Diskusjon:Brexit

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Navn[rediger kilde]

Bør vi ikke benytte Brexit som navn? Ser at tilsvarende artikkel på engelskspråklig Wikipedia benytter Brexit. Ulf Larsen (diskusjon) 29. jul. 2018 kl. 23:33 (CEST)

Det er ikke snakk om et egennavn, dermed bør det være liten forbokstav på norsk. – Ordensherre (diskusjon) 30. jul. 2018 kl. 08:29 (CEST)
Greit nok, men hva jeg tenkte på var at i stedet for at artikkelen begynner med Storbritannias utmeldelse fra Den europeiske union, så bør den begynne med brexit, så kan forklaringen komme etter. Ulf Larsen (diskusjon) 30. jul. 2018 kl. 12:01 (CEST)

Jeg har tilbakestilt denne endringen av bidragsyter Bruker:Ssolbergj

https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Brexit&diff=prev&oldid=19185288

Artikkelen heter Brexit, da skal den iht. våre regler også begynne med det. Dersom artikkelens innledning skal endres så må den også flyttes. I tillegg bør det nevnes at Brexit er vel innarbeidet, en annen av våre regler er at artikler skal befinne seg under den betegnelsen som vanligvis benyttes ellers i samfunnet. Ulf Larsen (diskusjon) 19. mar. 2019 kl. 14:43 (CET)

Brexit er ikke et egennavn (lenke til Språkrådet), og skal dermed skrives med liten forbokstav. Vi kan ikke alltid trekke likhetstegn mellom engelsk og norsk, og det er ikke nødvendigvis bare egennavn som ofte skrives med stor forbokstav på engelsk. Er det mulig å få endret dette i artikkelen (mener det sto med liten b tidligere). mvh TorbjørnS (ʦ) 26. mai 2019 kl. 20:39 (CEST)
De brukes om hverandre. Se f.eks. her. «Brexit» er et (opp)navn denne prosessen har fått, det er ikke et ordinært substantiv. (Og det er fortsatt ikke Språkrådet som redigerer Wikipedia.) Asav (diskusjon) 26. mai 2019 kl. 20:57 (CEST)
Å finne eksempler på Internett som støtter egne meninger er ingen problem for noen av oss. En begrunnelse skrevet av Språkrådet burde jo i en ideell verden veie tyngre enn en tilfeldig artikkel skrevet av VG. TorbjørnS (ʦ) 26. mai 2019 kl. 21:27 (CEST)
I en ideell verden ville hverken VG eller Språkrådet eksistert. Asav (diskusjon) 26. mai 2019 kl. 21:34 (CEST)

Sitat[rediger kilde]

Jeg har lagt inn et sitat i ingressen:

«The Tory Brexiteers unite the politics of the 1950s with the economics of the 19th century – daydreaming about a Britannia that both rules the waves and waives the rules.»

https://www.dn.no/kommentar/politikk/brexit/labour-party/sparker-i-britisk-politisk-spagat/2-1-429893

Ved det har jeg brutt to regler jeg prøver å følge, ikke sitater i ingressen og om mulig så skal alt oversettes. Når det gjelder oversettelse så mener jeg sitatet er så treffende på engelsk (samtidig som det er nesten uoversettelig), at det bør stå på engelsk. Når det gjelder plassering, så er jeg åpen for at det flyttes, men jeg håper at det kan beholdes. Ulf Larsen (diskusjon) 27. sep. 2018 kl. 14:49 (CEST)

Er dette seriøst ment? En personlig meningsytring i ingressen på en leksikonartikkel om et politisk tema? Fordi det inneholder et morsomt ordspill? Dette kan til nød passe i en artikkel om Corbyn, hvis man har et avsnitt der om hans holdninger til EU og Brexit. --193.157.240.140 27. sep. 2018 kl. 15:29 (CEST)
Flyttet, ble for dominerende. Vennlig hilsen Erik d.y. 27. sep. 2018 kl. 19:07 (CEST)

Utvidelse av artikkelen[rediger kilde]

Siden ingen andre har meldt seg til å utvide denne artikkelen (se tråd på Torget), tar jeg oppgaven. Jeg kommer til å oversette tilsvarende artikkel fra engelskspråklig Wikipedia, og starter med hele ingressen, så følger resten etterhvert. Ulf Larsen (diskusjon) 11. feb. 2019 kl. 15:04 (CET)

