Diskusjon:Barnevern i Norge

Sideinnholdet støttes ikke på andre språk.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Menneskerettighetsdommene mot Norge/barnevernet må tas med for å gjøre artikkelen habil[rediger kilde]

Dette usignerte innlegget ble skrevet av 82.164.148.61 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Her er en artikkel som omhandler domfellelser angående menneskerettigheter https://www.dagbladet.no/nyheter/tvangsadopsjonen-som-kan-endre-norsk-barnevern-for-alltid---barna-mine-spor-om-nar-de-skal-fa-treffe-storebror-det-kan-jeg-ikke-svare-pa/60428408
Fem nye barnevernsaker avgjort i EMD – tre fellelser og to frifinnelser

Menneskerettsdomstolen kunngjorde torsdag avgjørelse i ytterligere fem klager mot Norge: https://rett24.no/articles/fem-nye-barnevernsaker-avgjort-i-emd--tre-fellelser-og-to-frifinnelserDette usignerte innlegget ble skrevet av 84.215.60.118 (diskusjon · bidrag) 14. okt. 2022 kl. 13:06 (Husk å signere dine innlegg!)

Pressen har mer innsyn enn barnevernet tror[rediger kilde]

Det er faktafeil eller myte at pressen ikke får vite begge sider av saken. Årsak: Partene har barnevernets dokumenter og ankepunkter. Dette er altså tilgjengelig for media og kan settes opp mot den virkligheten media ser i familien. Dette usignerte innlegget ble skrevet av 193.216.181.34 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Hei Anonym! Påstanden din er gal. All dokumentasjon barnevernet har i en sak er unntatt offentlighet og ikke tilgjengelig for media. Har du annen kunnskap må du gi eksempler. Addakon 12. jun 2006 kl.17:53 (UTC)


Partene har innsynsrett. Familien har rett til innsyn i barnevernets dokumenter. Ofte gjennomføres dette ved at familiens advokat får dokumentene og sender dem videre til familien. Man kan imidlertid også kreve å få dokumentene sendt til seg uten at det går via advokat. Sistnevnte er erfaringsmessig vanskelig, da barnevernet gjerne bryter loven når man ikke har advokat.
Når det gjelder sak i fylkesnemnda skal partene senest en uke før, få tilsendt dokumentene i saken.
Man får ikke media sin tillit om man skjuler sakens dokumenter for dem. At barnevernet ikke kan levere ut dokumentene, hindrer ikke familien å levere dem ut. Familien som er berørt er ikke bundet av offentlighetsloven. Videre så skal familier ha mulighet til å skriftlig oppheve barnevernets taushetsplikt imot seg. Dette usignerte innlegget ble skrevet av 193.216.181.34 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)
Hei igjen anonym! Selvfølgelig har de berørte innsyn i egen barnevernsak og tilgang til sakens dokumenter. Det er ikke det min påstand handler om. Jeg har ennå til gode å oppleve at en familie som involverer media i sin barnevernsak, også presenterer barnevernets syn på saken. Så påvis tilfeller hvor min påstand i artikkelen du hevder er faktafeil, faktisk er det. At noe er mulig i teorien betyr ikke at det skjer i praksis. Og praksis teller faktisk. Addakon 14. jun 2006 kl.19:24 (UTC)
Svanhild-saken er svært kjent. Nyhetsbildet var full av ting fra sakens dokumenter. Fredrikstad-saken har versert i nyheter i bl.a mai. http://www.krisesenter.org/kritikk_sakkyndige/index.htm
Ellers har jeg personlig kjennskap til to saker andre saker.
GFSR har 300 (*) medlemmer, i følge lederen, Mona Lygre. Deres motto er: "Din anonymitet beskytter ikke deg, men barnevernet." En del legger også slikt ut på "Redd Barna Våre", hvor barnas navn normalt er fjernet. "BarnasRett" har også slikt. Tidligere i år ble dokumentene fra en falsk incestsak lagt ut på BarnasRett. Selvsagt anonymisert når det gjelder barn og familiemedlemmer - med unntak av han som la det ut. Når det gjelder de nå over tusen, som arbeider for et massesøksmål mot Norges praksis i barnevernsaker, så er jeg usikker på i hvilken grad de offentliggjør dokument. Men noe innsyn kan man vente seg, når det, trolig flere ganger, (delt i grupper, samt anker) kommer opp i retten. Noen fra den gruppen er imidlertid veldig åpne og relaterer til nevnte nettsteder, eller f.eks til gruppen "Vi som ikke liker barnevernet", på over 1500 personer, på det sosiale nettstedet "Nettby", eller andre sosiale nettsteder. Det er også dukket opp mange nye sider. Som dokumentasjon kan nevnes f.eks "amasbyt" på freewebs, hvor det visstnok er meningen å legge ut sakens dokument. Hvor langt prosjektet er kommet, har jeg ikke sjekket. Men det dukker opp stadig flere slike sider. (Er bevisst på å ikke legge ut en mengde lenker til sidene, for å ikke provosere. Men kan dokumentere med lenker, ved forespørsel.)
Poenget mitt er at media har en del tusen personer å velge mellom, og at det derfor ikke bør være vanskelig å få tak i folk som villig viser saksdokumenter/barnevernets versjon. Ikke minst finnes det jo en del som har vunnet over barnevernet, selv om barnevernet vinner i 90% av tilfellene i fylkesnemnden. De som vant over barnevernet kan ikke ha så mye å skjule, selv om beskyldningene nok føles veldig sårende og injurierende.

Stor vitenskapelig undersøkelse, "Bohman & Sigvardsson", taler mot barnevernet[rediger kilde]

I kritikken av barnevernet burde det være henvisninger til den vitenskapelige undersøkelse "Bohman & Sigvardsson" som omtales kort her: http://www.barnasrett.no/Forskning/bohman.htm. De fulgte gjennom mange år ca 600 barn - fra baby til voksen. Konklusjon: Barnevernet forverret situasjonen. I følsomme saker er det nødvendig med klar forskning, altså objektive fakta.

Er det nødvendig å forklare for artikkelforfatter at denne forskningen ikke blir ødelagt av at den er nevnt på BarnasRett.no? Dette usignerte innlegget ble skrevet av 193.216.181.34 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Jeg kjenner ikke undersøkelsen du refererer til, og den linken du la ut kan jeg ikke se har noen relevans i forhold til artikkelen om barnevernet. Teksten linken leder til gir f.eks. ingen opplysninger om hvilket land undersøkelsen er foretatt i, heller ikke hvilken forhistorie barna har. Jeg har ingenting i mot stoff som presenteres på BarnasRett, selv om jeg ikke er enig i innholdet. Addakon 15. jun 2006 kl.06:14 (UTC)
På denne side er det tidligere referert til en intellektull som brukes på BarnasRett. Kan også nevne professor Skånland.
En mail til Skånland kan sende fra medlemslisten på r-b-v.net (medlem nr 2). BarnasRett kan kontaktes på deres side.
Her er en norsk bok om den internasjonale forskningen: http://www.barnasrett.no/bok/atskillelse.htm
Jeg skriver egentlig kun for å dokumentere artiklens mangler. Bedringer har andre forsøkt fånyttes. Dette usignerte innlegget ble skrevet av 193.216.181.34 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Tilbakestilling[rediger kilde]

Jeg tilbakestilte nettopp artikkelen, fordi det var lagt inn ting som tidligere er diskutert og slettet, og fordi det ble lagt inn en rekke subjektive ytringer og useriøse karakteristikker. Cnyborg 18. mai 2006 kl.14:50 (UTC)

Jeg synes det er frekt. Jeg har lest masse på websidene til BarnasRett og andre steder, og det jeg sier stemmer med det barnevernskritikerne sier, ergo er det legitimt å legge det inne med kildehenvisninger selv om det fra deres hold er subjektivt. Alvheims' ti bud er en del av norsk barnevernshistorie. En regelrett sletting av alt er uakseptabelt, en omskrivning med mere kildehenvisninger er mulig. Synes det er veldig frekt å bare fjerne de eksterne linkene også. Ber om at du i det minste legger inn de ti budene og de eksterne lenkene, så kan jeg heller skrive om resten. Jeg var i ferd med å legge inn referanser ang. John Alvheim og Kåre Willoch idet du bare slettet hele artikkelen. Det virker som du er minst like POV som barnevernskritikerne. Artikkelen var lite reflektert fra før av, og var et forsvar av Barnevernet: begge synspunkt bør reflekteres i en upartisk leksikonartikkel. {{82.120.201.149 18. mai 2006 kl.15:45 (UTC)|82.120.201.149}}

De tid budene og lenkene har blitt diskutert tidligere og slettet gjentatte ganger. Det hjelper ikke å bare legge dem inn gang på gang. Ta det heller opp til diskusjon her først. Cnyborg 18. mai 2006 kl.15:00 (UTC)

Hvorfor skal ikke de ti budene og lenkene kunne stå? Det er i det minste fakta og ikke POV. Jeg har lagt inn referanser og eksterne lenker som er relevante. Nå er hele paragrafen jeg skrev fjernet, det er OK, men de ti budene og lenkene er relevante. I hvert fall lenken til den kritiske organisasjonen. Dersom jeg gjør en del research, og så skriver en god paragraf med henvisninger til artikler på BarnasRett.no, er det ok å legge inn? Da skal jeg gjøre det etter eksamen. Jeg synes nemlig at "Kritikk" paragrafen inneholder en kritikk av kritikken, og den utgjør et lite balansert forsvar av Barnevernet. Å kalle det Hærverk og så låse siden mens vi er i gang med en diskusjon er også veldig rart, da dette ikke er noen totalt random redigering i det hele tatt. Jeg er ikke noe barn, jeg er over 25 og studerer politikk i utlandet, og det at jeg la inn budene igjen var et forsøk på å i det minste legge inn noe som var garantert fakta og som er akseptabelt. Jeg synes du utviser en lite tolerant og veldig nedsettende holdning overfor Barnevernskritikere ved å ikke gi noe som helst innpass og sperre siden for "hærverk" på en sånn unilateral måte.{{82.120.201.149 18. mai 2006 kl.15:45 (UTC)|82.120.201.149}}

Jeg la nå inn nøyaktighet samtidig som jeg låste siden for nye brukere. Debatten har blitt tatt tidligere så det vil sansynligvis bli fjernet senere. Ønsker du/dere en ny artikkel kan dere lage ett utkast til en (objektiv) artikkel her som vil bli vurdert lagt inn. (dette er standard merkingen av en låst artikkel som også brukes i "edit-wars" Mvh Røed 18. mai 2006 kl.15:17 (UTC)

Etter å ha bodd lenge utenfor Norge kan jeg ikke annet enn å identifisere din oppførsel med en utrolig konservativ, statselskende og pragmatisk og typisk norsk holdning som jeg har lite til overs for. Jeg går med på å skrive den om med referanser til BarnasRett.no, men jeg synes det er frekt at du bare sperrer siden når jeg absolutt ikke drev hærverk - min fortsatte redigering var et forsøk på å akkomodere dine ønsker. I tillegg hadde jeg bare gjort dette en 15 minutters tid før du kom med en sånn brå reaksjon. Du kunne fortsatt med den myke reverseringen en stund til før du gjorde noe så drastisk som å sperre den for hærverk. Selv om et par av de barnevernskritiske sidene har en dårlig layout og noen er ekstreme, er noen også mer moderate og inneholder mange voksne artikler. Når anerkjente politikere som Kåre Willoch og John Alvheim har uttalt seg, så finnes det mye bakgrunn for å ikke he en partisk statselskende artikkel og tvinge brukere av Wikipedia til å kun få den forklaringen. Jeg drev ikke med noen edit-war, jeg forsøkte å akkomodere ønsker ved å legge tilbake det som ikke er POV og legge inn referanser, da jeg plutselig ble avbrutt. Dere må tåle at noen ikke liker Barnevernet og at de ønsker å legge til noe for at ikke artikkelen skal være helt partisk.{{82.120.201.149 18. mai 2006 kl.15:45 (UTC)|82.120.201.149}}

Artiklene/teksten (du skrev) var sterkt subjektiv og en av linkene direkte henger ut barnevernsansatte (direkte/indirekte personangrep hører ikke hjemme på wikipedia. Mvh Røed 18. mai 2006 kl.15:28 (UTC)

Det er blitt avgjort rettslig at de svartelistene over barnevernsansatte er lovlige mht. ytringsfriheten. Din uttalelse om at dette er personangrep er derfor ikke helt riktig, da det også er en konkret advarsel og er nyttig for folk som vil vite mer om Barnevernet. Likestilling.com er jeg enig i er veldig subjektiv og jeg er faktisk enig i at den skulle fjernes. BarnasRett.no derimot inneholder langt mindre subjektive ting, og du burde latt det stå. Jeg var også i ferd med å legge inn referanser til en artikkel i avisen om Kåre Willoch og referanser ang. John Alvheim. Dette kan neppe sies å være subjektivt. {{82.120.201.149 18. mai 2006 kl.15:45 (UTC)|82.120.201.149}}

Jeg har også bodd, og bor, lenge utenfor Norge. Personlig tror jeg ikke du har noe å vinne med denne måten å diskutere på. Barnevern og tilstander rundt dette er et område som får folk til å tenke med følelser og å reagere deretter, noe som ikke forbedrer kommunikasjonen. Husk også på at det å redigere her inneholder et ansvar, akkurat som administratorer har et ansvar for at wikipedia ikke brukes som "soapbox". Antagelig vil det være bedre om du skriver en artikkel for eksempel på din egen diskusjonsside, for deretter å kopiere den hit. mvh Noorse 18. mai 2006 kl.15:33 (UTC)

Listene kan også sees som en konkret liste over anbefalinger kvalitetsmessig av tjenestetilbydere i det offentlige. Hva mener du med "denne måten å diskutere på"? Selvsagt får det folk til å tenke med følelser, men det er mulig å beholde et par objektive ting med referanser til John Alvheim og Kåre Willoch og BarnasRett.no, og så kutte ut Likestilling.com. Intelektuelle slik som Ole Texmo f.eks. som skriver om jus på BarnasRett.no er langt mer objektive enn personen som skriver Likestilling.com, som virker meget subjektivt og forvirret. Klart det vil være kvalitetsforskjell mht. noe så konservativt. Det finnes pro-israel websider som er helt hysteriske, og de som er langt mer velskrevet og objektive, for eksempel. Samme gjelder her. Å bare fjerne alt blir latterlig. Du prøver å henge ut meg for "denne måten å diskutere på" - men jeg har rett når jeg nevner det norske lynnet.

Åpningen din, og enkelte andre sitater i stykkene over, er for meg ikke et språk som muliggjør kommunikasjon. Eksempelvis: Etter å ha bodd lenge utenfor Norge kan jeg ikke annet enn å identifisere din oppførsel med en utrolig konservativ, statselskende og pragmatisk og typisk norsk holdning som jeg har lite til overs for. - men jeg synes det er frekt at du bare sperrer siden når jeg absolutt ikke drev hærverk om brukeres framferd er slik at de virker ville tvinge gjennom sitt syn uten diskusjon, er det ikke alltid mulig å gjøre noe annet enn å legge siden død for en stund. Har sett hvordan redigeringskriger kan utarte, mens en enkelt utveksling av meninger kunne ha hindret mye bråk. Vil du være snill å signere det du skriver her med ~~~~? Noorse 18. mai 2006 kl.15:44 (UTC)
"henge ut" får stå for din regning, det er ikke poenget. Ei heller personangrep. Skulle ønske du hadde rett i at dette var det norske lynnet, da hadde jeg bodd i himmelen her jeg bor nå... Noorse 18. mai 2006 kl.15:45 (UTC)

Vi bor heldigvis ikke i himmelen. Denne diskusjonen er en utveksling av meninger for meg. Hvis jeg har bodd for lenge i følelsesmessige Frankrike og derfor ikke klarer å uttrykke meg på en måte som er respektabel for nordeuropeere lenger, så er jo det dumt, jeg kunne gjort mitt for å forsøke på det. Beklager. Folk her er følelsesmessige hele tiden og tar ikke så tungt på det, de bare ler, det er en del av utvekslingen. Jeg synes det bør være greit at folk er forskjellige. 82.120.201.149 18. mai 2006 kl.15:53 (UTC)

Er enig med deg i det, om vi ikke var forskjellige ville det være kjedelig. Men når vi jobber kun via det skrevne ord er det viktig å passe på at kommunikasjonen ikke ødelegges og vanskeliggjøres på grunn av det som kan oppfattes som personangrep. Vi ser ikke hvordan den andre vifter med armer og bein her... Ikke glem den delen der av kommunikasjonen, vi mangler mye uskrevet informasjon. - Og den tapende part blir informasjonen vi er ute etter å gi. Enig? Noorse 18. mai 2006 kl.15:59 (UTC)

Enig Noorse. Jeg skal forsøke å skrive noe mer objektivt med referanser etter eksamensperioden min er ferdig og jeg har tid til å sette meg ned å skrive noe litt mindre POV. Kanskje jeg kan sende et utkast til deg via wikipedia eller epost først så kan du si hva du synes. Uansett, hovedpoenget mitt er at artiklen trenger å bli mer balansert. 82.120.201.149 18. mai 2006 kl.16:15 (UTC)

Ok :) NPOV er noe som er vrient å nå. Lykke til med eksamen - så tar vi balanseringen etterpå ;) Noorse 18. mai 2006 kl.16:17 (UTC)

Takk. Forresten, dersom jeg aldri hadde hatt med Barnevernet å gjøre hadde jeg nok hatt samme holdning som den som har skrevet under "Kritikk av Barnevernet." Dere vet imidlertid ikke helt hva dere snakker om, for det er et faktum at normale foreldre utsettes for overgrep av Barnevernet. Jeg er høyst intelligent og kommer fra et veldig godt hjem, men å vokse opp og måtte hanskes med den norske statens ønske om å passe på og moralisere for en hver del, det er ikke lett kan jeg fortelle dere. Ofte er inntrykket at disse som driver disse websidene er marginale og gale folk - men det er ikke fakta. Noen få er det, mesteparten er rett og slett offre. Jeg vet det er vanskelig å tro, slik klokketro mange av oss har på Barnevernet, men det er ikke desto mindre sant. Jeg utelukker ikke at de har gjort godt i noen tilfeller, men jeg mener fast og bestemt at dette er et fenomen av stort omfang. Dessuten er det mange politiske grunner til å kunne rette kritikk mot dagens system - jeg studerer politikk, så jeg kan se det ganske fort. Nærmere bestemt - overdrevent stort mandat, ekspertvelde, det at Barnevernet ofte eskalerer en situasjon og gjør ting verre heller enn å hjelpe. Det at folk vil være mere i fred, det er et legitimt argument på veldig mange måter, og det blir feil å behandle alle disse som idioter og forvirrede, selv om én webside ser litt "spesiell" ut :-) Er du helt uenig? Hvorfor ikke bare møte noen av de som karakteriserer seg selv som Barnevernsoffre, så skal du se at dette ikke er så dumt som det ser ut som. Det er absolutt ingen overdrivelse å sammenlikne mange av sakene med hekseprosesser slik Kåre Willoch gjør. Nå føler jeg meg nærmest utsatt for en slik hekseprosess i forb. med måten jeg ble motarbeidet på da jeg redigerte denne siden, men dersom dere lar meg skrive noe med referanser og legge det inn så vil jeg ikke synes det lenger. Jeg tenker kanskje at det er lurt å ha to seksjoner for kritikk av barnevernet, en som er et forsvar, og en som er et angrep. Den som står der i dag er et forsvar. Husk at POV kan også være objektivt skrevet, alt ligger i detaljene. Hadde det vært så enkelt at man kunne konstatere at alle kritikerne er helt skada (unnskyld dagligdags-sproget) så hadde det vært vel og bra, men så enkelt er det desverre ikke. 82.120.202.160 19. mai 2006 kl.03:34 (UTC)

