Diskusjon:Flertallets tyranni

Sideinnholdet støttes ikke på andre språk.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Denne artikkelen ble nominert for sletting den 5. desember 2012, men ble beholdt. Slettediskusjonen finnes her. Hvis du ønsker å nominere siden for sletting på nytt bør du først lese gjennom den gamle slettediskusjonen.

En folkefiende er et drama skrevet av Henrik Ibsen, der hovedpersonen dr. Stockmann, oppdager at det «sunnhetsbadet» som er byens viktigste inntektskilde, er forgiftet, men han kommer i forbitret strid både med myndigheter og borgerskap da han vil rydde opp. Gjennom stykket ønsket Ibsen å vise motsetningen mellom sannhet og egenintresser og ta et oppgjør med alle maktgrupperinger og politiske partier i sin samtid, og han stiller seg kritisk til flertallstyranniet, «den forbannede kompakte, liberale majoritet», på bekostning av individets rett til å tenke annerledes. Å nevne litteratur med dette innhold i denne artikkelen er absolutt av verdi. Keanu (diskusjon) 6. des 2012 kl. 14:29 (CET)

Du har nok rett i det og jeg ser at ved å google Ibsen og Tyranny of the majority så dukker det opp en del resultater så du kan kanskje finne en eller to gode referanser på den måten. Mvh. Iselilja (diskusjon) 6. des 2012 kl. 15:46 (CET)
Jeg la opprinnelig inn referanse med bruker orland likte den ikke. Videre står det i wikipediaartikkelen om boka hva den handler om. Man trenger ikke referanse på ting som er allment kjent. med beste hilsener Keanu (diskusjon) 6. des 2012 kl. 16:01 (CET)
Jeg beklager, men En folkefiende handler virkelig ikke om flertallets overgrep mot minoritetsinteresser, som er den definisjonen som artikkelen legger opp til. Stockmann har i utgangspunktet ingen minoritetsinteresser som trues av byen. Stykket skildrer hvordan den kompakte majoritet reagerer på en «varsler» (selv om begrepet er anakronistisk i denne sammenheng), og det handler om ytringsfrihet; begge deler er viktige spørsmål, og på samme måte som Flertallets tyranni har de en menneskerettsdimensjon. Men det er altså ikke samme sak. Å «bruke Wikipedia som referanse for Wikipedia», slik Keanu gjør her, er feil i hht våre retningslinjer. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 6. des 2012 kl. 19:11 (CET)
Tidligere benytter du dette uttrykket selv for å beskrive situasjonen i en Folkefiende. Dette har stått i mange år og ingen andre brukere har reagert, dvs man kan anta det å være forholdsvis dekkende. Å hevde nå plutselig at stykket ikke tar for seg flertallstyranni fremstår lite konsekvent.
Er problemet som nå har oppstått at definisjonen av flertallstyranni i artikkelen om dette er forskjellig fra definisjon av temaet slik ibsen-stykket tar det for seg? I så fall, hvis du ønsker artikkelens definisjon av flertallstyranni omgjort til det av stykket er du velkommen til å forsøke på dette, det kan jo godt stå flere definisjoner. Keanu (diskusjon) 6. des 2012 kl. 20:04 (CET)

På Norges offisielle nettsted i USA står det:

The representatives of socio-critical realism in Norway, Ibsen, Bjørnson, Lie, Garborg, Kielland and Skram, were inspired by Brandes. In the four dramas by Ibsen mentioned above we encounter again several of the social problems that Brandes uses as examples in the quotation. The relationship between the sexes is the subject of debate in A Doll's House and Ghosts. Problematic features of prevailing conditions in society are debated in Pillars of Society and An Enemy of the People (social morality, tyranny of the majority, commercial considerations versus general social considerations, environmental considerations etc.).