Bra kilde til noen hovedpunkter: https://www.nytimes.com/interactive/2019/world/europe/what-is-brexit.html --Vennlig hilsen Erik d.y. 13. feb. 2019 kl. 00:06 (CET)
@Ulflarsen: Ser ingressen sånn nogenlunde ut nå? --Trygve Nodeland (diskusjon) 28. des. 2020 kl. 19:31 (CET)
Til Trygve Nodeland: Absolutt, jeg har gjort noen få endringer. Jeg stusser litt på rødlenke på selvstendig avtale om uttreden, er ikke det dekket av Handels- og samarbeidsavtalen mellom EU og Storbritannia? Ellers undres jeg om vi kan kutte litt på detaljer mht. interne britiske forhold, som dette: «Den var ment å tre i kraft den 29. mars 2019 klokken 23 britisk tid[a]. Underhuset forkastet imidlertid forslaget 15. januar 2019, med 432 stemmer mot og 202 for en avtale. Det var det største flertall i Underhuset mot en britisk regjering, noengang.»
Skal ellers se om jeg får flyttet ned noen referanser fra ingressen. Ellers kan det være verdt å se på ingressen i tilsvarende artikkel på engelskspråklig Wikipedia. Ulf Larsen (diskusjon) 29. des. 2020 kl. 10:39 (CET)
@Ulflarsen: Jeg er enig i ditt beskjæringsforslag, men jeg ville ikke kutte setningen med note, sånn uten videre. Nei, vi mangler en artikkel som parallell til en:Brexit withdrawal agreement. Det er denne som gjør at EUs regler gjelder ut 2020, og den har virkning for Nord-Irland også etter 1. januar 2021, tror jeg. --Trygve Nodeland (diskusjon) 29. des. 2020 kl. 13:10 (CET)
Til Trygve Nodeland: Om du mener jeg har gjort noe som blir feil, så legg det gjerne tilbake. Når det gjelder setningen med referanse, kopierte jeg det hele ned i selve hoveddelen av artikkelen, så det er dekket. Men igjen, om du mener det må ha referanse også i ingressen, så greit for meg. Ulf Larsen (diskusjon) 29. des. 2020 kl. 15:16 (CET)
@Ulflarsen:Det er du som er hovedbidragsyter her, jeg bare forenkler. Denne artikkelen bør vel finpusses til å bli en UA, etter hvert. Det er ikke så mange tilsvarende oversikter over denne viktige historiske prosessen, på norsk. En liten sak som kan stå til over nyttår, er setning nr. 3 i første avsnitt som jeg har lagt inn. Den bør vel bort etter hvert, slik at vi nøyer oss med den tilsvarende helt i slutten av ingressen. Nå blir første avsnitt nesten en ingress i ingressen.--Trygve Nodeland (diskusjon) 29. des. 2020 kl. 16:36 (CET)
Det er nok Asav som er hovedbidragsyter med god margin. UA eller AA høres ellers ut som en god plan, men jeg har ganske begrenset med tid fremover, må prioritere slaget om Frankrike. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 29. des. 2020 kl. 22:02 (CET)
Jeg hadde absolutt planer om å komplettere tidslinjen der det nå er et hull og gjennomgå strukturen utpå nyåret. (Det sammen gjelder forresten saken om presidentvalget i USA.) Jeg har egentlig lyst til å vente en et par-tre ukers tid, slik at bølgene får roet seg litt og vi kan se noen av de umiddelbare konsekvensene tydeligere. I tillegg har jeg hatt ganske mye å jobbe med den siste tiden, så jeg har ikke kunnet være så aktiv som jeg gjerne ville, men det blir sannsynligvis litt roligere over nyttår, inshallah! Apropos, så ønsker jeg dere alle et godt nytt år; jeg tror vi kan være enige om at det ikke kan bli stort verre enn det vi legger bak oss nå! Asav (diskusjon) 29. des. 2020 kl. 23:32 (CET)

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Brexit. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 14. feb. 2019 kl. 05:24 (CET)

Okiedokie[rediger kilde]

Ref. denne endringen:

https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Brexit&type=revision&diff=19280937&oldid=19280473

