Diskusjon:Energi
Nøyaktighet[rediger kilde]
«Et tikilogramslodd som er festet på en statuearm ser ikke ut til å kreve noe energi mens det henger der, men hvis du selv står og holder loddet er det tydelig at energi kreves. Du føler loddets tyngde om du beveger loddet opp og ned eller holder det i ro. Loddet får potensiell energi når du løfter det opp i jordens tyngdefelt.»
Er en gjenstand i ro hverken tilføres eller avgir den energi. Hvis å holde et lodd i ro skulle medfører et arbeid (at loddet blir tilført energi) så impliserer det at statuen må utføre et arbeid. — Jeblad 13. apr. 2017 kl. 12:50 (CEST)
- Helt riktig observasjon, statuen tilfører energi og setningen er en god beskrivelse av arbeidet som utføres, i. e. energien som kreves for å utføre noe. Poenget er at loddet er ikke i "ro" det er under kontinuerlig påvirknig av krefter og for å opprettholde den tilsynlatende roen kreves motkrefter, i. e. det må brukes energi. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 13. apr. 2017 kl. 13:25 (CEST)
- Den følte tyngden av loddet kommer av at en en muskel må tilføres energi for å holdes i spenning, denne er avhengig av loddets tyngde. Denne energien blir ikke gitt videre til loddet. Den følte energien henger alså sammen med loddets tyngde, men har ingenting med loddets energi å gjøre. Mvh BjørnN (diskusjon) 13. apr. 2017 kl. 15:59 (CEST)
- Loddet går i null fordi det påvirkes av to krefter, tyngdekraften og en annen kraft som holder det oppe. Tilsammen går disse to kreftene i null (sett bort fra at både jorda og hele universet er i kontinuerlig bevegelse og et punkt som virkelig er helt i ro er vanskelig å finne). Slutter du å tilføre loddet energi ved å holde det oppe vil tyngdekraften få overtaket og loddet vil aksellerere ned mot bakken med startfart null og økende inntil bakken starter å motvirke tyngdekraften og loddet vil treffe og holdes i ro oppe på bakken. Farten nedover mot bakken påvirkes av aksellerasjonskraften til tyngdekraften og friksjonskraften fra lufta. Når farten til loddet øker øker også bevegelsesenergien som det blir tilført av tyngdekraften. Denne bevegelsesenergien tar en brå slutt når loddet treffer bakken (forhåpentligvis ikke noens tær). Mengden bevegelsesenergi overføres så til bakken (eller tærne) og hva som da skjer er avhengig av hvor god bakken (eller tærne) er til å absorbere bevegelsesenergien. Er det en myk bakke (eller tær) så kan loddet ha fått nok energi til å omorganisere hvordan bakken ser ut, i.e. det kan bli en grop. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 13. apr. 2017 kl. 19:53 (CEST)
- Loddet tilføres energi ved å heve det og mister energi når det senkes, mens det holdes i posisjon blir det ikke tilført noen energi. Dette gjelder uavhengig om loddet er helt i ro, eller om det danser litt. Den energien det mister når det vipper litt nedover får det tilbake når det vipper oppover etc. etc. Se også superposisjonsprinsippet, her er summen av bevegelsene rundt holdeposisjonen lik null. Mvh BjørnN (diskusjon) 13. apr. 2017 kl. 21:04 (CEST)
- Har du tenkt å protestere på setningen «Loddet får potensiell energi når du løfter det opp i jordens tyngdefelt. Når du slipper loddet går potensiell energi over til kinetisk energi » i artikkelen, for ikke å snakke om «Alle partikler og legemer som påvirkes av tyngdekraften, har en gravitasjonell potensiell energi proporsjonal med deres masse. » i artikkelen Potensiell energi. Anbefaler også Kinetisk energi. Denne omformingen av potensiell energi til kinetisk energi og via elektrisitet videre til energi i form av varme, lys, osv er selve grunnlaget for hvorfor vi har elektrisk vannkraft og vi henter denne energien ut av stikkontaktene våre 24 timer i døgnet 7 dager i uka. Jeg har ikke sagt at energi er enkelt, men i den enkle formen er dette pensum på videregående skole. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 13. apr. 2017 kl. 23:10 (CEST)
- Nei da.
- Det var ditt utsagn «Slutter du å tilføre loddet energi ved å holde det oppe...», det kan nemlig leses på to måter:
- «Slutter du | å tilføre loddet energi ved å holde det oppe...» - feil
- «Slutter du å tilføre loddet energi | ved å holde det oppe...» - korrekt.
