Diskusjon:Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon

Norsk kulturpolitikk

I forbindelse med et oppslag i Aftenposten rundt norske WPs artikkel nummer 50 000 er det kommet fram opplysninger som det i ettertid vil være nyttig å kunne spore opptakten til. Diskusjonen på Tinget vil her være av interesse. -Meco 14. feb 2006 kl.10:02 (UTC)

Hvor mange artikler?

I sin reklame sier Store Norske at de har «280 000 oppslagsmuligheter». Hva betyr det? Eller for å si det slik; bør vi i konkurranse med SNL regne med våre omdirigeringer? Hvis oppslagsmuligheter er artikler så har vi en stund igjen til vi når de kvantitativt, men om det inkluderer omdirigering er vi nok nærmere... Ulf Larsen 2. mai 2007 kl. 12:28 (CEST)

Det meste tyder på at det er 150 000 artikler, resten er ulike former for registre. Mvh --MHaugen 2. mai 2007 kl. 14:13 (CEST)

Hei, jeg hørte på programmet «Slik er livet» og der sa representanten for SNL selv at de hadde 150 tusen artikler. Skal rette det opp nå. Ulf Larsen 2. mai 2007 kl. 15:26 (CEST)

Støtte fra Fritt Ord

Ble støtten bevilget i 2002 eller 2003? — Jeblad 16. sep 2008 kl. 22:22 (CEST)

Åpen versjon av SNL - SNL 2.0

Denne formuleringen er jeg skeptisk til:

«Kvalitetssikret innhold skal markeres annerledes enn brukertillagt innhold, men Kunnskapsforlaget skal ansette over 1 000 eksperter med hvert sitt fagfelt som skal gjennomgå det brukertillagte innholdet for å kvalitetssikre det.»

Jeg kan ikke se at det står noe sted i pressemeldingen at disse 1000 skal ansettes, og det antar jeg er bevisst, dvs at SNL satser på å rekruttere til frivillig innsats kun på grunnlag av hva de står for. Ett tusen personer er mange, selv om vi regner deltid (si 1/10 stillinger) så er det 100 stillinger og det er rimelig mye penger! Om de hadde tenkt å bruke så mye så tror jeg de ville sagt det klarr, foreslår derfor at setningen endres til følgende innen vi vet mer:

«Kvalitetssikret innhold skal markeres annerledes enn brukertillagt innhold, men Kunnskapsforlaget satser på å tiltrekke seg over 1 000 eksperter med hvert sitt fagfelt som skal gjennomgå det brukertillagte innholdet for å kvalitetssikre det.»

Ulf Larsen 16. sep 2008 kl. 23:35 (CEST)

Ansatte

Har SNL sagt at de skal ANSETTE disse 1000 nettredaktørene? Flums 12. okt 2008 kl. 11:23 (CEST)

Nøyaktighet

Det må ses på historikken, slik den nå står så sere det ut som om leksikonet ble produsert fra 1978 men samtidig var det eksisterende leksikonforlag som gikk inn i Kunnskapsforlaget. Det må ses på tallene for produsjonsmodellen, det ser ut som om disse er fra pressemeldingene forut for forsøket med åpning av leksikonet. De faktiske tallene virker å være noe annerledes. Det ser også ut som om noen av tallene for kostnaden knyttet til leksikonet trenger dokumentasjon. — Jeblad 28. jan 2010 kl. 00:01 (CET)

Er ikke overskiften om nøyaktighet moden for å fjernes snart nå? Da jeg leste artikkelen syns jeg ikke det virket veldi reklameaktig. Jeg syns det er et vel så viktig poeng at artikkelen kanskje bruker litt vel mye av plassen på å omtale det som har skjedd i det siste, i stedet for å beskrive hvilken viktig posisjon SNL har hatt i Norge. --Teodor 13. mar 2010 kl. 19:52 (CET)

Data om unike besøkende uten offentlig kilde

Fjernet følgende fra teksten: «Til tross for at nettleksikonet er lagt ned, har det fremdeles 120 000 unike brukere hver uke (Kilde: Gjennomsnittstall fra Google Analytics - sept. 2010 - nov. 2011). Antallet unike brukere er økende – i uke 6 i 2011 var antallet unike brukere 190 000 (Kilde: Google Analytics).»

