Det første slaget ved Dybbøl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Det første slaget ved Dybbøl
Konflikt: Første slesvigske krig 1848-1851
Dato5. juni 1848
StedSundeved mellom Nybøl mølle og Dybbøl mølle i Slesvig
ResultatDansk seier
Stridende parter
Tyskland Det tyske forbundet
Preussen Preussen
Schleswig-Holstein Schleswig-Holstein
Danmark Danmark
Kommandanter og ledere
Overgeneral WrangelOvergeneral Hans Hedemann
Styrker
20 000 mann14 000 mann
Tap
337 døde, sårede og savnede230 døde og sårede
Første slesvigske krig
BovSlesvigOversøNybølDybbølEckernförde FjordDybbølKoldingGudsøÅrhusDybbølHelgolandFredericiaIsted HedeJagelMysundeFriedrichstadtLottorp

Det første slaget ved Dybbøl den 5. juni 1848 mellom høydene på Sundeved i den første slesvigske krigen huskes som en «strålende seier» for den danske befolkningen.

Foranledningen til dette slaget var at de prøyssiske og slesvig-holstenske styrkene under general Friedrich von Wrangel hadde rykket over Kongeå og dradd inn i Nørrejylland. De tyske forbundstroppene hadde kommet seg til Sundeved og stod fremfor danske soldater som var stasjonert på den andre siden av Alssund.[1]

Det at de tyske troppene hadde tatt seg inn i Danmark og overskredet landets grense førte til en ustabil politisk situasjon. Det var ikke den slesvig-holstenske regjerings ønske, og den russiske regjering krevde straks at tyskerne måtte trekke seg tilbake. Også den svensk-norske regjering reagerte skarpt mot grensekrenkelsen. Den danske overkommandoen fikk først tillatelse til å angripe den tyske divisjonen i Sundeved, men krigsminister Tscherning trakk seinere tilbake fullmakten om å angripe tyskerne, for ikke å ødelegge for en diplomatisk løsning på konflikten. Men beskjeden gikk via ordonnans og optisk telegraf over Storebælt, så den kom seint frem til general Hans Hedemann. Den 28. mai trosset general Hedemann ordren fra krigsministeren og førte likevel den danske hæren over skipsbroen ved Alssund for å drive bort de tyske hærstyrkene fra deres stillinger ved Nybøl mølle.[2]

Kong Frederik 7. besøker kirkebatteriet ved Sønderborg 28. april 1848. Foran slottet sees en halvferdig pongtongbro og i Alssund en rokanonbåt. Til høyre er Sundeved med Dybbøl mølle. Maleri av Niels Simonsen, 1851

Hensikten med det danske fremstøtet fra Als var å true forbindelseslinjene mellom de tyske styrkene i Nørrejylland og Holstein. De første enhetene som hadde kommet seg over Alssund delte seg i to på Flensburgveien, mens general Schleppegrell førte sine styrker mot Nybøl. Dybbøl ble snart erobret, men ved Nybøl Mølle samlet de tyske styrkene seg.[3]

Selv om den tyske hæren var overtallig, ble situasjonen kritisk for dem. De danske soldatene presset på og drev tyskerne tilbake til Adsbøl. Wrangel ville hevne dette nederlaget og samlet den tyske hæren i Flensborg. Der planla de et angrep 5. juni 1848, og nå skulle tyskerne ikke bare gjenerobre det tapte terrenget, men også drive danskene ut fra Sundeved.[4]

Det tyske motangrepet presset de danske styrkene helt tilbake til Dybbøl, men det kom uorden i formasjonene som tvang Wrangel til å stoppe. Denne forsinkingen gav den danske overkommandoen mulighet til å sende reservetropper fra Als over Alssund, og dermed ble forsvaret av Dybbøl forsterket. Reserven, de slesvig-holstenske troppene, stod for langt tilbake for å kunne gå inn i kampene og hjelpe de tyske troppene.

Wrangel måtte gi ordre om retrett omkring kl. 18.30, men da gikk de danske soldatene til et voldsomt motangrep som drev dem på flukt. De tyske reservestyrkene forhindret angrepet fra å fortsette forbi Nybøl, men danskene hadde vunnet en klar seier.[5]

De to seirene på forsommeren 1848 styrket de danske soldatenes moral, og den danske befolkningen fikk ny selvtillit. Men fra et rent militært perspektiv var disse slagene unødvendige. Stormaktene (britene og russerne) hadde startet viktige forhandlinger om å finne en diplomatisk løsning på konflikten, og de var kraftig irritert over det danske fremstøtet fra Als.[6]

Konflikten mellom krigsministeriet og hærens overkommandoen blusset opp, siden general Hedemann hadde nektet å følge kontraordren fra krigsminister Tscherning bare timer før angrepet startet 28. mai.[2] Han ville ikke avbryte operasjonen av hensyn til hærens moral. Hedemann ble erstattet som general i juli 1848.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Johs. Nielsen, Treårskrigen 1848-1851 1993 ISBN 87-89022-03-3
  • Hans Christian Bjerg/Ole L. Frantzen (2005). Danmark i krig. Gyldendals Bogklubber/Politikens Forlag. ISBN 87-03-00990-4.