-ser jeg ingen hensikt å fortsette å bidra til denne artikkelen. Ulf Larsen (diskusjon) 20. mar. 2019 kl. 23:28 (CET)

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 11 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Brexit. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 12. apr. 2019 kl. 23:43 (CEST)

Mulige konsekvenser[rediger kilde]

Jeg laget en ny seksjon «Mulige konsekvenser» fordi dette bare var behandlet i ingressen. Hovedpunkter kan trekkes ut og legges i ingress. Håper det er OK slik. --Vennlig hilsen Erik d.y. 4. jul. 2019 kl. 14:22 (CEST)

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Brexit. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 29. aug. 2019 kl. 21:03 (CEST)

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 5 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Brexit. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 5. sep. 2020 kl. 13:44 (CEST)

Egennavn[rediger kilde]

Redigeringskrig oppsummering: Den anonyme brukeren har oppgitt en kilde til at brexit bør behandles som et vanlig substantiv og ikke som et egennavn. Dette har blitt avvist av Asav med etter en min mening ugyldig begrunnelse; ja, språkrådet redigerer ikke wikipedia, men man bør da vise til andre kilder som bruker det som egennavn med stor B. Jeg har gjort en kort gjennomgang av de norsktalende kildene, og de viser at Dagbladet, NTB og Aftenposten bruker liten b. Sam Vimes (diskusjon) 3. jan. 2021 kl. 10:25 (CET)