jeg prøver å være nøytral ;) - og møte deg som jeg prøver å møte andre her. At jeg ikke er enig med måten du kommuniserer på, vil ikke si at jeg tror du er marginal, gal eller dum. Det tror jeg ikke du er. Det du forteller om fortiden din her, viser meg at du er sterk og tror på (har erfaring i sammenheng med) det du skriver. Det jeg har lest rundt barnevernssaker har ofte vært så fullt av følelser, skrevet av folk som stod midt oppe i det, at det er vanskelig å passe inn i et leksikon. Det er ikke tvil om at det er flere sider ved Barnevernet (og andre etater) som bør belyses enn det som ofte blir belyst nå. Derfor har jeg også valgt å satse på å skrive med deg, isteden for å putte deg i en av de kategoriene du nevnte…
Jeg protesterer ikke mot det du vil formidle, jeg protesterer mot måten du gjør det på. Vår vanskelige oppgave er å sette dette "på papir" på en måte som belyser temaene på en så klar måte som mulig, uten å angripe personer - selv om vi nok ønsker det av og til. Vanskelig også fordi det er så lett å snakke mennesker i steden for sak, noe som gjør vanskelige ting enda vanskeligere. Angrep hjelper bare ikke. De slår tilbake, og/eller umuliggjør/forvansker kommunikasjon og dermed kanskje også forståelse.
Kan nok forstå at du føler deg forfulgt - særlig med den ekstra informasjonen du ga, men det er ikke det som skjedde her. Dette handlet ikke så mye om deg som menneske med bagasje, som om hvordan du formidlet det du ville si - at det dessuten har vært behandlet tidligere gjorde dette ikke enklere. Når mennesker tilbakestiller det som skrives, er det bedre om du teller til ti, og går enten på artikkelens diskusjonsside og spør hvorfor – og lytter/kommuniserer, eller på tilbakestillers side og stiller samme spørsmål. Prøv i dette å unngå personangrep, de virker generelt sett mot sin hensikt. Tilbakestillinger kan finne sted enten du skriver om Pippi Langstrømpe eller den sveitsiske marinen. Vi (brukerne) prøver å sørge for at artiklene her ikke brukes som "soapbox" (har ikke noe norsk ord for det der), hverken for Høyre eller Ku Klux Klan.
Tror du og Wikipedia vil vinne mer på å velge den andre veien du nevnte ovenfor, enn å velge konfrontasjon etter konfrontasjon. Tror også artikkelen om Barnevernet har mer å vinne på den måten enn om det er stadige konfrontasjoner på den. Det er ikke tvil om at det hersker sterke følelser, men om du lar dem styre her, tror jeg ikke du gjør saken du vil fremme noe godt. Hmmm… Dette ble langt… Kan du ikke registrere deg? Da er det lettere å snakke sammen på diskusjonssidene “våre” isteden for på en side som tilhører en IP-adresse som kanskje deles av flere. Take care! Noorse 19. mai 2006 kl.09:40 (UTC)

Går det an å være anonym og registrere seg? Jeg er ikke interessert i å gi navn. Jeg er medlem av EFF og er privatlivs-aktivist, og i akkurat denne saken ser jeg stor verdi i anonymitet. Jeg bruker Tor. Det eneste jeg har å utsette på seksjonen "kritikk" akkurat nå er "til sammen skal dette hindre urettmessige overgrep" - det trengs å skrive noe om kritikk av "ekspertvelde" og advokater som spiller på lag med sosionomer direkte eller indirekte i den forbindelse. Tror du det er mulig å gjøre det på en saklig måte? Kåre Willoch og Alvheim har begge kritisert metoder og ekspertvelde, er det mulig å nevne disse to figurene med henvisninger til artikler? 82.120.202.160 19. mai 2006 kl.11:44 (UTC)

Du trenger ikke å oppgi navn når du registrerer deg. Faktisk blir du langt mer anonym, fordi det da bare er noen ytterst få som kan se din IP-adresse, og de kan bare sjekke den under spesielle omstendigheter. Flere av våre mest aktive bidragsytere er anonyme. Cnyborg 19. mai 2006 kl.11:48 (UTC)

Greit da skal jeg gjøre det. Jeg spør igjen, tror dere det er noen saklig måte jeg kan inkludere noe om "ekspertvelde" på i denne artikkelen under siste paragraf om kritikk? Jeg ble bedt om å myke meg opp litt og ta det opp på diskusjonssiden, og er lysten på et par synspunkter på akkurat det. Min mening om det er vel at det er det, men kanskje noen andre kan komme med et innspill/råd så jeg ikke tråkker i salaten en gang til. 82.120.202.160 19. mai 2006 kl.12:22 (UTC)

Ikke noe enkelt spørsmål det der, på den ene siden er ekspertisen der for å sikre at ting blir gjort på beste måte - og personene som det gjelder blir beskyttet mot offentligheten (taushetsplikten), på den andre siden gjelder den asiatiske "loven" om å tape ansikt og anseelse når noen har gjort urett. Da skal det sterk rygg til for å stå fram og ta følgene av det, uten at kollegaer føler seg stukket i ryggen, eller å gjemme seg bak taushetsplikten selv om klientene løser folkene fra den. Jeg vet ikke om min veldig generelle "vinkling" hjelper noe. Kanskje vil det være enklere om du, når du har opprettet en bruker her, kopierer det avsnittet fra artikkelen over til diskusjonssiden din der, og begynner å skrive litt rundt dette? Om du sier i fra, vil jeg lese med deg på det - så kan også eventuelt andre enn oss se på det? Dette er foreløping den beste løsningen jeg kommer på... Noorse 19. mai 2006 kl.12:49 (UTC)
Jeg synes det er relevant for artikkelinnholdet å legge til en lenke til John Alvheims ti bud, og også til BarnasRett.no. Det må være plass til lenker til også sterkt barnevernkritiske sider, etter mitt syn. Folk som bruker Wikipedia må forusettes å kunne skille snørr og barter (uten relevans til de nevnte lenker for øvrig). Addakon 20. mai 2006 kl.21:09 (UTC)

Faktafeil og unøyaktigheter[rediger kilde]

Det er jeg som er ansvarlig for det meste av teksten i artikkelen om barnevern. Jeg har så langt jeg har kunnet prøvd å unngå faktafeil og unøyaktigheter. Jeg er fullstendig klar over at det er mange meninger om barnevernet i Norge, og at mange har et annet syn på barnevernets virksomhet enn det undertegnede har. Dersom faktafeil og unøyaktigheter kan påvises vil jeg gjerne ha beskjed om dette. Jeg har så langt det er mulig forsøkt å være objektiv. Jeg har dessuten ment å legge til en historisk del etter hvert, og der vil en del av den kritikken som er rettet mot barnevernet komme bedre frem enn hittil. Jeg viser imidlertid til delen som heter "Kritikk av barnevernet", der jeg forsøker å illustrere barnevernets dilemma. For ordens skyld: Jeg er selv ansatt i barnevernet, og arbeider som familieveileder. Addakon 19. mai 2006 kl.13:05 (UTC)

Jeg synes at du har lyktes rimelig bra her. Det er sikkert fremdeles ord som kan veies på gullvekter, men for å få en helhetlig og balansert artikkel, er det nok heller nødvendig å se på andre sider ved barnevernet. Artikkelen i dag har hovedfokus på to forhold: gangen i ei bekymringsmelding, og kritikk av barnevernet som overgriper mot familier. For å utvide artikkelen er det tre innfallsvinkler som jeg gjerne vil lese mer om:
  • barnevernets historie i Norge,
  • organisering av barnevernet i dag, herunder typer off/priv aktører, og ansvarsfordeling mellom forvaltningsnivåene
  • eventuelt også barnevernets historie, organisering og myndighet i et utvalg andre land
MHaugen 20. mai 2006 kl.21:26 (UTC)
Fra min side er artikkelen om barnevernet fortsatt under bearbeidelse. Jeg skriver på en historikk, og organiseringsmodellen kan enkelt siteres fra barnevernloven. Når det gjelder barnevern i andre land er det i første rekke et vestlig fenomen (og for øvrig et kommunistisk), og det blir løsere og løsere organisert dess lenger man fjerner seg fra denne kulturkrets. Jeg har imidlertid ikke detaljkunnskap om dette for øyeblikket. Addakon 20. mai 2006 kl.22:00 (UTC)

Nødvendige tilleggsopplysninger om barnevernet[rediger kilde]

Etter å ha lest artikkelen om barnevernet sitter jeg igjen med inntrykket av at artikkelforfatteren har til dels svært mangelfulle kunnskaper om emnet. Dette går både på selve saksgangen og kritikken av barnevernet.

Saksgangen. Sitat:"Når barnevernet mottar en bekymringsmelding startes en undersøkelse, som så langt som mulig skal avdekke de faktiske forhold i familien det er sendt bekymringsmelding om." I en nylig utkommet rapport fra Kommunerevisjonen, kommer det frem at barnevernet i Oslo har latt være å sjekke over 2 000 bekymringsmeldinger fra politi, lærere og foreldre i løpet av de to siste årene. 40 prosent av meldingene kom fra politiet. I følge Fylkesmannens statistikk for 2004 ble 31 prosent av bekymringsmeldingene lagt til side uten noen form for undersøkelse.

