Direktekrav

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Direktekrav er et obligasjonsrettslig grunnlag for å rette krav mot personer tidligere i en kontraktskjede for deres mislighold (kontraktsbrudd).

Et direktekrav med grunnlag i kontrakt vil medføre at kreditor kan gjøre misligholdsbeføyelser (slik som heving, prisavslag, avhjelp osv.) gjeldende overfor tidligere kontraktsledd. Et slikt krav kan tenkes bygget på et prinsipp om enten subrogasjon eller springende regress.

Subrogasjon[rediger | rediger kilde]

Subrograsjon vil si at kravet til debitor mot forrige kontraktsledd går over til kreditor (cessio legis). Kreditor vil dermed tre inn debitors opprinnelige rett overfor tidligere kontraktsledd.

Springende regress[rediger | rediger kilde]

Springende regress vil si at kreditor gjør sitt krav gjeldende overfor tidligere kontraktsledd innenfor rammene av det kravet som debitor har overfor tidligere kontraktsledd. Resultatet blir her det samme som om kreditor først retter sitt krav mot debitor og debitor deretter retter sitt regress-krav mot tidligere kontraktsledd.