På samme måte som Asav oppfatter jeg det klart som egennavn som bør skrives med stor B. Men i og med at kildene, inkludert Språkrådet, bruker liten forbokstav bør vi gjøre det samme, så kan vi avslutte med det. --Vennlig hilsen Erik d.y. 3. jan. 2021 kl. 12:00 (CET)
Nei, vi kan faktisk ikke dét. Språkrådets sedvanlige inkompetanse sprer seg naturlig nok til media, som er pålagt å følge denne institusjonens vurderinger. De omfatter blant meget annet å likestille «enda» og «ennå», å innføre former som «åssen» og «åffer» osv. osv. Det er altså både håpløst og destruktivt å følge denne instansen gjennom tykt og tynt, hva man forøvrig ser tydelig i norske journalisters manglende morsmålskunnskaper.
Det norske Språkrådet er, og har alltid vært, et politisk organ, ikke en faginstans.
Det er fullstendig åpenbart at Brexit er et egennavn, idet det ikke lar seg deklinere som et subjekt; man kan ikke skrive brexiten, for eksempel.
Til sist gjør jeg oppmerksom på at jeg er den overlegent største bidragsyderen til denne saken, og at Wikipedias retningslinjer gjør det klart at dét styrer rettskrivningsformen. (Og det er ihvertfall ikke en uregistrert bruker som bestemmer den!) Asav (diskusjon) 3. jan. 2021 kl. 12:16 (CET)
Legg også merke til at artikkelen innledningsvis fastslår at Brexit er et teleskopord. Det nevner noen eksempler på navn (og feilaktig også ett som ikke er et navn), slik som Texaco, Osram, Wikipedia, Bollywood og Brangelina. I likhet med Brexit kan ingen av dem deklineres på en naturlig måte. Dette usignerte innlegget ble skrevet av Asav (diskusjon · bidrag) 3. jan. 2021 kl. 12:50 (CET) (Husk å signere dine innlegg!)
Jeg er ikke spesielt god i norsk, så om det er et egennavn eller ei skal jeg ikke si noe om. Men vi har vel en generell regel om å følge Språkrådet. Så om vi velger å ikke gjøre det, bør vi ha en begrunnelse som kan belegges med gode kilder, eller er logisk. Når førstnevnte mangler, så er en logisk begrunnelse muligens at vi følger hva som benyttes på engelskspråklig Wikipedia. Ulf Larsen (diskusjon) 3. jan. 2021 kl. 12:43 (CET)
Engelsk bruker stor forbokstav i flere tilfeller enn norsk, tysk bruker stor på alle substantiv. Så dansk og svensk er nok bedre rettesnor, og svensk ser ut til å bruke liten. Vennlig hilsen Erik d.y. 3. jan. 2021 kl. 12:59 (CET)
Nei, det finnes (heldigvis!) ikke en slik generell regel. Språkrådet redigerer ikke Wikipedia. Forøvrig bør det være åpenbart at begrunnelsen for å bruke stor forbokstav i Brexit er godt og logisk begrunnet, siden det helt åpenbart er et egennavn som ikke lar seg deklinere. Asav (diskusjon) 3. jan. 2021 kl. 12:52 (CET)
Til Asav: Om vi ikke følger Språkrådet når det gjelder tvilstilfeller vedrørende norsk rettskriving, hva følger vi da? Vi må jo enten ha et totalt sett med regler vi kan vise til, eller en instans som kan avgjøre når det er tvil. For ordens skyld så har jeg oppfattet at det er klar enighet om at det er Språkrådets anbefalinger som vi følger. Ulf Larsen (diskusjon) 3. jan. 2021 kl. 13:06 (CET)
For å bli bedre i norsk kan man lese NAOB, som her skriver om egennavn: egennavn. Det er kanskje ikke alle teleskopord som er egennavn heller, men eksemplet Bollywood synes jeg er interessant. Språkrådet bruker her stor bokstav: «Ho er også glad for å ha lært urdu, som var nødvendig då ho såg pakistanske tv-program på urdu og etter kvart også Bollywood-filmar på hindi.» jf dette eksemplet. Hva er forskjellen på Bollywood og Brexit? Bollywood er selvsagt en forvanskning av et annet egennavn, Hollywood. Brexit er fordreining av «british exit», som vi kanskje ville ha skrevet med liten b. Men så er det altså her tale om en bestemt (british) exit og ikke hvilken som helst. --Trygve Nodeland (diskusjon) 3. jan. 2021 kl. 13:08 (CET)