Siden Google Analytics ikke er offentlige data, så er det vanskelig å bruke dette som kilde (i hvertfall uten at det offentliggjøres på en eller annen måte), og i mine øyne ser det mest ut som reklame når det står på den måten. Lars Åge 16. jun 2011 kl. 22:01 (CEST)

Fant en referanse. De har skrevet om brukertallene på prosjektbloggen lillenorske.wordpress.com. H@r@ld 17. jun 2011 kl. 01:33 (CEST)

Bilde?

Vi burde jo hatt et bilde av SNL, noen som har det i bokhyllen og kan ta et passende bilde av det? Ulf Larsen 24. sep 2011 kl. 14:30 (CEST)

Norsk Nettleksikon vs. Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon

Det er nok hensiktsmessig i bibliografisk øyemed å skille ut papirverket med navnet Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon, som kom i 4 utgaver, fra nettstedet Norsk Nettleksikon, som er et annet verk. Selv om dette nettstedet bygger på/har fått overta materialet til papirleksikonet Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon, så minsker likhetene stadig etterhvert som nettstedets artikler har blitt omskrevet og endret og det er altså ikke identisk med papirleksikonet. Siden tittelen for denne artikkelen er den samme som for det nå rent historiske papirverket bør derfor en omtale av Norsk Nettleksikon skilles ut i en egen artikkel kalt f.eks. Norsk Nettleksikon. Bjerrebæk (diskusjon) 27. mar. 2014 kl. 22:22 (CET)

Fletting av artikler

Artiklene Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon og Store norske leksikon er alle ett og samme verk. Publiseringsform og eierskap endrer ikke dette. Jeg har derfor foreslått å slå sammen artiklene, og legge de på oppføringen Store norske leksikon. Verkets eierskapshistorie (provenance) må derimot fremkomme i artikkelen, og der må både historien til leksikonet hos Aschehoug (Aschehougs konversasjonsleksikon og Gyldendal Norsk Forlag (Gyldendals konversasjonsleksikon), og historien hos Kunnskapsforlaget (Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon) komme frem, og hos Store Norske Leksikon AS og nå hos Foreningen SNL.

Et alternativ er å lage en kort oppføring på Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon som viser videre til en samlearikkel på Store norske leksikon og flytte [[1]] dit. En god del stoff er allerede flyttet til Store norske leksikon uten at skribenter av Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon er kreditert. Spørsmålet er mer hvor det er mest praktisk å konsolidere enn hvor det er riktigst å gjøre det. — Jeblad 24. feb. 2015 kl. 01:52 (CET)

Jeg tok en vurdering før jeg delte artikkelen. Jeg konkluderte med at det var to verk da Store norske leksikon også inkluderer flere andre leksikon enn Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon. SNL består av fire leksikon: Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon, Store medisinske leksikon, Norsk biografisk leksikon og Norsk kunstnerleksikon.--Kristoffer hh (diskusjon) 24. feb. 2015 kl. 10:32 (CET)

Jeg tolker det heller slik som at SNLs nåværende plattform også omfatter andre verk som hver for seg har sine distinkte navn. Verket SNL blir ikke forandret ved det, på samme måte som en bok ikke blir en ny bok av å utgis i samme innbinding som en annen bok ((no) døme). M O Haugen (diskusjon) 24. feb. 2015 kl. 11:16 (CET)

Begge artiklene er såpass korte at det er mer oversiktlig å ha alt i en artikkel. Og snl.no bygger på papirleksikonet på samme måte som hver utgave av papirleksikonet bygger på en tidligere utgave. Det er ikke naturlig å skille mellom de to, og dette er reflektert i hovedartikkelen Store norske leksikon, hvor det jo helt naturlig også ligger noe informasjon om papirleksikonet. At informasjon fra andre leksikon nå er innlemmet i snl.no er en del av snl.no sin historie, og jeg mener derfor alt dette hører hjemme i et historie-kapittel på hovedartikkelen. –Mathias-S 10. mar. 2015 kl. 10:32 (CET)