Har satt inn referanse til denne siden. Keanu (diskusjon) 6. des 2012 kl. 20:45 (CET)

Jødeparagrafen[rediger kilde]

Norske myndigheter har i en periode ved lov utestengt denne minoritetsgruppen fra Norge. Slik jeg kan se fra definisjonen av konseptet om flertallstyranni er dette et opplagt konkret eksempel på hvordan flertallstyranni har blitt utøvd i Norge. To brukere har fjernet informasjon om dette fra artikkelen. Jeg legger det tilbake. Vil samtidig oppfordre brukerne til å oppgi her sine argumenter for at dette ikke burde oppgis i artikkelen. Keanu (diskusjon) 6. des 2012 kl. 16:34 (CET)

Jeg skrev i redigeringsforklaringa mi at jeg ikke synes det å nekte en gruppe adgang til riket nødvendigvis framstår som noe godt eksempel på flertallets undertrykkelse av minoriteter. Det er en noe annen problemstilling enn forholdet mellom majoriteten og de minoriteter som allerede finnes i et samfunnet. Ellers må nok også fjerninga av stoffet ses i sammenheng med at det praktisk talt ikke er opptatt noen kilder i det hele tatt, så det er et signal om at jeg mener artikkelen trenger et helt annet presisjonsnivå og verifiserbarhet for å være tilitsvekkende. Jeg har ikke så lyst til å stemme for at den skal slettes fordi jeg heller mot at begrepet som sådan kvalifiserer til artikkel. I de tilfellene der temaet er leksikonrelevant, men behandlingen av stoffet virker for dilledantisk, så går jeg noen ganger for den løsninga å skjære vekk en del, i et håp om at en kortere versjon kan bli (rimelig) verifiserbar og korrekt. Mvh. Iselilja (diskusjon) 6. des 2012 kl. 17:05 (CET)
Helt enig med Iselilja . Det var utenlandske statborgere som ikke fikk adgang til riket, slik f.eks. nåværende lovgivning skille mellom EØS-borgere og andre. Det var ingen norsk majoritet som undertrykket en norsk minoritet. Flertallets tyranni kan vel ikke ha gyldighet utenfor tyranniets maktgrenser. Asav (diskusjon) 7. des 2012 kl. 17:27 (CET)

Fjernet et avsnitt[rediger kilde]

Jeg fjernet avsnittet

Ved å sette begrensninger på avgjørelser som kan tas av majoriteten gjennom enstemmighet, etablere en universell grunnlov, eller spre makt mellom flere institusjoner for å begrense makten til majoriteten i det enkelte lovgivende rom, kan sannsynligheten for at det oppstår et flertallstyranni reduseres.

tildels fordi det var uforståelig (hva er en «universell grunnlov», hva betyr «avgjørelser som tas av majoriteten gjennom enstemmighet» Må en majoritet være enstemmig?), tildels fordi den var villedende: (Hva er «i det enkelte lovgivende rom»? Et parlament er lovgivende, en regjering er utøvende, hva menes egentlig her?) og tilsist fordi det virker som en forskrudd oppskrift på å skape demokrati («[…] kan sannsynligheten for at det oppstår et flertallstyranni reduseres.») Asav (diskusjon) 7. des 2012 kl. 17:35 (CET)

  • Universell grunnlov betyr nettop at den er universell, at den gjelder for alle.

Avgjørelser gjennom enstemmighet er resultatet av å være enstemmig. 155.55.60.110

Forsøk på tillegg[rediger kilde]

Jeg forsøkte å utdype innholdet i En folkefiende ved å kopiere fra wikipediaartikkelen om stykket og samtidig legge til kommentarene fra diskusjonssida her. Flere tolkninger andre steder på nettet knytter Ibsens tekst nettopp til stikkordet «flertallstyranni» og liknende, og da synes jeg Mortens viktige forbehold burde nevnes direkte i artikkelen. Jeg tok også med et talende bilde (med et ok eksempel), en lenke til oklokrati og en referanse til John Stuart Mill. Men det ble litt vanskelig å formulere dette riktig. Jeg har ikke gått grundig inn i refleksjonene her, så dersom noen kloke hoder er uenige i mine utvidelser, må de gjerne slette dem. -- Wolfmann (diskusjon) 5. jan 2013 kl. 03:31 (CET)

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Flertallets tyranni. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 29. jul. 2017 kl. 18:16 (CEST)[svar]