- Der gikk jeg rett på limpinnen (jeg går ut ifra at den ikke var lagt ut med hensikt) og leste den øverste interpretasjonen i farten. Men dersom jeg (ingeniør) kan gå på den limpinnen, kan nok en elev på videregående også gjøre det. Tvetydige utsagn kan sikkert noen ganger være nokså giftige dersom de forekommer i undervisningen. Mvh BjørnN (diskusjon) 14. apr. 2017 kl. 16:06 (CEST)
- Takk for forklaring. Jeg forsøker etter evne å unngå limpinner for både folk og fjærkre (bruker du limpinne til fjærkre kan prisen være NOK 20000 så det unngår jeg i alle fall. Det er også plagsomt for fjærkreet. Andre limpinner er jeg heller ikke overmåte begeistra for.). Norsk er et vanskelig språk og å omforme fysikk til vanlig løpende tekst kan være en utfordring. Jeg likte forklaringen i denne artikkelen fordi den skaper et enkelt bilde av noe som er ganske komplisert. En helt eksakt forklaring vil vel her innebære et par formler eller tre og da blir i alle fall forklaringen ubegripelig for ganske mange.
- -- Jeg har forelsket meg i en annen forklaring av et tilsynelatende enkelt fenomen som fikk lov å stå i fred i nesten 9 år: «Elver er stabile lotiske økosystemer som blir dannet når tyngdekraften trekker vannet mot sentrum av jorden. » Definisjonen ble innført med redigeringsforklaringen (noe har man da lært på universitetet ;-)) og det har nok brukeren helt rett i. Det er i alle fall den beste og mest beskrivende redigeringsforklaringen jeg har sett til dags dato.) Beskrivelsen av en elv viste seg å være helt nøyaktig riktig og det er sikkert grunnlag for den i pensum på et universitet. Nå heter det i artikkelen «En elv er en vannstrøm ned gjennom landskapet som strømmer på grunn av jordens gravitasjon. »[[1]] og det er kanskje noe mer unøyaktig, men avgjort ikke så sjarmerende som den første forklaringen. Nummer to har imidlertid en fordel; den er langt mer begripelig for mange fler enn den første varianten. Norsk er ikke et enkelt språk og komplekse fenomener er det ikke enkelt å forklare på en kort og noenlunde presis måte i en ingress.
- -- Jeg var også noe fornøyd med brukeren som startet tråden sin omgang med ordet «unøyaktig» [[2]] og noen ganger så plukkes slike diskusjoner opp etter flere år og da er det best å få stoppet dem med en gang. Det får være grenser for krav om nøyaktighet. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 14. apr. 2017 kl. 18:44 (CEST)
- Har du tenkt å protestere på setningen «Loddet får potensiell energi når du løfter det opp i jordens tyngdefelt. Når du slipper loddet går potensiell energi over til kinetisk energi » i artikkelen, for ikke å snakke om «Alle partikler og legemer som påvirkes av tyngdekraften, har en gravitasjonell potensiell energi proporsjonal med deres masse. » i artikkelen Potensiell energi. Anbefaler også Kinetisk energi. Denne omformingen av potensiell energi til kinetisk energi og via elektrisitet videre til energi i form av varme, lys, osv er selve grunnlaget for hvorfor vi har elektrisk vannkraft og vi henter denne energien ut av stikkontaktene våre 24 timer i døgnet 7 dager i uka. Jeg har ikke sagt at energi er enkelt, men i den enkle formen er dette pensum på videregående skole. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 13. apr. 2017 kl. 23:10 (CEST)
- Loddet tilføres energi ved å heve det og mister energi når det senkes, mens det holdes i posisjon blir det ikke tilført noen energi. Dette gjelder uavhengig om loddet er helt i ro, eller om det danser litt. Den energien det mister når det vipper litt nedover får det tilbake når det vipper oppover etc. etc. Se også superposisjonsprinsippet, her er summen av bevegelsene rundt holdeposisjonen lik null. Mvh BjørnN (diskusjon) 13. apr. 2017 kl. 21:04 (CEST)
- Loddet går i null fordi det påvirkes av to krefter, tyngdekraften og en annen kraft som holder det oppe. Tilsammen går disse to kreftene i null (sett bort fra at både jorda og hele universet er i kontinuerlig bevegelse og et punkt som virkelig er helt i ro er vanskelig å finne). Slutter du å tilføre loddet energi ved å holde det oppe vil tyngdekraften få overtaket og loddet vil aksellerere ned mot bakken med startfart null og økende inntil bakken starter å motvirke tyngdekraften og loddet vil treffe og holdes i ro oppe på bakken. Farten nedover mot bakken påvirkes av aksellerasjonskraften til tyngdekraften og friksjonskraften fra lufta. Når farten til loddet øker øker også bevegelsesenergien som det blir tilført av tyngdekraften. Denne bevegelsesenergien tar en brå slutt når loddet treffer bakken (forhåpentligvis ikke noens tær). Mengden bevegelsesenergi overføres så til bakken (eller tærne) og hva som da skjer er avhengig av hvor god bakken (eller tærne) er til å absorbere bevegelsesenergien. Er det en myk bakke (eller tær) så kan loddet ha fått nok energi til å omorganisere hvordan bakken ser ut, i.e. det kan bli en grop. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 13. apr. 2017 kl. 19:53 (CEST)
