Diskusjon:Damsgård hovedgård

Damsgård hovedgård er en utmerket artikkel, noe som betyr at den har gått gjennom en prosess og blitt verifisert som noe av det beste Wikipedia kan by på.

Damsgård hovedgård har vært utvalgt artikkel og var på Wikipedias forside uke 29, 2006.

Sittende søyler

I VG den 19/11-06 var der vist et foto av inngangspartiet til forgangen. Hoveddøren er flankert av sk. sittende søyler. Dvs. at søylenes base hviler på et postament som viker innover mot døren. Dette er en arkitekturdetalj som er så sjelden at det burde vært kommentert og avbildet i artikkelen. --Frode Inge helland 20. nov 2006 kl. 14:46 (CET)

Det er fint om du vil skrive litt om dette så skal jeg ha det i bakhodet og få tatt bilder ved neste anledning. --Nina 20. nov 2006 kl. 14:49 (CET)

Svært gjerne. Men jeg er firhundre kilometer unna åstedet og har vanskeligheter med å huske referanseartikkelen. Muligens Fortidsforeningens årbok mellom 1965-70. Skal begynne å lete etter artikkelen. Håper jeg husker riktig. --Frode Inge helland 21. nov 2006 kl. 00:17 (CET)

Se på litteraturlisten på artikkelen. Den er ganske komplett. --Nina 21. nov 2006 kl. 00:30 (CET)

Forklaring på fenomenet "den sittende søyle"?

Når det gjelder "vederstyggeligheten" den sittende søyle er jeg personlig overbevist om at når et slikt fenomen i det hele tatt kan oppstå, så skyldes det at søylen i stor utstrekning fra romersk tid og senere i stor grad ble brukt som dekorasjon fratatt sin bærende funksjon. Den ble svært ofte brukt som flankering av vinduer, portaler - og altertavler. Dermed svekker inntrykket av innramming synet på søylen som bærende element. Derfra er ikke veien lang til, i kreativitet på avveier, å vri og bende søylen og sokkelen (postamentet) etter forgodtbefinnende.

Støttet! Men kan det også tenkes at en del overdådig tykke og vridde søyler (utvalgte barokke altertavler f.eks.) var litt bærende («Halvbærende») og resten dekorasjon? Jeg tenker ofte slik når diskrepansen mellom materialdimensjon og funksjon blir stor nok til at ikke-ingeniør meg ser det. Akkurat portalen på Damsgård må jeg innrømme å ha gått forbi mange ganger uten heldigvis å legge merke til den - så jeg ser ikke fram til de neste turene utover. Det blir nok tunnel - - - --Bjørn som tegner 22. mai 2007 kl. 00:52 (CEST)

Historie

Da jeg så siden om Damsgård Hovedgård i går den 12.11.12., fikk jeg inntrykk av at den første Damsgård nede ved stranden, det som i dag er oppført som Damsgårdsveien 174, 5160 Laksevåg, ikke var med i historisk sammenheng. Derfor har jeg tatt med forhistorien til det som idag er benevnt som Damsgård Hovedgård. Den burde vært nevnt som "den nye" Damsgård Hovedgård.Einar Holm (diskusjon) 13. nov 2012 kl. 13:30 (CET)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Damsgård hovedgård. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20070927021812/http://www.kunsthistorie.com/galleri/index.php?album=Norge%2FDamsgaard%20hovedgaard&sortby=name&order=asc til http://www.kunsthistorie.com/galleri/index.php?album=Norge%2FDamsgaard%20hovedgaard&sortby=name&order=asc

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 30. apr. 2019 kl. 20:55 (CEST)