Hvilket navn bør artikkelen legges under ved en fletting? Store norske leksikon eller Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon? Jeg antar at flesteparten vil forvente artikkelen ligger under førstnevnte. Før jeg delte artikkelen handlet den hovedsakelig om papirleksikonet og nettleksikonet var underordnet. Dersom artiklene blir flettet bør artikkelen etter min mening handle om nettleksikonet og papirleksikonet underordnet.--Kristoffer hh (diskusjon) 10. mar. 2015 kl. 11:15 (CET)

Det er jeg uenig i. Papirleksikonet Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon i sine 4 utgaver ruver i norsk leksikonhistorie og er den klart det overordnede temaet i denne sammenhengen. Nettleksikonet ble opprinnelig etablert som et underbruk av papirleksikonet, og er fortsatt et nettsted som bygger på papirleksikonet, ikke omvendt. Det mest logiske er å ha to artikler, eller en underseksjon i artikkelen om papirleksikonet om nettversjonen av papirleksikonet og det senere selvstendige nettleksikonet (som jo regnes som relativt mislykket og overhodet ikke har den markedsposisjonen papirleksikonet i sin tid hadde). Bjerrebæk (diskusjon) 19. mar. 2015 kl. 14:39 (CET)

I bibliografisk sammenheng er Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon et avsluttet verk som kom i 4 utgaver. Det må skilles fra det nettleksikonet Norsk Nettleksikon som riktignok bygger på Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon, men der artikler endres fortløpende samtidig som det kommer nye artikler. Både fullstendig tittel, utgiver, plattform og en stadig økende del av innholdet er forskjellige, noe som tilsier at det er ryddigst med to artikler, f.eks. når man siterer er det greit å vite om man siterer det avsluttede papirleksikonet, eller dagens nettleksikon der artiklene kan være forskjellige. Bjerrebæk (diskusjon) 19. mar. 2015 kl. 14:32 (CET)

I bibliografisk sammenheng er det riktig at det var fire utgaver. I praktisk redigering av leksikonet ble teksten endret for hver gang et bind ble trykket i nytt opplag. M O Haugen (diskusjon) 7. sep. 2015 kl. 08:25 (CEST)

Jeg har ryddet i artiklene og flyttet ting som handler om nettleksikonet til Store norske leksikon, og ting som handler om papirleksikonet til Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon. I tillegg har jeg utvidet artiklene med litt mer historie. Jeg foreslår at det fortsetter å være to forskjellige artikler, fordi det nå er tydeligere at de omtaler to forskjellige ting. Ebben (diskusjon) 14. okt. 2015 kl. 17:52 (CEST)

Også, «Jeg foreslår at det fortsetter å være to forskjellige artikler, fordi det nå er tydeligere at de omtaler to forskjellige ting». 46.15.53.218 11. nov. 2015 kl. 07:02 (CET)

Skal vi følge eierskiftene så er det flere versjoner enn de to oppgitte. Tror jeg fortsatt står på at dette er ett enkelt samleverk med en kontinuerlig historie. — Jeblad 12. nov. 2015 kl. 18:56 (CET)

