Det preoperasjonelle stadiet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Det preoperasjonelle stadiet – tidlig barndom til tidlig barneskole (2-7 år)[rediger | rediger kilde]

I Piagets teori om barns kognitive utvikling blir det andre stadiet kalt for det ”preoperasjonelle stadiet”. Dette stadiet forløper når barnet er mellom 2-7 år og kjennetegnes spesielt ved at barnet begynner å bli i stand til å tenke operasjonelt (operasjoner). Operasjonell tenkning vil si at barnet mentalt utfører handlingen før de fysisk blir utført i stedet for å gjennomføre handlingen uten å først tenke igjennom dem. Dette er et tegn på at barnet er i overgangsfasen fra det forrige stadiet som er det sensomotoriske stadiet. Barnet er ikke i stand til å helt mestre operasjonell tenkning enda, men er på god vei og derfor blir dette stadiet kalt for det preoperasjonelle stadiet.

Piaget mente at barnet i dette stadiet vil prøve å gjøre handlingsskjemaene sine symbolske. Det vil si at det begynner å bruke symboler slik som språk (vokalisering), tegnvisning, bilder og gester for å uttrykke hvilke intensjoner det har ovenfor gjenstander som ikke er til stede i øyeblikket, og for å vise at det vet hva de ulike tingene rundt seg kan brukes til. Evnen til å bruke symbolsk uttrykningsform for å representere handlingsmønstre og gjenstander kalte Piaget for den ”semiotiske funksjonen”. Bruken av symbolfunksjonen vises for eksempel klart under barns lek og imitasjon av voksnes daglige gjøremål hvor de for eksempel imiterer med en treklosse at de kammer håret sitt; på denne måten har de tidligere konkrete handlingsmønstrene fra det forrige stadiet blitt omgjort til å representere mentale handlingsskjemaer som brukes til å utføre oppgaver i dette stadiet.

Barnets symbolbruk vil på dette stadiet være noe begrenset og abstrakt tenkning vil hovedsakelig basere seg på enveislogikk. Det vil si at barnet ikke klarer å reversere handlinger eller tenke seg til hvordan man gjør trinnene i en handling motsatt. Barnet klarer altså å utføre en tenkt handling, men ikke å gjøre den samme handlingen baklengs. For å illustrere dette utførte Piaget forsøk med konservering av innhold. Prinsippet med konservering går ut på at så lenge ingenting er tatt bort eller lagt til, så vil mengden være den samme selv om det kan se annerledes ut. Hvis man for eksempel har to klumper med leire vil barnet i utgangspunktet fortelle at det er samme mengde med leire i hver klump. Lager vi en pannekake av den ene klumpen vil barnet påstå at det er mer leire i den runde klumpen, fordi den virker tykkere. Det vi ser her er at det er vanskelig for barnet å tenke baklengs til utgangspunktet og ut i fra det konkludere at det må være den samme klumpen med leire. Piagets forklaring på dette var at barnet på dette stadiet ikke er i stand til å ”desentrere” seg fra situasjonen. Det vil si at det ikke klarer å ta hensyn til flere aspekter ved situasjonen samtidig og vil derfor få problemer med å forstå sammenhengen. Barn vil ikke klare å forstå at samme masse i ulik form fortsatt er like mye masse. Evnen til å forstå konservering blir bedre etter som barnet vokser, men viser seg først å være helt ferdigutviklet i neste stadiet, det konkret-operasjonelle stadiet.

Piaget mente også at barns tenkning på dette stadiet var ”egosentrisk”. Dette begrepet forveksles av mange med begrepet egoisme, men det var ikke det Piaget mente. Det han mente med det var at barn ikke er i stand til å sette seg inn i en annen persons situasjon og synspunkt. De vil oppfatte andres synspunkter som sitt eget og derfor tro at alle tenker likt som seg selv, uansett situasjon. Barnet antar altså at alle andre deler deres følelser, oppfatninger og reaksjoner. På denne måten vil ikke barnet ha noen forståelse av at andre kan tenke ulikt fra en selv. Piaget viste at barnet var egosentrisk gjennom det han kalte for ”kollektive monologer”. Kollektive monologer er når barnet sitter og prater med seg selv i en gruppe uten at det befinner seg noen form for kontakt eller samhandling med andre.

Det preoperasjonelle stadiet fører igjen videre til det neste stadiet som er det konkret-operasjonelle stadiet. Dette stadiet er satt fra ca. 7-11 års alder og kjennetegner at barnet er i stand til å løse konkrete problemer på en logisk måte.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Woolfolk, A. (2004). Pedagogisk psykologi. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag.