Diskusjon:Den norske velferdsstaten
Denne artikkelen har basert sin definisjon av oppslaget på Universialisme som gir hele 4 treff på Google. Dette har fått stå i fred i over 6 år uten reaksjon. Hvor mye av artikkelen er da pålitelig. Artikkelen er kildeløs så det lar seg ikke kontrollere. Se også Diskusjon:Velferdsstat. Her er det vel på tide å finne kilder og finne ut hva skikkelige kilder faktisk sier. Og vær så snill, ikke finn kilder hos politikere eller politiske partier, dette kan kildebelegges i vitenskapelige artikler for eksempel historie, sosiologi eller statsvitenskap. Stallo (diskusjon) 3. feb 2013 kl. 16:28 (CET)
- Jeg foreslår at vi etter beste skjønn redigerer vekk ordet, og erstatter toppmalen med {{kildeløs}}. Det er mye annet her som virker troverdig, men som burde hatt kildedekning til definisjonen og utvalget av milepæler. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 3. feb 2013 kl. 18:44 (CET)
- Jeg har ikke funnet en norsk definisjon av ordet, det var ett punkt jeg slet med her. Etterhvert fant jeg en en engelsk (den som den engelske artikkelen om welfare state henviser til som note 1 [[1]]. Kan denne definisjonen brukes så går det an å få til en brukbar innledning. Jeg er jo enig i at det var en brutal vedlikeholdsmerking dette. Denne artikkelen var ikke så ille som velferdsstaten. Jeg kom borti denne på grunn av trygderettsartikkelen, som er et fag som nå heter velferdsrett og Knoph kaller sosialretten, Knoph har faktisk littegrann historikk som går an å bruke. Men jeg heller nok til å fjerne en del mer enn første setning i artikkelen. Ser definisjonen til Britannica ok ut etter norske forhold? Stallo (diskusjon) 3. feb 2013 kl. 19:07 (CET)
- Jo, Britannica er en god kilde, og de har en definisjon som virker ryddig. Men det gjelder jo bare grunndefinisjonen, vi trenger vel nye kilder til historikken. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 3. feb 2013 kl. 19:37 (CET)
- Knoph dekker en del av historikken. MEN Nå dukket det opp en aldeles vidunderlig kilde i artikkelen velferdsstaten ([[2]] som ligger elektronisk i bokhylla). Da er det mulig å få gjort noe med den artikkelen, og jeg tror jeg går for å priorietere velferdsstaten og så gå løs på de norske forholdene. Når kilden er fordøyd kommer antagelig begge artikler på plass. velferdsstaten er det oppslaget som brukerne vil finne først. Jeg tror jeg kunne tenke meg at dette ble en omdirigerinsside (midlertidig) til velferdsstaten med en tydelig anmerkning/huskelapp på diskusjonssiden om at når velferdsstatenartikkelen er på plass så skal også den særnorske velferdsstaten beskrives og omdirigeringen oppløses?? velferdsstatenartikkelen bør få noen komparative avsnitt, vise velferdsrett i andre land, og der gir kilden dekning for ganske mye selv om den primært er norsk og nordisk velferdsrett. Stallo (diskusjon) 3. feb 2013 kl. 20:05 (CET)
- Veldig bra om du tar fatt i dette, men jeg synes nok at en midlertid omdirigering er litt overkill. Leserne våre er uansett ikke forberedt på at alle artikler er ship shape, og en egnet toppnotis er i mine øyne en bedre løsning. Mvh M O Haugen (diskusjon) 3. feb 2013 kl. 20:15 (CET)
- Det er vel heller ikke så mange som finner denne, den var mye besøkt i 2010 og i tillegg fins en lenke Brochmann-utvalget, så jeg tror jeg prioriterer velferdsstaten og etterpå ser hva som da denne trenger. Da har nok et par brikker i puslespillet falt på plass. Å endre vedlikeholdsmerket har jeg ikke sterke følelser på, jeg laga et veldig brutalt et. Stallo (diskusjon) 3. feb 2013 kl. 21:00 (CET)
- På nb.no er det en del treff på Universialisme, blant annet ett treff der ordet forklares med at enhver mottar like mye, uavhengig av behov. «Da graderer vi ikke ut fra variabler som inntekt, utdanning, geografisk beliggenhet. Barnetrygden er et eksempel på en slik ytelse der alle får like mye.» Mvh. M14 (diskusjon) 5. feb 2013 kl. 00:33 (CET)