Kritikk av barnevernet i Norge. Sitat:" Med de maktmidler barnevernet i Norge rår over, er det ikke til å unngå at tjenesten fra tid til annen blir utsatt for kritikk. Disse får gjerne store oppslag i pressen. Problemet med denne typen kritikk er at den som oftest bare presenterer én side av saken. Nemlig sett fra brukerens ståsted." Dette er feilinformasjon. De fleste nærliggende yrkesgrupper har gjentatte ganger kommet med sterk kritikk av barnevernet i Norge. Politioverbetjent Finn Abrahamsen ved Oslo politidistrikt til Aftenposten i januar i år: "Vi opplever ofte at barnevernet unnlater å gjøre noe med barna i familievoldssaker, til tross for at de kjenner familiens problemer. Vi har sett barn som blir sendt tilbake til foreldrene etter seksuelt misbruk. Vi har også opplevd at det har endt i drapssaker." Dette usignerte innlegget ble skrevet av Azur (diskusjon · bidrag) 30. mai 2006 kl. 14:01:22 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)

Fler nødvendige tilleggsopplysninger[rediger kilde]

Kritikken av barnevernet i Norge. I tillegg til at Kommunerevisjonen kritiserer måten barnevernet fungerer på, møter barnevernet kritikk også fra politiet fordi de ikke anmelder grov omsorgssvikt. - Det er ufattelig at barnevernet kan finne på å sende barn tilbake til overgripere. Vi ser at det gjentar seg gang på gang, sa politioverbetjent Finn Abrahamsen ved Oslo politidistrikt til Aftenposten i januar i år. Leder for Fagforbundet i Barne- og familieetaten i Oslo, Elvis Chi Nwosu: "Det er flere som ber om hjelp fra barnevernet, men færre får det." Dette usignerte innlegget ble skrevet av Azur (diskusjon · bidrag) 30. mai 2006 kl. 14:09:10 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)


Nødvendige tilleggsopplysninger[rediger kilde]

Nødvendige tilleggsopplysninger var forfattet av azur 30.mai 2006.

Kritikken mot barnevernet 1[rediger kilde]

Wikipedia har latt en barneverner beskrive barnevernet i Norge og resultatet har dessverre blitt løgnaktig propaganda hvor barnevernets kritikere blir fremstillt som en gjeng fornærmede foreldre som er forbannet fordi de har fått sitt privatliv innvadert. Når politifolk som møter disse menneskene uttaler at barnevernet ikke representerer barnas interesser, bør et oppslagsverk med integritet respektere dette. Azur 31. mai 2006 kl.17:02 (UTC)

Azur, wikipedia har ikke gitt noen i oppdrag å skrive dette. Jeg kunne ha skrevet med - om jeg hadde kunnskap om det, det har jeg ikke. Jeg prøver kun å sørge for at wikipedia får en så god artikkel som mulig, og det høres ut som om du kjenner den andre siden og dermed kan hjelpe til med det. Med din kunnskap kan da muligens artikkelen balanseres? Men, ikke bruk personangrep som måte å diskutere på er du snill. Det virker stort sett mot sin hensikt :( Noorse 31. mai 2006 kl.18:14 (UTC)
Jeg er forfatteren. Jeg synes du frakjenner meg enhver evne til å se på barnevernet med noenlunde upartiske briller. Litt bakgrunnstoff om min kunnskap om barnevernet. Bare ord på en skjerm - men likevel: Jeg har arbeidet i yrker som har gitt meg omkring tredve års erfaring med barnevernet på det sentrale Østlandet. Det meste av tiden fra utsiden. Jeg kan dokumentere flere og tyve år som barnehagearbeider: avdelingsleder og styrer. Jeg har femten års erfaring som veileder, og har de tre siste årene arbeidet som veileder i en barneverntjeneste i en bydel i Oslo.
Jeg mener du overser det faktum at jeg bringer tall om barnevernet i artikkelen. Det står svart på hvitt at over halvparten av alle meldinger til barnevernet blir henlagt. Det store flertall av disse med god grunn. Jeg bringer tall som forteller hvor mange barn som er under barnevernets omsorg pr 2004. De fleste av disse også¨med god grunn.
Jeg er enig i kritikken hva angår barnevernets unnfallenhet og handlingslammelse. Jeg har stor respekt for Finn Abrahamsen. John Alvheims ti bud derimot, har jeg vanskelig for å ta helt alvorlig. Jeg ber deg huske på at mesteparten av barnevernets saker dreier seg om frivillige hjelpetiltak i hjemmet. Bare en liten prosentandel ender i fylkesnemnda og med omsorgsovertakelse. Husk at barnevernet har ca 10 000 saker til undersøkelse årlig.
Jeg siterer gjerne Finn Abrahamsen i artikkelen. Det bør sågar være mulig å få ham til å mene noe spesielt for Wikipedia. Jeg kommer eventuelt til å be Abrahamsen også nevne sine positive erfaringer med barnevernet.
Jeg mener barnevernet gjør en stor og viktig jobb. At ikke alle gjør jobben like godt er en kjennsgjerning. Etter mitt syn er det bare et fåtall som gjør den katastrofalt. Barnevernet har et forbedringspotensiale når det gjelder å bli kvitt sin unnfallenhet og handlingslammelse. Alt for mange barn lever fortsatt under kummerlige forhold. Det virker det jo som du er enig i? Hvem skal tale disse barnas sak? Addakon 2. jun 2006 kl.21:32 (UTC)

At du som barnevernansatt skal se på barnevernet med "noenlunde upartiske briller" er helt urealistisk. Jeg tviler også på at du får noen politifolk til å skryte av barnevernet. Men kanskje du kunne utdype din verbale akrobatikk: I følge deg gjør barnevernet en "stor jobb", kun et fåtall gjør en dårlig jobb, samtidig som du er enig i politioverbetjentens kritikk som bl.a. går ut på at barnevernet gang på gang sender barn tilbake til overgripere. Litt av en forskrevelse! Azur 4. jun 2006 kl.13:50 (UTC)

Når jeg skriver en artikkel på Wikipedia ser jeg det som et mål å ta så mange synsvinkler med i betraktning som mulig. Jeg tror ikke på objektivitet, og hevder således ikke å være noe slikt. Men jeg forsøker å være så upartisk som mulig. Du synes åpenbart ikke jeg har lykkes særlig bra her. OK.
Der jeg mener du blir alt for subjektiv er når du tar enkeltsaker og generaliserer dem til å bli barnevernets måte å drive virksomhet på. At barnevernet "gang på gang" sender barn tilbake til overgripere, er faktisk meget få saker blant de 10.000 sakene barnevernet i Norge jobber med årlig. Jeg har aldri benektet at det er grunnlag for å kritisere barnevernet i enkeltsaker. Men jeg synes det er svært mange faktorer å ta med i betraktning før man begynner å generalisere, og gjøre de eksemplene du trekker frem til barnevernet i Norges daglige virksomhet.
Og at ikke fagpersoner skal få skrive om fagfeltet sitt på Wikipedia finner jeg rimelig absurd, Azur. Addakon 4. jun 2006 kl.22:16 (UTC)

Selvfølgelig skal vi få skrive om våre fagfelt også her. Er det ikke det vi gjør? Og hvilke "enkeltsaker" er det du prater om? Du trekker på nytt frem at bv jobber med ti tusen saker årlig. Men hva slags poeng er det? Skal dette tallet få mening bør du samtidig nevne hvor mange tusen ansatte bv har og hvor mange milliarder dere bruker, men da er det kanskje ikke like interessant for deg? Og hvor mange ødelagte liv er nødvendig å spa opp for deg før du finner ut at nok er nok? Azur 4. jun 2006 kl.23:29 (UTC)

Mitt poeng med vise til at barnevernet behandler 10 000 saker årlig, er å vise at i de aller fleste sakene går det stort sett bra. Bare i et fåtall saker årlig gjør barnevernet feil.
Og hva angår ødelagte liv? Se deg rundt. Hvor mange liv skal dette samfunn ødelegge før vi finner ut at nok er nok? Det er en mengde ting i verden som ødelegger folks liv. Noen blir også dessverre ødelagt med barnevernets hjelp. Foreløpig har imidlertid ikke jeg noe alternativ til barnevernet når det gjelder å tale barns sak og å overvåke barns oppvekstvilkår.Addakon 5. jun 2006 kl.21:08 (UTC)

Hvis du i fullt alvor mener det går bra i de fleste saker får du hoste opp dokumentasjon for dette for da sitter du på unik info! Undersøkelser viser nemlig at det går alt annet enn bra for de fleste barn bv tar hånd om, bl.a. har bv-barn åtte(!) ganger høyere selvmordsfrekvens enn andre barn(se link under). Ingen påstår at bv har all skyld i dette, men bv har et ansvar som de ikke vedkjenner seg når likene jevnt og trutt ramler ut av skapene. Du er typisk i så måte: Mistenkeliggjøring av kritikere og bortforklaring av katastrofale feil ved å kalle dem "enkeltsaker". Politiet er beviselig både mer opptatt av barn og mer kompetent enn barnevernet og burde etter mitt skjønn gradvis rustes opp til å utføre disse oppgavene. Barnevern er alt for viktig og krevende til å bli overlatt til denne skandalebedriften som kaller seg "Barnevernet". Azur 6. jun 2006 kl.09:26 (UTC)

Såvidt jeg skjønner er det du som angriper meg for å skjønnmale barnevernet. Jeg synes du skal starte med å legge frem de undersøkelsene som viser at det går dårlig med de fleste (og husk at det skal være de fleste) barn barnevernet tar hånd om. Jeg synes du tillegger meg motiver jeg overhodet ikke har. Addakon 7. jun 2006 kl.07:42 (UTC)
Dansk signifikant forskning fra like etter årtusenskiftet viste at det såkalte barnevernet hadde flere ganger dårligere resultater enn rusmisbrukere mht prognoser. Det lå gjerne rundt 3 ganger dårligere resultater. Det er ingen ting i artikkelen som tyder på at barnevernets resultater er helt fryktelige.
Lenken til forskningen:
http://statensnet.dk/pligtarkiv/fremvis.pl?vaerkid=23614&reprid=0&filid=22&iarkiv=1
Den 8 ganger forhøyede selvmordsrate i nevnt forskning finnes ikke spor etter.
Fem ganger flere dødsfall i svensk barnevern, påvirker ikke artikkelen.
I 2011 forsket man på 6-7000 barnevernsbarn. Det bekreftet det man visste: Omsorgsovertakelse skader mer på gruppenivå enn å få bli hjemme. Men jeg tror bestemt at artikkelforfatter ikke kjenner til denne forskningen, som annen forskning som slår føttende under det såkalte barnevernet.
Vi har altså en propagandaartikkel som ikke viser spor etter solid bevist dramatisk destruktiv virkning av det såkalte barnevernet. Det er en artikkel etter en et paradigmes tenkning som er motbevist. Et nytt fakta- og forskningsbasert paradigme undertrykkes av denne type artikler.
Problemet for den rådende ukultur, er at forskning som her er nevnt er knallgode beviser.

Kritikken mot barnevernet 2[rediger kilde]

Daværende barneombud Trond Waage undersøkte barnevernet for seks år siden etter mengder med klager fra barn og foreldre som følte seg trakassert av barnevernet. Barneombudet kom med knusende kritikk bl.a. fordi de trakasserer og konkluderte med at barnevernet i Norge besto av mennesker uten kompetanse. Slik kritikk hopper artikkelforfatteren bukk over. Dette er useriøst. Azur 31. mai 2006 kl.17:36 (UTC)

Kom da med lenker til aviser, bøker eller rapporter, så kan de bli brukt til å balansere artikkelen. Det er vel det du vil? Hjelp til med å få fram begge sidene ved barnevernet - da vinner vi alle. Skriv med! Noorse 31. mai 2006 kl.18:17 (UTC)

Kritikken mot barnevernet 3[rediger kilde]

Her er noen lenker. http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article946706.ece http://www.nesteklikk.no/20060522/96534.html http://www.dagbladet.no/nyheter/1999/10/16/180437.html http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1124568.ece http://www.rogalandsavis.no/nyheter/article1238258.ece http://www.haugesunds-avis.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20041204/NYHET/493348871/-1/RSS http://www.adressa.no/nyheter/article19175.ece

Kritikken mot barnevernet 4[rediger kilde]

Sosionomen Kari Killén har skrevet barnevernets "bibel", "Sveket-Omsorgssvikt er alles ansvar". Her påstår Killén bl.a. at omsorgssvikt går i arv. Forskningen hennes bak denne påstanden er hennes "pilot-studie" av 17(!) barn. Uten kontrollgruppe. Hun skriver også at det ofte er nødvendig å bevisst frustrere foreldre for å se hvor mye de tåler. Bevisst frustrering er vel ikke annet enn psykisk tortur sagt på en penere måte?

Hvilken dekning har du for påstanden om at Kari Killèn har skrevet barnevernets bibel? I barnevernet er nok hennes påstand om at omsorgssvikt kan gå i arv; mer akseptert enn Killèns metoder. (Jeg har ikke lest boken, og vet ikke i hvilken grad du gjengir Killèn korrekt.) Jeg har imidlertid et forslag til Azur: Måten du beskriver ditt forhold til barnevernet på tyder på dårlige egenerfaringer. Jeg foreslår at du lager et tillegg til det som nå står, i form av et avsnitt som f.eks. kan kalles «Et personlig møte med barnevernet». Addakon 3. jun 2006 kl.20:08 (UTC)
Wikipedia driver ikke med grunnforskning. Personlige erfaringer som ikke er dokumentert andre steder kan ikke brukes i Wikipedia. Se Wikipedia:Hva Wikipedia ikke er for mer informasjon. ZorroIII 4. jun 2006 kl.20:48 (UTC)
Addakon, vi er ikke på wikipedia for å analysere hverandre men for å jobbe frem så gode artikler som mulig. Jeg tror ikke det er mulig for noen som arbeider et sted å ha et NPOV. Du har beskrevet saken fra etatens side. Det vil være riktig å få inn data fra "mottagernes" side også. Dessverre er barnevernets arbeidsområde ofte et minefelt av følelser, noe som ikke gjør dette lett. Jeg er enig i at erfaringer fra en annen side enn din bør flettes inn i artikkelen, men ikke uten videre at dette bør skje i form av et tillegg. Noorse 4. jun 2006 kl.20:53 (UTC)
Du har rett i at temaet barnevern vekker følelser i folk. Så da lurer jeg på hva slags artikkel du ser for deg skal jobbes frem her? Blir artikkelen balansert om vi lar to ekstremister presentere hvert sitt syn? Eller blir artikkelen best om den forsøker å ta hensyn til at barnevernet er en omstridt tjeneste, men ellers formidler fakta om barnevernets arbeid?Til tross for Azurs tildels hatske utfall, har vedkommende ikke greid å påvise faktafeil i den artikkelen jeg har levert. Og den blir vel ikke spesielt balansert om den skal skrives av en person som i utgangspunktet mener at hele barneverntjenesten skal avvikles? Vedkommende vil antagelig være uenig i enhver artikkel som omhandler barnevernet på en ikke-fordømmende måte. Yes, jeg forutsetter, men ut fra diskusjonen tror jeg det er dekning for påstanden.
Barnevernet blir sjelden positivt fremstilt i media. Da er det vel viktig at en leksikal artikkel presenterer barnevernets måte å jobbe på? Det er jo ikke slik at vi bare tropper opp på døren til folk og henter ut barn etter eget forgodtbefinnende, slik det av og til kan se ut i pressen. Addakon 7. jun 2006 kl.08:00 (UTC)

Utrykket "bibel" sikter selvfølgelig til den spesielle posisjonen Killén har opparbeidet seg gjennom 40 års fordypning i temaet barn og omsorgssvikt. Er dette ukjent for deg? At udokumenterte påstander servert som vitenskaplig teori uten seriøs forskning blir godtatt sier vel mest om det faglige nivået i bv. Sitat: Måten du beskriver ditt forhold til barnevernet på tyder på dårlige egenerfaringer. Jeg foreslår at du lager et tillegg til det som nå står, i form av et avsnitt som f.eks. kan kalles «Et personlig møte med barnevernet». Sitat slutt. Hvis dette våset virkelig kommer fra en veileder i bv, understreker det jo krisen der i gården. Hvor har jeg beskrevet et personlig forhold? Med slik spekulativ synsing bekrefter du jo min kritikk av deg som artikkelforfatter(bv-kritikere er tvilsomme). Skjønner du ikke det? Jeg har som deg noen års erfaring fra et nærliggende yrke men ikke bv. Jeg har heller ingen egen erfaring med bv-saker, gudsjelov og takk(hvis du har det tror jeg neppe det interesserer Wikipedias lesere). Derimot har jeg gjennom en del år møtt mennesker som har overlevd dette systemet som du er så stolt av. Mennesker som har blitt tvangsplassert hos overgripere av bv for så å bli sviktet på nytt av bv når bekymringsmeldinger har blitt ignorert, slik politiavdelingssjefen er inne på. Hvor mange mennesker bv har ødelagt på denne måten får vi aldri vite. Det vi vet er at bv er fullt av inkompetente mennesker som ikke bryr seg. Azur 4. jun 2006 kl.14:35 (UTC)

Azur, du kom tilbake med lenker sist. Hvordan kan dette flettes inn i artikkelen på beste måte? Du ser hva jeg har skrevet til Addakon ovenfor. Jeg er for at vi får frem begge sider, jeg håper bare at det er mulig uten personangrep og mye strid. Om vi kopierer artikkelen til en del-side her eller hos deg, vil du da prøve å føye til det som mangler? Jeg kan det ikke, jeg har ikke hverken dine erfaringer eller de til personen bak ip-adressen ovenfor. Jeg er avhengig av hva du og andre kommer med. Min interesse er wikipedia, god - korrekt - informasjon og for så vidt mulig god kommunikasjon. OK? Noorse 4. jun 2006 kl.20:53 (UTC) P.S. Sier du til meg hvilken løsning som er mest praktisk?

Ja Noorse, jeg bidrar gjerne til en del-side her hvis det er ønskelig. Azur 5. jun 2006 kl.00:41 (UTC)

Siden er opprettet - se diskusjonssiden din. Jeg tror det vil være lurt å stoppe diskusjonen her en stund, og å bruke krefter og konsentrasjon på å tilpasse tingene i artikkelen - enig? Fortsatt ok dag! Noorse 6. jun 2006 kl.10:41 (UTC)
Dette er ikke leserinnlegg i en lokalavis så ro ned tonen. Assume good faith og ikke tillegg den andre skjulte motiver. — Jeblad 4. jun 2006 kl.20:58 (UTC)

Har lagt til en side om kritikk av barnevernet kritikk hvor eventullt kritikk debatten kan beskrives Leif Auke 29. mai 2007 kl.04:00 (UTC)

Jeg tror ikke det er noen god idé med en egen side for dette stoffet, det vil ha en fluepapireffekt. En kort og fyldestgjørende tekst i denne artikkelen (som i dag) er en bedre løsning. Mvh--MHaugen 29. mai 2007 kl. 07:45 (CEST)[svar]
Jeg er usikker på om det er tema på for en artikkel, men at det konflikt knyttet til barnevernet ommhandles i hovedartikkel som et fremtredende poeng. Konflikt knyttet til barnevernet er som sådann eksisterer og kan da forsvares behandlet som eget tema. Et dypdykk på nettet viser at nettopp denne konflikten er reel og vedvarende, fra begge utgangspunkt. (forliste/for mye) Det bør kunne belyses. Støynivået er imidertid størst på for mye.
At det er vedvarende fokus handler også trolig om barnevernets spessielle rolle både som rådgiver og maktutøver, som står i en spessiell forvaltningsmessig stilling. Rettsprinsipper kan da i en viss utstrekning ivaretas gjennom offentelig fokus. Når det gjelder enkeltsaker, usakligheter, raseri og fortvilelse fra enkeltindivider bør dette holdes streng unna en slik artikkel.

