Den hvide slavehandels sidste offer
Den hvide Slavehandels sidste Offer | |||
---|---|---|---|
Generell informasjon | |||
Filmtype | Stumfilm | ||
Sjanger | Drama | ||
Utgivelsesår | 1911 | ||
Prod.land | Danmark | ||
Lengde | 46 min. | ||
Bak kamera | |||
Regi | August Blom | ||
Produsent | Nordisk Films Kompagni A/S | ||
Manusforfatter | Peter Christensen | ||
Sjeffotograf | Axel Graatkjær | ||
Eksterne lenker | |||
IMDb |
Den hvide Slavehandels sidste Offer er en dansk stumfilm fra 1911, regissert av August Blom og produsert av Nordisk Film Kompagni. Filmen ble produsert for å kapitalisere litt av den overveldende suksessen, den noe skandaløse forgjengeren Den hvide slavehandel var blitt møtt med. På samme måte som forgjengeren ble også denne filmen en stor publikumssuksess og solgte i omkring 260 kopier.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Man minnes ennå, hvilket imponerende suksess vårt første, gripende bilde fra slavehandelens skumle enemerker oppnådde, og hvorledes alle var enige om å understreke dets store betydning for folkets opplysning. Derfor fører vi nå et nytt skuespill fra denne sfære fram for folket: Samfunnsdramaet: "Den hvide Slavehandlers sidste Offer". Atter skal publikum – hundrede tusener – flokkes tett foran det hvite lerret. – For denne filmen skal alle se!!!
Nordisk Films reklamemateriale
Filmen inngikk i rekken av filmer omkring temaet: unge hvite piker som ble kidnappet og holdt fanget og i overhengende fare for å bli seksuelt forulempet. Nordisk Film hadde allerede i 1907 laget filmen Den hvide slavinde, og foruten forgjengeren Den hvide slavehandel, passede også filmen Mormonens offer godt inn i denne sjangeren – her er slaveholderen en mormon som vil innlemme den stakkers pike i sitt harem. Selskapet insisterte på at de utelukkende laget filmene for å belyse det sosiale problem med hvit slavehandel – om enn filmenes mange lettkledde kvinner i utfordrene positurer syntes nok så meget at ha vært fokuset.
Handling
[rediger | rediger kilde]Den hvite slavehandel – tre ord fulle av uhygge og redsel, som bringer det engstelige morshjerte til å skjelve, og jager harmens og skammens rødme opp i en farens kinn, tre ord som frekt gjør narr det tjuende århundredes sivilisasjon og fremskritt!
Nordisk Films reklamemateriale
Edith von Felsen (Clara Wieth) er en ung troskyldig pike av en god familie, som uheldigvis akkurat har mistet sin mor og nå står helt alene i verden, henvist til å understøtte seg selv. Men ved morens begravelse, mottar den stakkars pike et brev fra en sin tante (Ingeborg Rasmussen) som bor i London. Tanten tilbyder Edith at hun kan komme og bo hos seg så lenge hun ønsker.
Edith selger da straks sitt hus og begir seg avsted med toget. I kupeen sitter hun og ser drømmende ut over landskapet som suser forbi, da en elegant dame (Julie Henriksen) begynner å snakke med henne og du spørre henne ut om hennes personlige forhold. Etter å ha fått Ediths livshistorie og nåværende situasjon, stiger damen av toget igjen. På plattformen går hun bort til en elegant kledd, men mørk og skummel, mann. Damen forteller nå mannen om Edith, hennes navn og reisemål. På veien om bord på fergen, følges Edith av damen mens mannen haster til telegrafstasjonen, hvor han sender to telegrammer; et til tanten hvor han informerer henne om at Edith er blitt forsinket, og et til slavebandens hovedkvarter med beskjed om å møte dem med et kjøretøy de kan frakte den verdifulle slavelasten i. Om bord på fergen møter Edith den unge ingeniør Faith (Lauritz Olsen) som betatt av hennes skjønnhet, begynner å snakke med henne. Men damen avbryter dem så han ikke får muligheten til å forpurre deres skumle planer.
Etter at skipet har lagt til, møtes Edith av den bilen som slavehandleren har bestilt over telegram. En person i vognen viser piken et falskt brev som de påstår er kommet fra tanten, så hun tar avskjed med Faith og stiger inn i bilen. Nettopp som bilen kjører avsted ser Faith at Edith har mistet sin lommebok. I den finner han Edits tantes adresse som han besøker for å gi Edith lommeboken tilbake – og kanskje se mere til henne. Men til hans redsel oppdager han her at Edith aldri er ankommet, og videre at tanten slett ikke har sendt bilen, da hun jo hadde fått beskjed om at piken var blitt forsinket. Faith prøver nå å få politiet til å hjelpe, men de avviser da de påpeker at piken jo selv frivillig er kjørt med bilen.
