Thubten Gyatso
| Thubten Gyatso | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 12. feb. 1876 Samye | ||
| Død | 17. des. 1933 (57 år) Potalapalasset | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, skribent | ||
| Embete |
| ||
| Far | Langdun Kunga Rinchen | ||
| Mor | Lobsang Dolma[1] | ||
| Nasjonalitet | Tibet | ||
| Signatur | |||
 | |||
Thubten Gyatso (født februar 1876 i Takpo i Ü-Tsang, død 17. desember 1933 i Lhasa) var den 13. Dalai Lama, og var en sentral religiøs og politisk leder i Tibet fra 1895 til sin død. Han ble anerkjent som inkarnasjonen av Dalai Lama i treårsalderen, og tiltrådte lederrollen i 1895. Han gjennomførte flere reformer, både politisk og religiøst, og skal ha vært opptatt av moderne teknologi. Strid med Kina om Tibets uavhengighet var et sentralt spørsmål i hans regjeringstid.
Han er kjent blant tibetanere som «den store trettende».[2]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Han ble født i Takpo i det sørøstre Tibet i 1876 og ble anerkjent som den trettende Dalai Lama tre år senere.Han tok over regjeringsansvaret i 1895 og dominerte deretter politikken i Tibet.
Da Francis Younghusbands britiske ekspedisjon invaderte Tibet i 1904, flyktet han til Urga i Ytre Mongolia, noe som foranlediget den keiserlige Qingregjeringen til å avsette ham som Dalai Lama.
Han ble imidlertid gjeninnsatt og kom tilbake til Lhasa i 1909. Men han ble nødt til å flykte til Britisk India neste år, da Qing-regjeringen forsøkte å inkorporere Tibet i det egentlige Kina med hjelp av militære styrker.
Leder for et selvstendig Tibet[rediger | rediger kilde]
Da Qing-dynastiet falt i Xinhairevolusjonen i 1911 kunne Dalai Lama atter vende tilbake til Tibet, der han forviste gjenblevne kinesiske styrker. To år etter erklærte Tibet seg å være en selvstendig stat.[3] Deretter var han Tibets ubestridte hersker frem til sin død.
I 1914 inngikk han Simlakonvensjonen med Storbritannia og Kina.
Thubten Gyatso gjennomførte en rekke reformer i sin regjeringstid. Blant annet gjeninnførte han en strengere disiplin i klosterlivet og øket antallet lekmenn i klostrene, i den hensikt å redusere munkenes makt. Thubten Gyatso innførte også et nasjonalt skattesystem og etablerte også en tibetansk politistyrke.[4] Hans forsøk på å skattlegge Panchen Lamas eiendommer for å finansiere reformpolitikken førte til at Panchen Lama flyktet til Indre Mongolia i 1923.[5] Dessuten ble det innført lover som skulle motvirke korrupsjon blant statlige tjenestemenn.
På grunn av sin kontakt med utlendinger ble Dalai Lama også interessert i nye oppfinnelser, og han introduserte elektrisitet, den første telefonen og den første bilen i Tibet.
Kort før sin død i 1933 advarte han i et «politisk testament» tibetanerne om at Tibet skulle kunne falle under kommunistisk styre slik som Mongolia hadde i 1924, noe som skulle kunne føre til at buddhismen ble avskaffet i Tibet.[6]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Boorman Howard L., Howard Richard C. (red.). Biographical dictionary of republican China (eng). New York: Columbia U.P.
- Brauen Martin, red. (2005). The Dalai Lamas A visual history (eng). Zürich: Ethnographic Museum of the University of Zürich. ISBN 1-932476-22-9.
- Melvyn C. Goldstein, Rimpoche Gelek: A history of modern Tibet, 1913-1951: the demise of the Lamaist state, 1989, Univ. of California Press, Berkeley, ISBN 0-520-06140-3
Referanser[rediger | rediger kilde]
Se også[rediger | rediger kilde]
- Tenzin Gyatso, den 14. Dalai Lama