Hopp til innhold

Diglossi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Diglossi (fra nylatin diglossia, avledet av gresk diglossos, «tospråklig»)[1][2] betegner en forholdsvis stabil språksituasjon innenfor et gitt samfunn eller område, der et høyspråk og et lavspråk lever side om side. Den klassiske definisjonen av diglossi sier at høyspråket og lavspråket skal være varianter av samme språk. Høyspråket brukes i mer formelle situasjoner, som i offentlig administrasjon, undervisning og media, mens lavspråket brukes uformelle sammenhenger, som dagligdagse samtaler.

Et typisk eksempel er tilstanden i den tysktalende delen av Sveits, der standardtysk brukes som høyspråk og sveitsertysk (eller alemannisk) er lavspråk. Et annet eksempel er arabisktalende land, hvor klassisk arabisk fungerer som høyspråk, og den lokale varianten av moderne arabisk som lavspråk. Dette er også tilfelle en del steder i Norge hvor bokmål fungerer som høyspråk, og den lokale dialekten eller endog nynorsk fungerer som lavspråk.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «diglossi», NAOB
  2. ^ «Diglossi», Humord, Universiteteti Oslo

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]