Kanskje ikke det tyngste argumentet for fletting, men nå er det en knapp generasjon siden sist («papir»-)leksikonet ga ut noe «nytt og innbundet». Det kan tenkes at noen nye skribenter ikke gidder å skrive om nettleksikonet, fordi man må vasse gjennom mye «irrelevant stoff om papirleksikon - noe som mange bare kjenner som en (bibliotek-) og museumsgjenstand som fortsatt kunne oppleves i en eller flere obligatorisk øvelser på ungdomsskolen på slutten av 2000-tallet». (Forbehold tas for at spissformulering har forekommet her.) For øvrig, for min del så synes jeg det er mest behagelig å bare diskutere med halvgamle folk som meg sjøl, så hvis det bare var det som var tanken for meg, så ville jeg sagt: flett for all del - og flett gjerne enda mere enn foreslått, inn i artikkelen. For øvrig, en grunn til ikke å flette, er at det finnes vanvittig mye som kan skrives om hvert av emnene, bare det bør kunne være et argument til å la emnene være adskilte som nå. Bare å lenke til fagredaktørene i nettleksikonet, d.v.s. artiklene vi har om mange av dem, er nok en liste på rundt hundre stykker kanskje. Listen over papirlekikonets fagredaktører og skribenter, burde vært lengre enn nettleksikonets, men mange av redaktørene og skribentene ble født til feil tid med tanke på å bli «husket» av folk som skriver wikipedia-artikler. For øvrig kanskje vi kan slå sammen artiklene om grammofonplater og CD? Nei, ett sted må det jo gå en grense for å blande sammen pærer og apelsiner. 46.15.53.218 12. nov. 2015 kl. 20:07 (CET)

Denne argumentasjonen gir ikke mening. grammofonplater og Compact Disc er to forskjellige formater. Denne artikkelen er om et verk. Dette verket har en ubrutt historie som går langt tilbake i tid. Eierskapet er endret både mens det er publisert som papirleksikon og som nettleksikonet. — Jeblad 12. nov. 2015 kl. 20:55 (CET)

Ovenstående diskusjon har påpekt enda et underemne som artikkelen om nettleksikonet kanskje bør handle om: at nettleksikonet, subjektivt sett hevdes å «regnes som relativt mislykket og overhodet ikke har den markedsposisjonen papirleksikonet i sin tid hadde». For øvrig så synes jeg at man omtrent like lett kan sammenligne nettleksikonet med et slags tempel (som for eksempel Opera-bygningen i Oslo) eller Flytoget: Dette er (en slags) infrastruktur som kanskje ikke «skal gå med profitt». Dette siste innlegget bidrar vel litt til å forklare hvorfor nettleksikonet bør være en artikkel for seg sjøl. 46.15.53.218 12. nov. 2015 kl. 20:26 (CET)

Ett og samme verk

Det bør klargjøres at Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon er ett og samme verk som Store norske leksikon. Forhistorien kan føres tilbake til Illustreret Norsk Konversationsleksikon og senere Aschehougs konversasjonsleksikon. Det som er forskjellig er eierskap og hvordan nye utgivelser publiseres. — Jeblad 12. nov. 2015 kl. 20:50 (CET)

Man kan se ting på en minst en annen måte: Hver nye versjon av «papirleksikonet» er forskjellige verk, med nærmest identiske navn. Deretter ble det slutt på nytrykk av «støvsamlende 3 kilograms vekter innbundet i hvert sitt volum». Deretter ble det diskusjoner i noen år, før man kom igang med digitaliserte og delvis oppdaterte artikler til dem som hadde betalingsvillighet for abonnement. For øvrig har det vært endel andre vannskiller i tida fra «papirleksikonet» blei starta, og til dagens nettleksikon med ubetalte brukerbidrag (blant annet), og tilsynelatende wiki-virksomhet tilsynelatende uten «signaturer» fra fagredaktører. (Jeg er fortsatt ikke overbevist om at grunner til å flette sammen artiklene er gode nok.) 46.15.53.218 12. nov. 2015 kl. 21:55 (CET)

Nei dette er feil, samleverket er det samme, forfattere av enkeltartikler er det samme, osv. Lurer du på hva som er verket så ta en titt på Åndsverksloven. Det som kan diskuteres er hvem som står bak hvilken utgivelse av verket, og om utgivelse på papir konta nett er så forskjellig at det fordrer to forskjellige artikler. Det tror jeg ikke. Generelt skriver vi om verk, ikke utgivelser. Vi har for eksempel en enkelt artikkel om verket Et dukkehjem av Ibsen. Det er også to artikler om filmatiseringer, Et dukkehjem (1973, Losey) og Et dukkehjem (1973, Garland), men dette er separate verk. — Jeblad 12. nov. 2015 kl. 22:02 (CET)

