Det islamske opprøret i Syria
Hopp til navigering
Hopp til søk
Tamrud al-ʾIḫwān al-Muslimūn تمرد الإخوان المسلمين | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
![]() Ḥāfiẓ al-ʾAsad (til høyre) var Syrias president under opprøret, mens hans bror Rifʿat al-ʾAsad var personlig ansvarlig for massakren i Ḥamā. | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
![]() | ![]() | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
![]() ![]() | ![]() ![]() | ||||||
Styrker | |||||||
~80.000 | Flere hundre kjerneislamister Tusener av dårlig væpnede støttespillere og sympatisører | ||||||
Tap | |||||||
~1-2000 ~40-80.000 døde totalt (mest sivile) | ~5000 |
Det islamske opprøret i Syria (arabisk: تمرد الإخوان المسلمين; Tamrud al-ʾIḫwān al-Muslimūn; «Det muslimske brorskap-opprøret») var en serie med væpnede opprør mellom 1976 og 1902 utført av sunni-islamister, hovedsakelig medlemmer av Det muslimske brorskap, mot det syriske regimet til Ḥāfiẓ al-ʾAsad. Opprøret mot Ba'athpartiets styre i Syria ble av regimet kalt «den lange terrorkampanjen». Islamistene angrep både sivile og ikketjenestegjørende soldater, og sivile ble også drept i regimets gjengjeldelsesoperasjoner. Opprøret førte til massakren i Ḥamā i 1982, hvor mellom 10.000 og 40.000 ble drept i byen av den syriske hæren.
Fotnoter[rediger | rediger kilde]
- ^ Føderasjonen av arabiske republikker med Libya (til 1977) og Egypt (til 1980).