I mellomtiden har slavehandlerne kjørt Edith til en avsidig, men fornem villa i byens utkant. Edith er tiltenkt en gammel libertiner – Grev X (Carl Schenstrøm) – som har bestilt en ung, pen pike av god familie til å sukre sitt liv med. Edith er kommet til villaen, men har stadig ikke den fjerneste mistanke om det uærlige spillet. Hun mottas av en overdådig kledd dame, der vennlig presenterer det "kjære barn" for sin mann og fører henne ovenpå til et gjesteværelse – og samtidig informeres greven om at hans vare er ankommet og "til disposisjon". Der arrangeres et aftenselskap hvor Edith skal fremvises for greven, for å se om han er tilfreds med leveringen. Da han ser pikens overstrømmende skjønnhet, er han særdeles tilfreds og utbetaler straks et større depositum.
Imidlertid er der til selskapet også en annen mann der fenges av Ediths skjønnhet, nemlig den steinrike Mr. Bright (Otto Lagoni), og ettersom han langt overstiger resten av det fordervede selskap i både utseende og dannelse, får han snart Ediths oppmerksomhet. Han beslutter da å kjøpe henne for seg selv, og prøver å overby greven. Da dette mislykkes haster han til en forbryterbule hvor han hyrer noen skurker for å stjele Edith når hun dagen etter skal transporteres til grevens hjem. Overfallet lykkes, og den stakkars pike kidnappes ennå en gang. Hun fraktes til Brights hjem hvor hun brutalt kastes inn i et rom. Etter et stykke tid kommer Bright til henne, og informere henne om hvordan sakens står – hun er nå hans eiendom! Da hun motsetter seg hans tilnærmelser, blir han rasende og setter en kreolsk utseende kvinne til å bevokte henne. Han vil nå sulte henne til lydighet!
Greven der er snytt for sin slavepike, krever av slavehandlerne at de skaffer henne tilbake. Handlerne oppsøker da Bright på dennes klubb og bebreider ham høylytt for tyveriet av piken. Men like ved mennenes krangel sitter Faith tilfeldigvis også, og han overhører dem og fatter straks mistanke om at det kan være hans Edith de krangler om. I mellomtiden har Edith vekket kreolerinnens medlidenhet, så hun går med på å bringe et brev fra Edith til tanten. Edith skriver et brev hvor hun ber tanten få Faith til å komme seg til unnsetning. Men samtidig har slaveselgerne valgt å gå aktivt inn for å få piken tilbake og når kreolerinnen kommer ut med brevet blir hun overfalt av bandittene. Etter at de har lest brevet beslutter bandittene å slippe løs kreolerinnen, så hun kan varsko Faith – og så planlegger bandittene å stjele henne tilbake når Faith har gjort det harde arbeidet med å redde henne ut fra Brights hus. Og akkurat som planlagt observerer de kort etter Faith komme hastende, og litt seinere komme han ut med den stakkars piken. Raskt overfaller de ham, slår ham bevisstløs og tar piken. Kreolerinnen iler til og vekker Faith', som straks setter etter bandittene i en heseblesende biljakt, som ender med at Faiths bil eksploderer. Men samtidig som slavehandlerne kjører triumferende bort, har kreolerinnen resolutt sprunget opp bak bilen deres. Faith tvinger med sin pistol en annen bil til ennå engang å forfølge slavehandlerne. Han møter kreolerinnen som nå har sett hvor bandittene har ført Edith – til et "beryktet hus"! Han får varslet politiet, og etter noen flere forviklinger endelig befridd fortvilet Edith fra de rå bandittene. Faith lover nå han aldri vil forlate henne – et løfte hun gledelig tar imot.
Rolleliste
[rediger | rediger kilde]Skuespiller | Rolle |
---|---|
Clara Wieth | Edith von Felsen |
Lauritz Olsen | ingeniør Faith |
Thora Meincke | kreolerinnen |
Otto Lagoni | mr. Bright |
Frederik Jacobsen | leder av slavehandlerbanden |
Peter Nielsen | Brutal banditt |
Julie Henriksen | Ediths reiseledsager |
Ingeborg Rasmussen | Ediths tante |
Svend Bille | slavehandler |
Otto Detlefsen | |
Maggi Zinn | fangevogterske |
Carl Schenstrøm | grev X |
Sofus Wolder | elegant herre |
Aage Brandt | |
Axel Boesen | gjest ved et selskap |
Doris Langkilde | |
Ella la Cour | |
Franz Skondrup |
Titler
[rediger | rediger kilde]- Alternative dansk titteler:
- Den Hvide slavehandel II
- Udenlandske titler:
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Den hvide slavehandels sidste offer på Internet Movie Database
- (no) Den hvide slavehandels sidste offer hos Filmfront
- (sv) Den hvide slavehandels sidste offer i Svensk Filmdatabas
- (da) Den hvide slavehandels sidste offer i Danmark Nationale Filminstitut
- (da) Den hvide slavehandels sidste offer på danskefilm.dk
- (fr) Den hvide slavehandels sidste offer på Allociné
- (en) Den hvide slavehandels sidste offer på The Movie Database – film