- Hva er det mest stemning for: Å gjøre noe med denne artikkelen først? eller: Å gjøre noe med artikkelen om velferdsstaten først? Hvilken skal prioriteres? Stallo (diskusjon) 5. feb 2013 kl. 15:20 (CET)
- Mitt råd er å begynne med det generelle, i velferdsstaten. M O Haugen (diskusjon) 5. feb 2013 kl. 20:27 (CET)
- Jeg fant forresten universalismen, det er en i for mye i ordet i artikkelen og det fins i Statsvitenskapelig leksikon. Det har sin opprinnelse og fortsatt bruk i religiøs sammenheng, men altså også statsvitenskapelig. Ordet er neppe brukt riktig sett fra denne synsvinkelen. Jeg er imidlertid veldig nysgjerrig på M14 sitt/sine treff, orker du å finne sidehenvisninger så jeg slipper å lese det hele likestillingsboka?. Velferdsstaten har masse lenker så den er nok viktigst ja og jeg kommer veldig langt med referansene til M14 til Stein Kuhnle antagelig hele veien, en meget patent og pålitelig forsker, såvidt jeg vet, men dette er jo et veldig politisk ord, så er det noen fallgruber her? Stallo (diskusjon) 5. feb 2013 kl. 22:32 (CET)
- Du finner det på side 145. M14 (diskusjon) 6. feb 2013 kl. 05:34 (CET)
- Jeg har ikke glemt denne og de opptil flere utmerkede lesetips, jeg er i gang med å lese, men dette var en stor oppgave. Fant en del mer nyttig i Bokhylla. Stor takk for lesetipsene. Har akkurat fjernet en IP-adresses innføring av globalisering som jeg nok ikke finner dekning for i kildene. Men jeg har ikke tenkt å monopolisere. Artikkelen er viktig så hvis ingen andre har gjort noe vesentlig og nyttig så tar jeg sikte på så fort som mulig i juni. Stallo (diskusjon) 17. apr 2013 kl. 19:59 (CEST)
- Du finner det på side 145. M14 (diskusjon) 6. feb 2013 kl. 05:34 (CET)
- Jeg fant forresten universalismen, det er en i for mye i ordet i artikkelen og det fins i Statsvitenskapelig leksikon. Det har sin opprinnelse og fortsatt bruk i religiøs sammenheng, men altså også statsvitenskapelig. Ordet er neppe brukt riktig sett fra denne synsvinkelen. Jeg er imidlertid veldig nysgjerrig på M14 sitt/sine treff, orker du å finne sidehenvisninger så jeg slipper å lese det hele likestillingsboka?. Velferdsstaten har masse lenker så den er nok viktigst ja og jeg kommer veldig langt med referansene til M14 til Stein Kuhnle antagelig hele veien, en meget patent og pålitelig forsker, såvidt jeg vet, men dette er jo et veldig politisk ord, så er det noen fallgruber her? Stallo (diskusjon) 5. feb 2013 kl. 22:32 (CET)
- Mitt råd er å begynne med det generelle, i velferdsstaten. M O Haugen (diskusjon) 5. feb 2013 kl. 20:27 (CET)
- Hva er det mest stemning for: Å gjøre noe med denne artikkelen først? eller: Å gjøre noe med artikkelen om velferdsstaten først? Hvilken skal prioriteres? Stallo (diskusjon) 5. feb 2013 kl. 15:20 (CET)
- På nb.no er det en del treff på Universialisme, blant annet ett treff der ordet forklares med at enhver mottar like mye, uavhengig av behov. «Da graderer vi ikke ut fra variabler som inntekt, utdanning, geografisk beliggenhet. Barnetrygden er et eksempel på en slik ytelse der alle får like mye.» Mvh. M14 (diskusjon) 5. feb 2013 kl. 00:33 (CET)
- Det er vel heller ikke så mange som finner denne, den var mye besøkt i 2010 og i tillegg fins en lenke Brochmann-utvalget, så jeg tror jeg prioriterer velferdsstaten og etterpå ser hva som da denne trenger. Da har nok et par brikker i puslespillet falt på plass. Å endre vedlikeholdsmerket har jeg ikke sterke følelser på, jeg laga et veldig brutalt et. Stallo (diskusjon) 3. feb 2013 kl. 21:00 (CET)
- Jo, Britannica er en god kilde, og de har en definisjon som virker ryddig. Men det gjelder jo bare grunndefinisjonen, vi trenger vel nye kilder til historikken. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 3. feb 2013 kl. 19:37 (CET)