Den utilgjengelige pol-stasjonen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Den utilgjengelige pol-stasjonen (russisk: Полюс недоступности) er en nå nedlagt sovietisk forskningsstasjon i Antarktis på den «Utilgjengelige pol» (Det stedet i Antarktis som ligger lengst fra noe Verdenshav) slik som det var definert i 1958 da stasjonen ble opprettet. Senere definisjoner har gitt andre beliggenheter denne betegnelsen, men alle relativt nær dette stedet. Stasjonen utførte meteorologiske observasjoner fra 14. til 26. desember 1958. Ved denne utilgjengelige pol er det registrert den laveste årlige gjennomsnittstemperatur på −58,2 °C (−72,8 °F).[1]

Stasjonen ligger 878 km fra Sydpolen, og om lag 600 km fra Sovetskaya. Det ligger på om lag 3 800 moh. Den ble nådd 14. desember 1958 av et 18-manns lag fra den 3. russiske antarktisekspedisjonen.[2] Etter WMO er den betegnet som nr. 89550.[3]

Historie[rediger | rediger kilde]

Utstyr og personell ble tranportert med en traktorkolonne fra den 3, sovjetiske antarktiske ekspedisjonen. Stasjonen hadde en hytte som rommet fire personer, et radioskur og en hytte med elektrisk generator. Disse bygningene var blitt bygget på traktorene som ble brukt til transporten og de tjente som boligkvarter. Etter at hyttene var på plass ble det anlagt en flystripe og et Lisunov Li-2 fly (en russiskbygget DC-3) landet der den 18. desember 1958. Utposten ble forsynt med en dieseldreven generator og en radiosender. Den 26. desember ble dene utposten forlatt for godt. Fire forskere ble fløyet ut og de gjenværede 14 returnerte med traktorene. Stasjonen ble betraktet å være for langt fra andre forskningstasjoner for å kunne benyttes som sikker for permanent drift. Den ble forlatt for å brukes til fremtidige kort-tids besøk.[4]

Den amerikanske Dronning Maud antarktiske overland kryssning nådde den utilgjengelige pol fra Amundsen–Scott Syd Pol stasjon den 27. januar 1965. Mannskapet ble fløyet ut med C130 den 1. februar. Den 15. desember 1965 kom et nytt amerikansk mannskap med et annet Hercules-fly for å ta observasjoner, sette istand sine snowmoniler og fortsette kryssingen av Antarktis i en zig-zag rute til den nye stasjon på Polarplatået som de nådde 29. januar..[5]

Den 19. januar 2007 kom det britiske Team N2i som de første til Den utilgjengelige Pol uten mekansk støtte, på ski og ved hjelp av spesial-konstruerte drager.[6]

Den 27. desember 2011 i forbindelse med Antarctica Legacy Crossing nådde. Sebastian Copeland og Eric McNair-Landry Den utilgjengelige pol til fots, med ski og drager fra Novolazarevskaya stasjon underveis på deres øst-vest kryssing tvers over Antarktis en reise på 5 100 km

Historisk sted[rediger | rediger kilde]

Den utilghengelige Pol, med stasjonen og en statue av Lenin, januar 2007

Ved stasjonsbygningen er det reist en statue av Vladimir Lenin. Likevel, I 2007 var denne nærmest nedsnødd, bare hodet var synlig..[6] etter russisk forslag fremmet på et møte i rådet for Antarktistraktaten, er de begravde bygninger og statuen av l Lenin samen med en plakett til minne om den russiske erobring av Den utilgjengelige Pol i 1958, blitt erklært som et av de historiske steder og kulturminner i Antarktis (HSM 4).[7]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Weather - Revised and Updated; by William J. Burroughs, Bob Crowder, Ted Robertson, Eleanor Vallier-Talbot, Richard Whitaker; page 59
  2. ^ Nudel'man, A. V. (1959). Soviet Antarctic Expeditions 1955-1959. Moscow: Izdatel'stvo Akademii Nauk SSSR. 
  3. ^ «Catalogue of Russian Federation Antarctic Meteorology Data». Laboratory of Ocean and Climate Antarctic Studies, Arctic and Antarctic Research Institute. Besøkt 29. januar 2013. 
  4. ^ А.С. ЛАЗАРЕВ (16. desember 2008). «Arkivert kopi» (Russian). Arkivert fra originalen . Besøkt 12. mars 2016. 
  5. ^ «Glaciology of the Queen Maud Land Traverse, 1964-65 South Pole - Pole of Relative Inaccessibility». 
  6. ^ a b «Team N2i successfully conquer the Pole of Inaccessibility by foot and kite on 19th Jan '07». Besøkt 29. januar 2013. 
  7. ^ «List of Historic Sites and Monuments approved by the ATCM (2012)» (PDF). Antarctic Treaty Secretariat. 2012. Besøkt 24. oktober 2013. 

Further reading[rediger | rediger kilde]