Det globale miljøfondet

Det globale miljøfondet (engelsk: Global Environment Facility) – GEF – er verdens største miljøfond. Det delfinansierer miljøprosjekter med global betydning i u-land og noen tidligere østblokkland. Fondet ble oppretta i 1991 for å kanalisere statlig støtte fra giverland til prosjekter og programmer i utviklingsland som tjener det globale miljøet. GEF har i dag 178 medlemsland, bestående av både giver- og mottakerland.

GEF yter lån og støtte til prosjekter på følgende områder: biologisk mangfold, klimaendringer, vannressursforvaltning, jordforringelse, ozonlaget og miljøgifter. GEF har fra starten i 1991 frem til 2012 fordelt 10,05 milliarder $ til 2934 prosjekter i 168 land. GEFs prosjekter har mottatt 48,3milliarder $ i samfinansiering fra andre.

GEF tjener som finansieringsordning for fire internasjonale miljøkonvensjoner:

Som finansieringsmekanisme for klimakonvensjonen (UNFCCC) dekker GEF kostnadene ved klimarapportering og støtter GEF u-landas bestrebelser på å innfase fornybar energi og redusere bruken av fossile energikilder. Miljøfondet støtter også programmer som skal minske u-lands sårbarhet overfor klimaendringer, samt tiltak mot skadevirkninger av klimaendringer. GEFs styre forvalter også to spesialfond for klima; SSCF og LDCF. Disse fondene er ikke bundet av GEFs statutter. Det første bruker i hovedsak midler til klimatipasning, mens LDCF er beregnet på de minst utviklede landene.

Som finansieringsmekanisme for naturmangfoldskonvensjonen støtter GEF både vern og bærekraftig bruk, biosikkerhet, bevaring og bruk av genetiske ressurser. GEF styre forvalter også et midlertidig spesialfond for å få igang ordningen med økonomisk kompensasjon til opprinnelsesland for genressurser ut fra en ny avtale under naturmangfoldkonvensjonen (Nagoya protokollen).

Beskyttelse av skog og revegetering er et viktig ledd i gjennomføringen av konvensjonen om ørkenspredning og jordforringelse. Det har også positive effekter for klima og vannforvaltning. GEF bruker derfor betydelige midler på sine skogprogrammer.

I tillegg til prosjekter for å støtte opp om Stockholmskonvensjonen om langlivede organiske miljøgifter har GEF mandat til å støtte prosjekter for å unngå andre miljøgifter.

GEFs oppbygning

Hovedforsamlingen er GEFs høyeste organ. Her møter alle GEFs 178 medlemsland hvert fjerde år samtidig med at forhandlingene om påfylling av nye midler godkjennes. Medlemslandene er representert ved ministre og tjenestemenn på høyt nivå. Hovedforsamlingen godkjenner fondets overordna politikk for den nye påfyllingsperioden og behandler eventuelle endringer i statuttene med utgangspunkt i rådets forslag.

Rådet har deltakelse fra 32 medlemsland; 16 fra giverland, 14 fra u-land og 2 fra såkalte land med overgangsøkonomi (tidligere kommunistland). Representantene i miljøfondets råd oppnevnes av medlemslandenes valgkretser. Valggkretsene er i sin tur fastsatt ved forhandlinger innenfor gruppene av giverland og mottakerland. Norge, Danmark, Latvia og Litauen danner en valgkrets, der Norge og Danmark skiftes om vervet som hhv. rådsmedlem og varamedlem. Fra Norsk side er Utenriksdepartementet og Miljøverndepartementet representert, med UD som rådsmedlem. Rådet mottar veiledning om prioriteringer fra konvensjonene og rapporterer tilbake til disse, det utvikler GEFs regelverk og påser at GEFs prosjekter følger dette. Alle avgjørelser i rådet fattes ved konsensus, men dersom det ikke kommer til enighet kan avstemning nyttes. Det kreves da et "dobbelt flertall": 60% stemmer i forhold til antall land og 60% av stemmeandeler i forhold til landenes bidrag til fondet. GEF har et sekretariat i Washington, D.C. som forestår den daglige drifta av fondet. GEF har også et uavhengig evalueringsorgan som rapporterer direkte til rådet og ikke til GEFs leder. Alle prosjektdokumenter, samtlige av styrets dokumenter før og etter vedtak er offentlige og tilgjengelige på GEFs nettsted.

På samme måte som en rekke andre internasjonale fond, oppbevares midlene i GEFs fond i verdensbanken (IBRD), men i denne sammenhengen opptrer IBRD som investeringsforvalter og har ingen innflytelse på styringen av fondet. Alle som mottar midler fra GEF må imidlertid følge strenge regler for konsekvensutredning, regnskap og revisjon.

GEFs sekretariat yter også sekretariatstjenester for tilpasningsfondet under klimakonvensjonen, men dette fondet har et eget styre uten forbindelse til GEFs råd.

GEFs sekretariat og styre vurderer støtte til prosjekter, men bruker eksisterende organisasjoner til gjennomføringen. Fondets prosjekter foreslås av mottakerlandene selv og ble opprinnelig utført av tre internasjonale institusjoner – implementing agencies):

Sju andre internasjonale og regionale mellomstatlige organisasjoner fungerer som samarbeidspartnere og såkalte utførende organer (executing agencies):

Den afrikanske utviklingsbanken (AfDB)
Den asiatiske utviklingsbanken (ADB)
Den europeiske bank for gjenoppbygning og utvikling (EBRD)
FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO)
Den interamerikanske utviklingsbanken (IDB)
Det internasjonale fondet for landbruksutvikling (IFAD)
FNs organisasjon for industriell utvikling (UNIDO)

GEF har nå åpnet for at mottakerlandenes egne institusjoner kan motta midler direkte. Institusjonene må i så fall dokumentere faglige kvalifikasjoner og ha strenge ordninger for økonomisk forvaltning og konsekvensanalyser.

Retningslinjer for støtte

Støtte blir gitt til prosjekter og aktiviteter i utviklingsland og land med overgangsøkonomier. De østeuropeiske landene som ble medlemmer av EU ga avkall på retten til å motta midler fra GEF. Forut for hver fireårlige budsjettperiode får hvert land en ramme for sin andel av en stor andel av tildelingene og må selv prioritere innenfor denne ("STAR allocation"). GEF skal bare støtte de omforente ekstrakostnadene («incremental costs»)ved prosjektet som må til for å oppnå globale miljøfordeler "Global benefits". Omfattende veiledning for søkere finnes på GEFs nettsted.

Se også

Den store grønne muren

Eksterne lenker

(en) Offisielt nettsted