@Ulf Larsen Her dreier det seg for det første ikke om noe tvilstilfelle, siden Brexit helt éntydig er et egennavn på ett eneste fenomen; det finnes ikke flere «brexiter», akkurat som det ikke finnes flere «Bollywooder» eller man kan snakke om «Bollywooden», som Trygve Nodeland nevnte.
Hva angår spørsmålet om Wikipedia i sin alminnelighet skal anerkjenne Språkrådet som normeringsinstans, kan jeg bare gjenta det jeg har sagt ovenfor: Selve det faktum at det heter «Språk»rådet er en klar indikasjon på at dette en en (sprog)politisk instans og ikke et uhildet fagorgan, hva dets historie da også bærer utvetydig preg av. Man bør altså i sin alminnelighet fullstendig ignorere rådets «rettskrivingsråd» (som ikke dreier seg om rettskrivning i det hele tatt. Da rådet for eksempel i sin tid forbød formene gresshoppe og grashoppe, og erstattet dem med eneformen engsprette, kan vel dette neppe betegnes som et rettskrivningsspørsmål!) Jeg skal ikke gå i ytterligere detalj, men det bør være åpenbart at Språkrådet agerer på grunnlag av en agenda, og denne agendaen har Wikipedia absolutt ingen plikt til å følge opp. Asav (diskusjon) 3. jan. 2021 kl. 15:11 (CET)
For å sprette litt tilbake til saken: Språkrådet skriver at «Brexit er en sammentrekning av ordene britisk og exit (egentlig British og exit),...» Deretter anbefaler de at ordet skrives med liten forbokstav, «fordi det ikke er et egennavn».
Finn-Erik Vinje skriver i «Skriveregler» side 67, blant annet: «Et egennavn benevner og forteller hva noe heter, mens et fellesnavn forteller hva noe er. Olsen, Hardangervidda og (partiet) Høyre er egennavn, mann, vidda og partiet er fellesnavn.» Så sier han videre at det i mange tilfeller kan være vanskelig å avgjøre hvilken kategori ordene skal tilhøre. Idrettsplassen, marka, styre, far, er vanligvis fellesnavn sier han, men de kan ha karakter av egennavn for de som er særlig fortrolige med vedkommende objekt. Det kan derfor ikke fastsettes at slike ord alltid skal ha liten eller stor forbokstav, men Vinje mener at tvilen skal komme den lille forbokstaven til gode, jf [1]. Dersom hovedbidragsyterens valg av forbokstav skal endres, synes jeg kanskje at det bør begrunnes. Det er innledningsvis vist til alminnelig bruk, og det er jo et argument. Men, dersom det er rom for tvil, bør vi kanskje tolerere en annen praksis? --Trygve Nodeland (diskusjon) 3. jan. 2021 kl. 15:14 (CET)
Det er jo en helt absurd «begrunnelse» fra rådet. Hvis et ord betegner én, og bare én ting, er det åpenbart et egennavn. (Men egennavn kan også betegne en samling av ting med samme navn, bare så dét er sagt, eksempelvis betegner Olsen en gruppe mennesker som har det som efternavn.) Ikke desto mindre er det unaturlig så bøye det til f.eks. «Olsenen», likesom det er unaturlig å snakke om «brexiten» eller «brexiter»! Asav (diskusjon) 3. jan. 2021 kl. 15:35 (CET)
Til Asav: Om vi ikke følger Språkrådet når det gjelder tvilstilfeller vedrørende norsk rettskriving, hva følger vi da? For å presisere så gjelder det IKKE spørsmålet om Brexit eller brexit, men generelt. Ulf Larsen (diskusjon) 3. jan. 2021 kl. 18:13 (CET)
Upolitiske, uhildede organer er å foretrekke. Språkrådet er ingen av delene. Asav (diskusjon) 3. jan. 2021 kl. 18:22 (CET)
Til Asav: Hva er «upolitiske, uhildede organer»? Jeg spør, fordi det alltid er en fordel å avklare reglene før noe oppstår, og det gjør det. Ulf Larsen (diskusjon) 3. jan. 2021 kl. 18:36 (CET)

