Det himmelske mandat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Himmelens mandat eller tian-ming (kinesisk: 天命, Tiānmìng) er en kinesisk politisk og åndelig doktrine brukt til å rettferdiggjøre den kinesiske keiserens styre.[1] Ifølge denne trosretningen skjenket himmelen (天, Tian) – som utgjorde universets naturlige orden og vilje – mandatet på en rettferdig hersker av det kinesiske landet, «Himmelens sønn» av «Det himmelske rike». Hvis en hersker ble veltet ble dette tolket som et tegn på at herskeren var uverdig, og hadde mistet mandatet. Det var også vanlig tro at naturkatastrofer som hungersnød og oversvømmelser var tegn på himmelens misfornøyelse med herskeren, og følgelig ville det ofte finne sted opprør etter store katastrofer da innbyggerne anså dette som tegn på at Himmelens mandat hadde blitt trukket tilbake.[2]

Himmelens mandat krevde ikke at en legitim hersker var av adelig bakgrunn, og dynastier som Han- og Ming-dynastiet ble grunnlagt av menn fra vanlig avstamning. Himmelens mandat hadde heller ingen tidsbegrensning, og avhang heller på den rettferdige og dyktige prestasjonen til herskere og deres arvinger. Konseptet er i en viss forstand lik det europeiske konseptet om kongenes guddommelige rett; i motsetning til det europeiske konseptet derimot skjenker det ikke en betingelsesløs herskerett. Iboende i konseptet var retten til å gjøre opprør mot en urettferdig hersker. Kinesiske historikere har oppigjennom tolket et vellykket opprør som bevis på at Himmelen hadde tilbaketrukket sitt mandat fra herskeren. Oppigjennom kinesisk historie ble ofte tider preget av fattigdom og naturkatastrofer tatt som tegn på at himmelen anså den sittende hersker var urettferdig og dermed behøvde utbytting. Himmelens mandat ble ofte påkalt av kinesiske filosofer og lærde som et middel til å innskrenke herskernes maktmisbruk.

Konseptet om Himmelens mandat ble først brukt til å støtte opp om Zhou-dynastiets konger (1046–256 f.Kr.), og legitimere deres velting av det foregående Shang-dynastiet (1600–1046 f.Kr.). Det ble brukt oppigjennom Kinas historie for å legitimere det vellykkede veltingen og påfølgende installeringer av nye keisere, inkludert ikke-etniske Han-monarker som i Qing-dynastiet. Dette konseptet ble også brukt i naboland som Korea og Vietnam.[3] En likende situasjon vant fram siden etableringen av Ahom-styre i Kongeriket Assam i India.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kværne, Per. (2009, 15. februar). Tian. I Store norske leksikon. Hentet 23. oktober 2017 fra https://snl.no/Tian.
  2. ^ Szczepanski, Kallie. «What Is the Mandate of Heaven in China?». 
  3. ^ Jenkins, Brian. «Why the North Vietnamese will keep fighting» (PDF). Besøkt 5. desember 2015.