Artikkelen bør gi rom for noe av den debatten og mommenter som føres på hovedsidens diskusjonsside. Leif Auke 29. mai 2007 kl. 12:25 (CEST)[svar]

Slettet kritkk av barnevernet da den inneholdt ingenting utiover det som allerede står i denne artikkelen, samt en del eksterne lenker (og [[WP:IKKE|Wikipedia er ikke en lenkesamling). Mvh Røed (d · en) 29. mai 2007 kl. 17:10 (CEST)[svar]


Det var meningen å starte en artikkel om temaet. Se overliggende argumenter. Artikkelen skulle invitere til en beskrivelse av temaet. Ser av diskusjonen at artikkelens tema er aktuelt. Har du forslag til en annen vinkling. --Leif Auke 30. mai 2007 kl. 00:06 (CEST)

For stor artikkel[rediger kilde]

Jeg mener denne artikkelen inneholder for mange emner for sitt eget beste. Den blir for lite encyclopedisk, og den blir omstridt. Trenger den en opprydding? -- Atluxity 14. jun 2006 kl.20:42 (UTC)

En artikkel om barnevernet synes å bli omstridt uansett hvordan den blir utformet. Da jeg startet arbeidet med det som nå står, hadde Wikipedia tre linjer om barnevern. Artikkelen må gjerne forkortes, men jeg er uenig i at antall emner er for stort. Jeg tror det er gunstig med en gjennomgang av hvordan barnevernet jobber med en sak (gangen i en barnevernsak), og de par neste avsnittene (akuttplasseringer og barns rett til å bli hørt) fulgte nærmest som en følge av det første. Jeg synes en gjennomgang av barnevernets historie er relevant, likeså en gjennomgang av organiseringsnivåer. Noen har tilogmed etterlyst et avsnitt og barnevernorganisering og barnevernarbeid i andre land, og hadde jeg hatt noen detaljert oversikt ut over hva som skjer i de nordiske landene, hadde jeg slengt på det også. Et avsnitt med kritikk av barnevernet synes jeg er svært relevant. Hva som er for langt og hva som er for kort later det til å være mange meninger om på Wikipedia. Artikkelen er imidlertid nå åpen for redigering og den kan sikkert gjøres enda mer nøytral og balansert. Det jeg synes har vært trist til nå, er at de som har forsøkt seg på redigering av teksten jeg har levert, har passet på å få inn kritikk av barnevernet som et gjennomgående tema i hele artikkelen. Jeg synes faktadelen kan få være det; en faktadel, og så kan det som måtte være å legge til av kritikk komme under det avsnittet som er satt av til det. Addakon 15. jun 2006 kl.18:58 (UTC)
Jeg synes en oppdeling av artikkelen virker meget fornuftig. Eneste problem med "fakta vs kritikk" er at det virker som om "fakta" er to-delt her. Likefullt; ville det være mulig å inkludere en del statisikk fra SSB (og evt andre instanser/forskere)? Jeg kommer nok til å bruke noen uker på det; så det ville være greit å vite om det er noe som ville kunne få plass før jeg går grundigere til verks. --Kkjoelner 5. nov 2007 kl. 21:13 (CET)

Barnevern kontra barnevernet - begrepsmisbruk[rediger kilde]

Egentlig skulle artikkelen om barnevernet vert på kun oppslagsordet "barnevernet" og ikke på "barnevern". Barnevern handler om vern av barn i vid forstand. Barnevernet er en offentlig organisasjon som er ment å drive med barnevern. Vern av barn foregår imidlertid på mange flere felter. Alt fra straffeloven til mor og far. Dette usignerte innlegget ble skrevet av 193.217.197.232 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Tittelen på denne artikkelen er åpenbart feil, selvmotsigelsen kommer jo frem allerede i første setningen: "Barnevern -- Barnevernet i Norge er en offentlig tjeneste hvis primæroppgave er å sikre barns og unges oppvekstvilkår."
Handler artikkelen om Barnevernet, den offentlige tjenesten, så er korrekt tittel "Barnevernet", det er en vesentlig forskjell. Eller burde kanskje Månen omdirigere lesere til Måne -- og så likevel fortelle utelukkende om Månen? Denne artikkelen bør hete "Barnevernet". Omdirigeringen som skjer foreløpig er rotete og etter min mening uverdig, det gir rett og slett inntrykk av noen slags agenda, og sånn skal det ikke være i en nøytral informasjons-kilde.
Uansett hvor mye Månen ønsker å være det hele av det som fins av naturlige satelitter, så er den jo ikke det. Den får akseptere å dele plass med andre når overskriften er "Måne", og vil den være for seg selv så er overskriften "Månen". Ihvertfall i en encyclopedi som tar seg selv alvorlig.
Omdirigeringen fra "Barnevernet" til "Barnevern" for denne artikkelen er unødvendig og forårsaker en uhederlig og propaganda-aktig fakta-feil. 62.16.188.173 25. mar 2007 kl. 03:15 (CEST)

"Weasel words" i tittel og innledning[rediger kilde]

Dersom denne artikkelen handler om den statlige og kommunale Barneverntjenesten som arbeider etter Lov om barneverntjenester av 1992, er ikke tittelen "Barnevern i Norge" god. Barnevern i Norge betyr, språklig sett, vern av barn i Norge. For å unngå tendensiøse weasel words bør tittelen endres til "Barnevernstjenesten i Norge".

Første setningen i selve teksten er uheldig ettersom den rett og slett er usann, og det på en måte som i tillegg fremstår som tendensiøs: "Barnevernet i Norge er en offentlig tjeneste [...]." Barnevernet i Norge er naturligvis ikke begrenset til å være noen offentlig tjeneste.

Som artikkelen står nå gir den som et propaganda-aktig inntrykk. Enten bør tittelen være "Barnevernstjenesten i Norge", eller så bør artikkelen skrives om så den forteller om generelt vern av barn i Norge, i motsetning til statlig og kommunal Barnevernstjeneste. Wikipedia-artkler skal være nøytral fakta-formidling, denne artikkelen lever foreløpig ikke opp til et nøytralt synspunkt ("point of view"). Bonusoptimus 26. apr 2007 kl. 00:54 (CEST)

Jeg ser at innledningen i artikkelen er ryddet litt opp i, språklig. Det er jo bra, men fremdeles fins det endel uklarheter. Som en liten digresjon vil jeg nevne at jeg i utgangspunktet regner med at oppryddingen kan ha hatt å gjøre med mitt forrige innlegg (over) i diskusjonen her; det er jo bra dersom diskusjonen ble lest ettersom selve artikkelen var låst. (Nå ser det forøvrig ut til at låsen er fjernet fra artikkelen.)
Når det gjelder selve artikkelen og det jeg mener er uklart vil jeg si at dersom artikkelen skal handle om den statlige og kommunale tjenesten kalt Barneverntjenesten -- hvilket jeg mener artikkelen gjør som den står nå -- er det naturlig at artikkelen tar sin tittel fra nettopp Barneverntjenesten heller enn å ha som tittel en betegnelse på det arbeidet som Barneverntjenesten skal gjøre. For å prøve å illustrere dette poenget vil jeg som eksempel nevne at Wikipedia-siden om NASA ikke heter "Romfart" -- den heter "NASA". (Romfart har en separat side.)
Videre vil jeg si at den første setningen i artikkelen fremdeles er usann; hvis man prøver å tenke seg hva barnevern innebærer er det umiddelbart klart at barnevern i Norge ikke er "dekket" av noen offentlig tjeneste -- kanskje bortsett fra for barn som bor på barnehjem eller lignende.
Andre setning er heller ikke presis, "Barnevernets arbeidsoppgaver har sitt hjemmelsgrunnlag i barnevernloven." Ordet "Barnevernets" burde, utifra konteksten, vært skiftet ut med "Barneverntjenestens" ettersom artikkelen ikke handler om barnevern generelt men derimot handler om den statlige og kommunale Barneverntjenesten.
Hele artikkelen kunne vært flyttet til en side kalt "Barneverntjenesten i Norge". Bonusoptimus 27. apr 2007 kl. 22:36 (CEST)
Det er uten tvil en mer korrekt betegnelse å vende tilbake til "Barneverntjenester i Norge", da lov om barneverntjenester regulerer kommunenes og statens ansvar for å sørge for tjenester til barn som opplever omsorgsvikt. Videre kan det med fordel tas med hvilke kriterier som skal være oppfylt før barneverntjenesten har mulighet til å opprette undersøkelse etter mottatt bekymringsmelding. Innholdet i meldingen skal gi barneverntjenesten "...rimelig grunn til å anta" at barnet eller foreldrene er i behov for hjelpetiltak før en undersøkelse - med alle maktmidler det utløser - kan iverksettes. Det er kommet krav om at barneverntjenesten dokumenterer sin vurdering og begrunnelse før undersøkelse iverksettes. Jeg synes det er et viktig punkt for å opplyse om at familier ikke er fritt vilt for barneverntjenester i Norge, og at rettsikkerheten for familier tross alt er tilstede.Sidekicker 25. okt 2007 kl. 23:02 (CEST)

Tilbakestilling[rediger kilde]

Jeg har fjernet tre avsnitt som ble lagt inn av en anonym bruker i dag. Etter innholdets art må påstandene belegges med kilder for å kunne bli stående. Zerblatt 30. okt 2006 kl. 16:17 (UTC)

Til administrator: Banner til evig tid?[rediger kilde]

Jeg blir litt usikker i forhold til bruk av bannere i forbindelse med artikler. Artikkelen om barnevern har hatt et banner hengende over seg i ganske lang tid. Jeg har bedt folk med faglig innsikt sjekke om de kan finne noen åpenbare faktafeil. Det har de ikke funnet. Det at folk er uenig i fremstillingen, er ikke synonymt med at artikkelen fremstiller fakta feil, eller tendensiøst. Jeg synes det blir galt om wikiadministratorer strør om seg med bannere som advarer folk mot artiklers innhold, uten å få det samme innhold sjekket av uhildede mennesker innen en slags tisfrist.