- Den følte tyngden av loddet kommer av at en en muskel må tilføres energi for å holdes i spenning, denne er avhengig av loddets tyngde. Denne energien blir ikke gitt videre til loddet. Den følte energien henger alså sammen med loddets tyngde, men har ingenting med loddets energi å gjøre. Mvh BjørnN (diskusjon) 13. apr. 2017 kl. 15:59 (CEST)
- Et lodd i et gravitasjonsfelt holdes oppe ved at det er utsatt for en kraft som er lik og motsatt kraften loddet representerer i gravitasjonsfeltet. Så lenge kraften ikke medfører en flytting av loddet i gravitasjonsfeltet så utføres det ikke noe arbeid, dvs det overføres ingen energi til eller fra loddet. Hvis en statue, eller noe annet system i ro, skulle overføre energi til et lodd som er i ro og forblir i ro, så ville det implisere at statuen og loddet representerte en kilde til vedvarende energi. Feilslutningen var nokså vanlig i pre-newtonsk mekanikk, men jeg tror ikke den er så vanlig nå. — Jeblad 23. apr. 2017 kl. 01:44 (CEST)
Endret eksterne lenker[rediger kilde]
Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Energi. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:
- La til arkivet https://web.archive.org/web/20050405104720/http://www.markhorrell.com/tools/energy.asp til http://www.markhorrell.com/tools/energy.asp
Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 29. jul. 2017 kl. 10:03 (CEST)
Tilføyelse av tekst i ingressen av anonym bruker 25. mai 2018[rediger kilde]
Hei ukjent bruker! Fint at du vil bidra til Wikipedia, men husk også på at det gjelder en del standarder for tekst i et leksikon. Om vi tar teksten:
- En kunne hevde at energien har en viss energikvalitet, 1kWh elektrisk energi er mye mer anvendelig, og derfor mer verdifull, enn 1kWh varmeenergi. Når en i dagligtale sier at «energi forbrukes», så mener en at energien ikke lenger er lett å bruke til praktiske funksjoner. https://www.tu.no/artikler/en-hovedarsak-til-dagens-gigantiske-slosing-med-energi-er-mangel-pa-basiskunnskap-om-energi/438110
så er det noen ting som kan påpekes:
- Et leksikon skal beskrive etablert kunnskap, og da passer det ikke helt med en slik drøftende stil som «En kunne hevde at...» Enten er dette et etablert begrep i fysikken, eller annen naturvitenskap som er bør nevnes, eller så er begrepet kanskje ikke vært å nevne i det hele tatt. Se malen Stil og tone
- Imidlertid tror jeg begrepet kan nevnes. Men er energikvalitet et innarbeidet begrep? Ser at denne artikkelen finnes på engelsk Energy quality. Jeg slår opp i min fysikkbok (University Physics) og finner til min overraskelse ikke dette begrepet i registret. Sikker på at dette er riktig ord? Finnes et annet begrep? Ser at Exergy finnes på engelsk Wikipedia, men fysikkboken har heler ikke dette begrepet i registret. Faktaboksen i TU ser plausibel ut, men den burde (kanskje) hatt referanse.
- I dette tilfellet synes i alle fall ikke jeg at TU er noen god kilde. Her skal tross alt et grunnlegende begrep fra fysikken eller ingeniørvitenskapen defineres. Det burde vært brukt en anerkjent lærebok eller lignende. Har ikke orket å sette meg godt inn i dette temaet, men kan du ikke lete etter gode kilder i de nevnte artiklene på engelsk WWikipedia?
- For korrekt innsetting av referanser/fotnoter se Bruk av kilder.
Avsnittet blir mer leksikalsk om det skrives slik:
- Energi har en viss energikvalitet. Eksempelvis kan en si at 1 kWh elektrisk energi er mye mer anvendelig, og derfor mer verdifull, enn 1 kWh varmeenergi. Når en i dagligtale sier at «energi forbrukes», så mener en at energien ikke lenger er lett anvendelig for nye praktiske formål.
Egentlig mener jeg ikke at teksten din må tas vekk fra ingressen, men dette var for å få din oppmerksomhet. Det er veldig vanskelig å kommunisere med uregistrerte brukere. Du oppmuntres herved til å prøve igjen, og diskuter gjerne her på siden! Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 25. mai 2018 kl. 18:42 (CEST)
Endret eksterne lenker[rediger kilde]
Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Energi. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:
- La til arkivet https://web.archive.org/web/20040803214503/http://www.physicsweb.org/article/world/15/7/2 til http://www.physicsweb.org/article/world/15/7/2
Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 7. jun. 2021 kl. 06:59 (CEST)