte og presise utsagn er verd å siteres når de er en vesentlig del av diskusjonen rundt emnet. Ulf Larsen (diskusjon) 5. mai 2014 kl. 12:23 (CEST)[svar]

Ole Gjems-Onstad er professor i skatterett. I sitatet uttaler han seg om de økonomiske virkningene av formuesskatt. Økonomiske virkninger av skatter ligger imidlertid utenfor Gjems-Onstads fagområde. I denne sammenheng er altså Gjems-Onstad ingen «nøytral» akademiker som uttaler seg om sitt fagfelt, men en politisk aktør som argumenterer for sitt syn på formuesskatten.

Deler av utsagnet er svært tvilsomt. Han sier bl.a. at man kan skattlegge lønnstagere «hardt uten at det skader økonomien alt for meget». Det er velkjent at skatt på lønnsinntekt påvirker arbeidstilbudet. «By creating a wedge between the cost of the employer and the reward to the worker, the taxation of earnings has a direct impact on the efficient running of the economy», Tax by Design, side 71. Andre skattebaser, som f.eks. tomter og boliger, regnes som mindre skadelige for økonomien enn skatt på lønnsinntekt, Tax Policy Reform and Economic Growth, side 21.

Dersom sitatet skal stå, så bør det i tilfelle balanseres av tilsvarende sitater fra personer med et annet syn på formuesskatten enn Gjems-Onstad. Det bør også presiseres at Gjems-Onstad er professor i skatterett. Mvh, Carpalim (diskusjon) 5. mai 2014 kl. 18:08 (CEST)[svar]

Jeg har presisert at han er professor i skatterett. Igjen, jeg har ingen prestisje i om sitatet fjernes og jeg vil understreke at jeg knapt er amatør på dette feltet. Sitatet må gjerne også balanseres av et annet. Selv om slike sitater kan virke litt uleksikalsk så tror jeg at det rett brukt kan øke lesbarheten og gjøre artikler lettere tilgjengelig, se f.eks Bodøsaken. Samtidig synes jeg sitatet sa noe (muligens upresist) vesentlig om det hele. At heller ikke lønnsmottakere kan skattelegges «over pipa» uten at det får konsekvenser er nok så, men jeg leser ikke sitatet slik, mer at det er en forskjell på vanlige arbeidstakere og næringslivet som en, uansett om en anser det som urettferdig, er vanskelig å gjøre noe med. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 5. mai 2014 kl. 18:28 (CEST)[svar]

Slike spørsmål er egentlig håpløse, siden det vel er umulig å forske i forskjellene med og uten skatt og få empirisk holdbare resultater av det. Slik sett blir dette synsing - på høyt nivå riktignok - men like fullt synsing.

Dog - vitsen med at resultatet av min livsinntekt skal beskattes bare fordi jeg har investert deler av den for synlig (vanlig leilighet) er lide begribelig. All min inntekt har blitt beskattet minst en gang før. OG-Os tanker er forståelige, men må nok settes på POV-kontoen, og slettes dersom artikkelen ikke blir gjennomarbeidet med henblikk på balansering. --Bjørn som tegner (diskusjon) 5. mai 2014 kl. 19:06 (CEST)[svar]

Har tilbakestilt egen redigering, ref. diskusjonen over. Ulf Larsen (diskusjon) 5. mai 2014 kl. 21:11 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Formuesskatt. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 22. sep. 2017 kl. 01:25 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 2 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Formuesskatt. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 4. sep. 2018 kl. 02:13 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Formuesskatt. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

La til arkivet https://web.archive.org/web/20120603005911/http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/nouer/2003/nou-2003-9.html?id=381734 til http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/nouer/2003/nou-2003-9.html?id=381734

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 1. jul. 2019 kl. 19:14 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 2 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Formuesskatt. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 11. feb. 2023 kl. 05:56 (CET)[svar]