Det er fristende å fjerne banneret selv, men jeg er tross alt en snill gutt. Addakon 9. nov 2006 kl. 10:04 (CET)

Artikkelen mangler det meste av kritikk av barnevernstjenesten. Derfor er den ikke objektiv. Dette usignerte innlegget ble skrevet av 85.252.96.230 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Orland -- bruk diskusjonen er du snill[rediger kilde]

Uten å tilby noen forklaring har du tilbakestilt artikkelen. Som artikkelen stod etter Vibeke virket den tendensiøs. Hvis du skal tilbakestille en artikkel bør du forklare hva du mener er galt med versjonen du annullerer.

"Barnevern" er et generelt begrep (sammenlign for eksempel med "dyrevern"), og ordet er derfor ikke riktig å utelukkende binde til en statlig tjeneste. Jeg ser at på engelsk brukes to uttrykk når det gjelder statlig barnevern: "child welfare" og "child protective services". Det er ikke rimelig å sidestille det norske ordet "vern" med det engelske ordet "welfare".

Artikkelen heter "Barnevern", og temaet er ikke automatisk utelukkende statlige tjenester.

Videre er avsnittet om Platon opplagt misvisende -- Platon sin hensikt var ikke å dekke "barnets interesser", men derimot å dekke samfunnets interesser. Dette prøvde jeg å bringe frem på en mer balansert måte.

Orland, vær snill og kommenter. 62.16.177.8 2. apr 2007 kl. 21:56 (CEST)

Kort kommentar: Vi er meget vaktsomme overfor anonyme redigeringer i artikler om følsomme tema. Barnevern og Barnevern i Norge er av erfaring følsomme tema, hvor mange ønsker å pushe POV. Jeg sa ikke at jeg tilbakestilte til en nøytral versjon, men til en stabil versjon. Jeg ser på at jeg hev ut barnet med badevannet (no pun intended) ved en tilbakestilling i artikkelen Barnevern, det skal jeg rette opp. --MHaugen 2. apr 2007 kl. 22:05 (CEST)
Takk for svar. Det er forskjell på å være vaktsom og å være trigger-happy. Mine redigeringer bragte artikkelen Barnevern nærmere et nøytralt pov. Jeg vil foreslå å lese gjennom før tilbakestilling blir gjort, Wikipedia faller ikke i grus om en artikkel står i mer enn fem minutter, uansett hvor my pov det er. Tilbakestilling bør også forklares. Dine tilbakestillinger som du gjorde tjente ikke Wikipedia sine målsettinger på noen måte. Ta det heller litt rolig. Viss du skal la noen av tilbakestillingene dine stå, bør du begrunne hvorfor.
Mitt utgangspunkt var at artikkelen var sterkt pov i utgangspunktet. Tilbakestillingen forsvarer i praksis pov i artikkelen. Sånn skal det ikke være, Wikipedia-artikler skal være nøytral. Kan ikke stryke ting utelukkende på grunn av at brukeren ikke var registrert. Det må være saklig begrunnet utifra innhold og tittel, ikke utifra brukernavn. Jeg vil gjenta, hvis du skal la noen av tilbakestillingene stå, håper jeg du har tenkt å gi en begrunnelse for hvorfor. Det samme gjelder tilbakestillingen for Barnevern i Norge, som jeg skal like å se din begrunnelse for. Ta det litt rolig når du redigerer Wikipedia. 62.16.177.8 2. apr 2007 kl. 22:27 (CEST)

Orland -- kommenter tilbakestillingene dine hvis du faktisk har meninger om artiklene[rediger kilde]

Orland, du har tilbakestilt denne setningen, "Barnevernstjenesten (ofte bare kalt Barnevernet) i Norge er en offentlig tjeneste hvis primæroppgave er å sikre barns og unges oppvekstvilkår.", tilbake til denne versjonen, "Barnevernet i Norge er en offentlig tjeneste hvis primæroppgave er å sikre barns og unges oppvekstvilkår."

Hva er grunnen til at du tilbakestilte?

"Barnevernstjenesten" er en mer presis og korrekt betegnelse. Vær snill og forklar. 62.16.177.8 2. apr 2007 kl. 22:51 (CEST)

Kritikken mot barnevernet 5[rediger kilde]

I GFSR, RVB og BarnasRett.no har i sin høringsuttalelse til departementet påpekt at FN krever at Norge tilbakefører barn til biologiske foreldre.

FN skriver (Her oversatt til norsk):

Barn fratatt sine familiemiljøer

23. Komiteen er bekymret over antallet barn som har blitt flyttet fra familien og lever i fosterhjem eller institusjoner. Komiteen tar til etterretning at staten (Norge) er villig til å gå gjennom praksisen med å flytte barn ut av sine familier.

24. Komiteen anbefaler at staten undersøker hvorfor antallet barn som fjernes øker så kraftig, og sørge for at det ytes hjelp til biologisk familie. Komiteen oppfordrer staten til å beskytte biologisk familie, og sørge for at barn bare fjernes som siste utvei når det er til barnets beste.

Periodisk tilsyn ved plassering

25. Komiteen er positiv til bestrebelsene fra Barn- og Familiedepartement på dette område, men er bekymret for det utilstrekkelig tilsyn som føres med barnet etter barnet er plassert. Dette på grunn av for få tilsynsførere og oppfølging av dem faglig.

26. Komiteen anbefaler at staten fremmer tiltak for å sikre nødvendig tilsyn med situasjonen for de plasserte barna både i fosterhjem og institusjoner.

Det nye lovforslaget handler om å ta flere barn fra familiene.

FN sin kritikk MÅ SELVFØLGELIG med i artikkelens beskrivelse av kritikk mot hvordan barnevernet i Norge drives. Det lar seg ikke gjøre å hevde at FN sin kritikk av Norge IKKE er objektiv. Ingen har heller forslkt, så langt jeg vet. Det ties ihjel etter at det så vidt ble nevnt i landsdekkende presse.

Det er heller ikke nevnt at Norge er dømt i menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg i "Adelesaken" for det FN kritiserer Norge for.

I artikkelen siteres derimot en politimann som er kjent for sine "pro-barnevernet-uttalelser". Slikt er IKKE objektiv informasjon.

FN sin kritikk viser veldig klart hvor useriøs artikkelen er. Artikkelen er reklame for myndighetenes måte å drive familiepolitikk på dette området.Dette usignerte innlegget ble skrevet av 85.252.97.61 (diskusjon · bidrag) 14. jan 2009 kl. 22:04 (CET) (Husk å signere dine innlegg!)

Fremdeles regner altså Wikipedia Politiavdelingssjef Finn Abrahamsen sin kritikk som viktigere enn FN sin kritikk og menneskerettighetsdomstolens kritikk. Med en så mangelfull objektivitet, så blir jo Wikipedia dummet ut av artikkelforfatter(e).85.252.97.61 25. feb 2009 kl. 19:22 (CET)Usignert
Har du spesifikke forslag til forbedringer, må du gjerne foreslå dem her på diskusjonssiden, så kan vi legge dem inn. V85 26. feb 2009 kl. 21:32 (CET)

Facebook

På Facebook er det dukket opp hundrevis av grupper, "causer" etc mot måten barnevernet fungerer. Det er trolig over 30000 mennesker fra Norge. Felles for de gruppene jeg viser til, er at de har en helt annen fremstilling av barnevernet enn i denne artikkelen. Det som også er felles for dem, er at de tar FN sin kritikk alvorlig. Det samme med menneskerettighetsdommen (Adele-saken).

Hvorfor ignorerer Wikipedia de spontane regelrett folkeaksjonene mot barnevern, FN og menneskerettighetsdomstolen? Har ikke dette fått pågå for lenge på Wikipedia? Dette usignerte innlegget ble skrevet av 85.252.96.230 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Strasbourgsaken[rediger kilde]

Har lest en kronikk i Aftenposten om barnevernet av forfatteren Elin Brodin, i den nevner hun at Norge ble dømt i en sak i Den europeiske menneskerettsdomstol knyttet til en barnevernssak. Jeg kjenner ikke saken, men at Norge blir dømt er jo litt spesielt og burde kunne nevnes i artikkelen men da må en ha tilgang til dommen. Ulf Larsen 29. mar 2009 kl. 08:04 (CEST)

Dommen er her, på engelsk. http://cmiskp.echr.coe.int/tkp197/view.asp?action=html&documentId=695936&portal=hbkm&source=externalbydocnumber&table=1132746FF1FE2A468ACCBCD1763D4D8149

Hva skal man gjøre med barnevernsforsvarerne[rediger kilde]

Artikkelen er jo bevisligen ikke objektiv, grunnet barnevernsforsvarere. Dette har nå pågått over flere år.