Denne artikkelen trenger vedlikehold og oppdatering, og det bør gjøres av de som har engasjert seg sterkt og innsiktsfullt i temaet til nå. Jeg foreslår at vi en stakket stund lar alle b-er i prinsippet stå urørt, og at vi retter en henvendelse til Språkrådet, som mange har tillit til, og ber dem om å utdype sitt syn. De har anbefalt små forbokstaver, ikke påbudt dem. Artikkelen bes i mellomtiden åpnet for registrerte brukere, idet jeg antar det lar seg gjøre. --Trygve Nodeland (diskusjon) 3. jan. 2021 kl. 20:32 (CET)

Da har jeg skrevet følgende til Språkrådet: «På Wikipedia (Brexit-artikkelens diskusjonsside) drøfter vi hvilken begrunnelse som ligger bak Språkrådets anbefaling om å bruke liten bokstav på b/Brexit. Noen tar rådets råd til etterretning, mens andre mener at rådene er utilrådelige. Vi har konsultert Vinjes bok «Skriveregler» side 67 og ser at han ikke er helt bastant, selv om han, ikke helt uventet, lar tvilen komme de små (bokstaver) til gode. Kan dere kanskje ta dere tid til å utvikle denne anbefalingen litt for oss? Send den til meg, eller skriv den inn på diskusjonssiden. På forhånd takk. Trygve Nodeland, rådløs.» Jeg er jo ikke filolog, så dersom noen ønsker å gi en enda bedre faglig begrunnelse for å spørre, er det fritt frem! --Trygve Nodeland (diskusjon) 3. jan. 2021 kl. 23:33 (CET)
Jeg kan bare gjenta det jeg har sagt tidligere: Språkrådet er ingen faginstans, men et politisk forvaltningsorgan. Det beskjeftiger seg til alt overmål også bare med offisielle normer. Hva norske byråkrater mener om hint eller dette, i dette tilfelle stavemåten for Brexit, har ingen betydning for Wikipedia, like lite som det spiller noen rolle at rådet feilaktig angir at idag skal skrives i to ord eller at man for eksempel lar Helsedirektoratet vurdere hvorvidt myndighetenes reaksjoner på covid-epidemien var rettidige og adekvate.
Språkrådet må gjerne «gi råd» «på norsk folkemåls grunn», men det må stå Wikipedia fullstendig fritt å ignorere slike råd når de åpenbart er hinsides enhver faglig forankring.
Dersom rådet plutselig «bestemmer» at sommerfugl skal staves fivril eller gresshoppe skal skrives engsprette, hva det altså tidligere har gjort, er det da noe Wikipedia bør rette seg efter, @Trygve Nodeland? Asav (diskusjon) 4. jan. 2021 kl. 12:03 (CET)
Nei, det synes jeg ikke, men det er heller ikke det denne saken gjelder. Jeg er opptatt av at vi kommer til enighet her, blant de få som bryr seg om å skrive forståelige artikler om dette og andre temaer. Vi når neppe frem til enighet, dersom vi sier at det ene eller det andre er slik eller slik. Vi må argumentere for et resultat. I dette tilfellet ville jeg nok selv ha brukt liten bokstav. Det jeg mener er imidlertid at dersom det finnes en valgmulighet, innenfor det rom for tvil som Vinje viser til, bør vi kunne benytte oss av den. Vi må enn så lenge, kunne skrive både hverken og verken, men kanskje ikke både sjanse og chance. Vi kan ikke ligge helt i front, men kan heller ikke fremstå som aldeles arkaiske. Vi må komme til en løsning, uten låsinger av artikler og blokkeringer av bidragsytere. Små b'er skal ikke få ødelegge trivselen hos oss. Det er det viktigste for meg.--Trygve Nodeland (diskusjon) 4. jan. 2021 kl. 12:29 (CET)