At det første «papirleksikonet» er det samme verket som 1. november 2015-utgaven av nettleksikonet, er sprøyt! (Gi meg noen timer til å finne en mere diplomatisk beskrivelse av dette.) Du mener at det er slik i følge Åndsverkloven, og du har en rett til å tro at det bør være slik. Hvordan det virkelig forholder seg, veit man først når (og hvis) rettsvesenet kommer med en rettskraftig dom. Og den dommen avgjør spørsmålet inntil loven endres eller dommen blir omgjort. For øvrig, det norske rettsvesenet har sine regler, og wikipedia har sine regler, og det er ikke alltid at reglene er samkjørte. Dette er ikke wikipedia for Norge, dette er wikipedia på norsk som ikke bryter norsk lov. Men alt det som loven sier, sier ikke nødvendigvis wikipedia. 46.15.53.218 12. nov. 2015 kl. 22:20 (CET)

Det er «1. november 2015-utgaven av nettleksikonet» som er samme verket som «papirleksikonet», hvis ikke får du et kausalitetsproblem. Vi har hatt denne diskusjonen før, blant annet ifm eldre ordbøker (Riksmålsordboka). Tror du er litt sent ute for å endre dette. Vet forøvrig utmerket godt at dette er Wikipedia på Norsk, men Åndsverkslovens definisjon av hva som er et verk er god, og holder såvidt jeg vet for alle som har ratifisert Bern-traktaten. — Jeblad 12. nov. 2015 kl. 22:27 (CET)

For debattens skyld så kan vi late som om vi er enige om at det er det samme verket. Jeg er ikke overbevist om at vi bør ha hele dritten (eller hele verket) i samme artikkel. Og fortsatt er jeg takknemlig til alle fagredaktører på nettleksikonet, både De Hundre Notable - og de som ikke har artikkel om seg på wikipedia. 46.15.53.218 13. nov. 2015 kl. 00:11 (CET)

Papirleksikon?

Ovenfor artikkelens innledning så står det, «Denne artikkelen omhandler papirleksikonet. For nettleksikonet, se Store norske leksikon.» I stedet for papirleksikon kan det kanskje stå leksikonet (i bokform); eller «papirleksikonet» (med hermetegn). 46.15.236.183 14. nov. 2015 kl. 00:09 (CET)

Hvorfor? Skillet i dag går jo nettopp mellom papirleksikon og nettleksikon. --Mvh Erik d.y. 15. nov. 2015 kl. 20:14 (CET)

Nye opplag av de enkelte bind: Oppdatering av tekst

Følgende tekst gjelder kanskje i mindre grad den fjerde utgaven - siden dataalderen hadde også gjort seg gjeldende i trykkeribransjen: « Petter Henriksen beskriver dette i Kunnskap til det norske folk : festskrift til og fra Kunnskapsforlaget ved 20-årsjubileet 1995, som dessverre ikke finnes i bokhylla.no. Hvis jeg husker riktig handler det om å ajourføre teksten i enkeltartikler (evt også å tilføye nye artikler) uten å måtte brekke om hele sidene på ny; det kunne gjøres enten ved å beskjære bilder eller ved å komprimere teksten. Forskjellen mellom pdes korrektur-rettelser og mindre realjusteringer og pdas ny ombrekking og ny totalgjennomgang av hele teksten er en helt vanlig forskjell på opplag og utgave i sakprosautgivelser, såvidt jeg forstår». Min kommentar: Interessant, men kanskje for detaljert for artikkelen. Teksten er fra diskusjonssiden til M.O. Haugen. 178.232.49.148 16. nov. 2015 kl. 09:11 (CET)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20160223195255/http://www.kunnskapsforlaget.no/Forlaget/Historie til http://www.kunnskapsforlaget.no/Forlaget/Historie

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 20. apr. 2021 kl. 05:15 (CEST)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20111121003847/http://www.digi.no/66970/fritt-ord-redder-store-norske-leksikon til http://www.digi.no/66970/fritt-ord-redder-store-norske-leksikon

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 5. jun. 2023 kl. 11:53 (CEST)