Et af grundprincipperne hos Wikipedia er ellers, at alle brugere har mulighed for at redigere i indholdet. Men et andet af grundprincipperne er, at brugernes skal informeres fra et neutralt standpunkt. Og Scientology anklages for at have overtrådt dette ved systematisk manipulation af Wikipedia-indlæg for at reklamere for deres egen sag og fjerne kritiske røster.

Vel, det er dette som har pågått i en år her på Wikipedia når det gjelder barnevernsartikler. Vi som informerer om at svært god forskning, FN og menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg er PÅ TVERS av IDEOLOGIEN i norsk barnevern og politiske myndigheter, har blitt avfeid som noen som driver hærverk på artiklene. Er det ikke på tide å stoppe barnevernsforsvarere som ødelegger objektiviteten på Wikipedia gjennom å bruke Wikipedia som et opinionsdannen instrument for ønsket om å utvide barnevernet makt. Det er en ny lov om barnevernet, oversendt Stortinget. Det er imidlertid ikke Wikipedia sin oppgave å være agitasjonsredskap for slike politiske endringer. Dette usignerte innlegget ble skrevet av 80.203.113.176 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Avsnittet under er gjentatt under neste overskrift, og bør derfor fjernes, sammen med denne setningen:

Artikkelen nevner ikke atferdstiltak med et ord. Derimot står det ganske unøyaktig at det kan vedtas omsorgsovertakelse ved annen manglende evne til å yte omsorg for barn (for eksempel ved ikke å holde barn borte fra kriminalitet eller rus). Ethvert oppegående barnevernkontor vil i slike tilfeller evt fremme forslag om plassering etter § 4-24, som IKKE nødvendigvis innebærer omsorgsovertakelse (dersom foreldrene motsetter seg tiltaket kan atferdsplasseringen kombineres med en omsorgsovertakelse).Dette usignerte innlegget ble skrevet av 84.202.169.204 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Jeg har tilbakestilt fjerning av diskusjonsinnlegg. Uansett hva man mener om dette er det viktig at diskusjonsinnlegg ikke fjernes, eneste unntak må være egne innlegg og/eller innlegg/tekst som strider mot norsk lov. Ulf Larsen 12. aug 2009 kl. 20:27 (CEST)

Hva med atferdstiltak?[rediger kilde]

Artikkelen nevner ikke atferdstiltak med et ord. Derimot står det ganske unøyaktig at det kan vedtas omsorgsovertakelse ved annen manglende evne til å yte omsorg for barn (for eksempel ved ikke å holde barn borte fra kriminalitet eller rus). Ethvert oppegående barnevernkontor vil i de fleste slike tilfeller evt fremme forslag om plassering etter § 4-24, som IKKE nødvendigvis innebærer omsorgsovertakelse (dersom foreldrene motsetter seg tiltaket kan atferdsplasseringen kombineres med en omsorgsovertakelse).

Ja, og så kunne man tatt med det media har avslørt om narkotikamisbruk i barnevernsinstitusjoner, og hos tenåringer under bv, som er plassert på hybler uten tilstrekkelig tilsyn. Sånn for objektivitetens skyld. Videre kunne man tatt med resultatene - hvordan det går med dem som er under bv. Dette usignerte innlegget ble skrevet av 85.252.96.230 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

I det store og det hele bærer artikkelen preg av at du sannsynlgvis ikke har førstehåndskunnskap om selve saksbehandlingen som ligger til grunn for barneverntiltak. Unøyaktighetene florerer:

Ikke alle meldinger blir undersøkt. Det handler ikke nødvendigvis om kritikkverdige forhold, slik noen ser ut til å tro, men om at man foretar en vurdering av hver enkelt melding slik loven krever.

"Vurdering" og "undersøkelse" er tøyelige begrep. Man skal jo ikke trenge seg inn i et hjem på bakgrunn av meldinger som ikke gir objektiv grunn for bekymring. Slikt skal gå i søppelet. Det er jo den overdrevne maktbruken, som mange reagerer på, og som Norge ble dømt for, men som ikke kommer frem i artikkelen. Dette usignerte innlegget ble skrevet av 85.252.96.230 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

§ 4-2. Meldinger til barneverntjenesten.

Barneverntjenesten skal snarest, og senest innen en uke, gjennomgå innkomne meldinger og vurdere om meldingen skal følges opp med undersøkelser etter § 4-3.

ikke spesielt tøyelige begreper her...

"Vurdere" og "undersøkelser" er ikke objektiv vitenskap. Dersom man ikke skjønner hvilke begrep som uttrykker noe subjektivt, så bør man ikke delta i debatten.

En undersøkelse består ikke bare av hjemmebesøk og kontorsamtaler, da kommer man sjelden særlig langt. Vel så viktig er derfor informasjonsinnhenting fra andre instanser. I noen tilfeller benyttes også sakkyndige utredninger i denne fasen. En henleggelse av en undersøkelse krever ikke et vedtak (enkeltvedtak etter forvaltningsloven), men kun en administrativ beslutning. Det er relativt stor forskjell mht klageadgang etc.

Fjernet kritikkseksjon, Wikipedia på bokmål/riksmål har ikke egne kritikkseksjoner i artikler[rediger kilde]

Jeg har fjernet kritikkseksjonen da vi ikke har slike seksjoner i artikler her, relevant stoff må innpasses under andre seksjoner. Jeg gjør oppmerksom på at dette ikke betyr at jeg er mot det stoffet jeg har tatt ut, men vi grupperer ikke vårt stoff slik. Det jeg har tatt ut er følgende:


Kritikk av barnevernet i Norge

Med de maktmidler barnevernet i Norge rår over, og i betraktning av det ømtålige saksområdet barnevernet skal forvalte, er det ikke til å unngå at tjenesten blir utsatt for kritikk. Denne kritikken faller grovt sett i tre hovedkategorier: Der hvor barnevernet har handlet overilt og urettmessig; der hvor barnevernet har hatt kunnskap om uverdige oppvekstforhold men unnlatt å handle, og der hvor barn som barnevernet har hatt omsorg for, er blitt utsatt for overgrep av en person barnevernet har utpekt som barnets verge.

Kritikken mot barnevernet følger to hovedspor som står i tydelig motsetning til hverandre: Kritikk for å ikke handle og kritikk for å handle overdrevet. Denne kritikken medfører tidvis stor offentlig oppmerksomhet.

Politiavdelingssjef Finn Abrahamsen i Oslo er en av målbærerne av kritikken mot barnevernet. Abrahamsen sier det slik til Aftenpostens nettutgave 12. januar 2005: «- Vi opplever ofte at barnevernet unnlater å gjøre noe med barna i familievoldssaker, til tross for at de kjenner familiens problemer. Vi har sett barn som blir sendt tilbake til foreldrene etter seksuelt misbruk. Vi har også opplevd at det har endt i drapssaker. […] Abrahamsen mener barnevernet må legge frem omfattende bevis for at det er bra for barna å bo så lenge hjemme som mulig, slik målsetningen er i dag. […] - Hvem er det egentlig barnevernet verner? Jeg mener barnas interesser ikke blir tatt hensyn til - da ville man sørget for at barna kom seg i trygghet. […] Han vil likevel ikke legge all skyld på barnevernet. […] - Jeg er bekymret for at barnevernet er utsatt for et stort press og får urettmessig kritikk når de griper inn. Det kan føre til passivitet, og det er ikke bra. […] Abrahamsen etterlyser et systematisk samarbeid. […] - Det er gammeldags å tro at bare barnevernet skal håndtere barna. Politiet må spille en aktiv rolle, vi må kommunisere bedre, og vi må utveksle informasjon. I dag bruker vi taushetsplikten for å beskytte voldsutøveren. Den som lider overlast har liten beskyttelse. Barna har den dårligste rettssikkerheten i samfunnet i dag, slår Abrahamsen fast.»[1]

Barnevernet er fra faglig hold [2] og fra sivile kritikere blitt kritisert for mangler ved prosedyrer og retningslinjer for innhenting av informasjon i undersøkelsessaker, og for de manglende straffeprosessuelle retningslinjer som gjelder i saker som føres for Fylkesnemndene. I NOU 2000:12 Barnevernet i Norge ble erfaringer med lovendringen av 1992 gjennomgått og deler av kritikken mot barnevernet vurdert som helhet. Saksgang for Fylkesnemnda ble innskjerpet ved lovendring av 2006 Endringslov hvor kapitel 7 i barnevernloven ble omskrevet, blant annet som følge at kritikken om manglende rettssikkerhet i barnevernsaker. Endringen fastholder retten til kontradiksjon etter § 7-3c.


Seksjonen jeg har tatt ut må gjerne passes inn i andre deler av artikkelen. Ulf Larsen 2. aug 2010 kl. 19:34 (CEST)

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 2 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Barnevern i Norge. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 27. jul. 2017 kl. 22:03 (CEST)[svar]

Criticism[rediger kilde]

Why is here so few to read about the—internationally as well as domestically—voiced criticism of Barnevern for their inclination to hasty child abduction? Is the article written by people employed by Barnevern? Thorin Eichenschild (diskusjon) 22. mai 2019 kl. 12:03 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Barnevern i Norge. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 30. jun. 2023 kl. 23:44 (CEST)[svar]

  1. ^ Christine Engh (12. januar 2005). «- Barnevernet unnlater å hjelpe». Aftenposten. Arkivert fra originalen 18. mars 2009. Besøkt 18. mars 2009. 
  2. ^ Rettsløse barn og foreldre, Fra Dagbladet 16. oktober 1999