Denne diskusjonen bør dels flyttes til Tinget (spørsmålet om Wikipedia på bokmål i hovedsak skal følge Språkrådet), og dels avsluttes med konklusjonen at for denne artikkelen skrives Brexit med stor forbokstav. Begrunnelsen for sistnevnte blir da at hovedbidragsyter ønsker det. Det sistnevnte anser jeg som en pragmatisk og enkel løsning, som er godt innenfor våre rammer, alternativet er at en ellers viktig artikkel kanskje ikke utvides og følges opp. Det førstnevnte er en prinsipiell sak, som bør avklares på et generelt grunnlag. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 4. jan. 2021 kl. 13:17 (CET)

Dere må selvsagt gjerne diskutere Språkrådets forhold til bokmål på Tinget; det er et anliggende som hverken vedrører eller interesserer meg, siden jeg ikke skriver bokmål. Ikke desto mindre vil jeg anbefale dere å legge til grunn at rådet er et statlig forvaltningsorgan, slik at dere kanskje samtidig vil ta opp hvilke andre offentlige forvaltningsorganer som skal bestemme form og innhold på norske Wikipedia. Alternativet dere kunne vurdere er selvsagt å betrakte Det norske akademis ordbok, som nå også dekker bokmålsformer som normgivende for «moderat» bokmål. Jeg har aldri brukt _Bokmålsordboka,_ så jeg vet ikke om den holder kvalitetsmessig mål eller hvor omfattende ordtilfanget er. (Selv holder jeg meg forresten til André Bjerkes Riksmålsordliste i tvilstilfeller, dersom noen mot formodning skulle være interesseert.) Asav (diskusjon) 4. jan. 2021 kl. 16:01 (CET)
Da har Språkrådet svart meg ved å skrive at «Vi ser ingen grunn til å anbefale stor forbokstav i ordet brexit. Som du ser av artikkelen vi lagde om brexit da ordet var nytt, fastslår vi der at det ikke er et egennavn, og følgelig skal det skrives med liten forbokstav.» De viser da til denne artikkelen. I nærheten av der jeg bor, finnes det en arena vi kaller Sportsplassen. Det er ikke tale om annet enn at det skal skrives med stor bokstav. Det finnes også en Sportsplassen stasjon på Ekebergbanen. Man kan også bruke ordet som fellesnavn, men da er man nok temmelig gammeldags i språket. Vi bruker nå idrettsplass om slike anlegg, ikke sportsplass. Ordet har med årene blitt et egennavn. Kanskje kan «brexit» bli det også - med tiden. --Trygve Nodeland (diskusjon) 9. jan. 2021 kl. 10:39 (CET)
«Som du ser av artikkelen vi lagde om brexit» Rådet «lager» altså artikler. Det sier vel sitt om formuleringsevnene der i huset! Ellers er det selvsagt fortsatt bare vås, det som står å lese i artikkelen. Rådet nevner teleskopordene brunsj, motell, blogg, bit, moped og burkini, men unnlater i sin kunnskapsløshet å nevne at alt dette er begreper som kan betegne en lang rekke individuelle gjenstander og fenomener: Det finnes mange mopeder, moteller, blogger og burkinier; dette er ordinære substantiver. Men det finnes bare én Brexit, og derfor er det altså et egennavn. Uansett alt dette er det fortsatt likegyldig for Wikipedia hva et statlig forvaltningsorgan mener om rettskrivning. (Du kunne kanskje sende organet dette svaret i retur, Trygve Nodeland?) Asav (diskusjon) 10. jan. 2021 kl. 00:55 (CET)
Svaret var kanskje litt skuffende, ettersom det i og for seg ikke inneholder noen begrunnelse for det Språkrådet finner selvsagt som riktig. Språkrådet finner ingen grunn til stor b, men drøfter ikke spørsmålet. De hadde ikke funnet min henvisning til Vinje, men det kan skyldes at jeg leser Vinje på nb.no og at de nok har den siste utgaven i bokhyllen. Mitt anliggende er å unngå avstemninger og sperringer når vi kan. Derfor har jeg sett etter en åpning for å kunne godta Brexit som et legitimt valg. Språkrådets anbefaling hjelper oss ikke til det, men jeg har ikke gitt opp! Det jeg nå ser er at NOAB bruker stor bokstav flere steder: her og her. Jeg vil derfor også skrive dit. Fortsettelse følger...--Trygve Nodeland (diskusjon) 10. jan. 2021 kl. 10:19 (CET)
Da har jeg skrevet dette: «Jeg er frivillig bidragsyter på Wikipedia. Der foregår det for tiden en diskusjon om det norske ordet for British exit også kan skrives med stor forbokstav – Brexit. Diskusjonen foregår her: https://no.wikipedia.org/wiki/Diskusjon:Brexit#Egennavn Som dere vil se nedenfor har jeg henvendt meg til Språkrådet som sier at brexit er et fellesnavn og at ordet derfor skrives med liten b. Den brukeren hos oss som har skrevet mest om b/Brexit mener det kun finnes en Brexit og at det derfor skal skrives med stor b. Har NAOB noen mening om dette? Jeg ser at ordet brexit ikke har et eget oppslag på NAOB, men at det forekommer flere steder i andre oppslag.»Trygve Nodeland (diskusjon) 10. jan. 2021 kl. 10:28 (CET)
Så fikk jeg et vennlig svar fra NAOB ved Tor Guttu, som skriver blant annet dette: «Takk for innspill. Det er på tide å få ordet med i NAOB. Det har vært brukt på norsk siden juni 2016, både i formen en brexit (1068 forekomster i avisene), brexiten (45) og brexiter (16). Det skrives både med stor og liten forbokstav. Vi har ikke drøftet saken i redaksjonen, men min personlige og umiddelbare mening er at det bør skrives med liten, siden det brukes og bøyes som et vanlig fellesnavn og høyst sannsynlig vil få allmenn betydning, hvis det ikke allerede har fått det ('det å gå ut av en organisasjon, et samarbeid e.l. av et hvilket som helst slag'). De mer spøkefulle vil sikkert kunne bruke brexit om f.eks. en skilsmisse som foregår ved at den ene part stryker sin kos, eller om enhver utreise eller utvandring som skyldes ønske om å 'bryde Lænker, Baand og Tvang'.»
Her kom vi jo litt videre i begge retninger. Praksis er slik at det skrives med både stor og liten forbokstav, men Guttu mener (helt for egen regning) at det kan bøyes og dermed bør skrives med liten forbokstav. Jeg synes kanskje at vi kan la de store bokstavene stå i denne artikkelen inntil NOAB kommer til et vedtak, det er jo en viss praksis for dette, som vi har sett. (Han skriver også at «Sportsplassen på Bekkelagshøgda oppstod ikke ganske av seg selv. Vellet tok initiativet, og kjøpte det nødvendige areal av Anton Andersen på Jomfrubråten. Det ble dannet et aksjeselskap (A/S Bækkelagets Sportsplass, i 1915, så vidt jeg husker), og navnet må ha fått sin egennavnkarakter straks. Stoppestedet på Ekebergbanen (1917) fikk navnet Sportplassen.», men det er jo mest for lokalnerder.). Trygve Nodeland (diskusjon) 11. jan. 2021 kl. 15:49 (CET)

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 8 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Brexit. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 30. jan. 2021 kl. 08:16 (CET)

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Brexit. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 9. feb. 2021 kl. 17:22 (CET)

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 5 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Brexit. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 13. mar. 2021 kl. 10:04 (CET)