Den Sanne Jesu kirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Den Sanne Jesu kirke i Portsmouth, England.

"Den Sanne Jesu kirke" (kinesisk: [Zhēn] [] [] [Jiào] [Huì]) er en ikke-sektisk (uavhengig) kirke som oppstod i Beijing, Kina i 1917 [1]. I dag er det anslagsvis mellom 1,5 millioner [2] medlemmer i femtisyv land [3]. Kirken er en kinesisk sidegren av pinsevenn-grenen [4] i kristendommen som oppstod i det tidlige tyvende århundret. Kirken slutter seg også til enheten av pinsevennenes teologi (Jesus-Navn læresetningen [5]) og er ikke-treenig. Kirken mente at alle tolkninger av evangeliet må ha bibelske referanser til å støtte under seg for å unngå feiltolkninger eller uekte lære. De var også en av de tre innfødte kinesiske huskirker som fantes før kommunistene tok over Kina i 1949 [6].

De ti trosartiklene[rediger | rediger kilde]

  1. Den hellige Ånd: De tror det mottakelsen av den Hellige Ånd, bevist gjennom å tale i tunger, er garantien for vår arv fra Himmelriket [7].
  2. Dåp: De tror det Vanndåp er sakramentet for forlatelsen av synder for gjenfødelse. Dåpen foregår i naturlig rennende vann, slik som elva, sjøen eller innsjøen. Døperen, som allerede har mottatt vanndåp og den hellig ånd, leder dåpen i navnet til Herren Jesus Kristus. Og personen som mottar dåpen skal bli fullstendig nedsenket i vann med hodet bøyd og ansiktet vendt nedover.[8]
  3. Vasking av føttene: De tror det den Vasking av føttene er et sakrament som gjør det mulig å oppleve en del av Herren Jesus. Det tjener også som en konstant påminnelse om at man skal utøve kjærlighet, hellighet, ydmykhet, tilgivelse og nytte. Enhver som har mottatt vanndåp bør få sine føtter vasket i Jesus Kristus navn. Gjensidig fotvask kan bli utført i passende anledninger [9].
  4. Den hellige Nattverd: De tror det den hellige nattverd er sakramentet til minne om Herren Jesus Kristus død. Den gjør det mulig for oss å ta del i Herrens kjøtt og blod og sette oss i forbindelse med Ham, slik at vi kan få evig liv og gjenoppstå på den ytterste dag. Dette sakramente skal feires så ofte som mulig. Det skal kun brukes usyret brød og druesaft [10].
  5. Sabbaten: De tror det den Sabbatsdagen, den syvende dag i uken (Lørdag), er en hellig dag, velsignet og innviet av Gud. Den er lagt under Herrens nåde til minne om Guds skapelse og frelse og med håp om evig hvile i det neste livet [11].
  6. Jesus Kristus: De tror det Jesus Kristus, Ordet som ble til kjøtt, døde på korset for å frelse syndere, oppstod tredje dag og steg opp til himmelen. Han er den eneste frelseren av menneskeheten, Skaperen av himmelen og jorden, og den ene Sanne Gud [12].
  7. Hellige Bibel: De tror det den Hellige Bibel, som består av det gamle testamentet og det nye testamentet, er inspirert av Gud, den eneste bibelske sannhet og standarden for Kristent levesett [13].
  8. Frelse: De tror det Frelse er gitt av Guds nåde gjennom troen. Troende må stole på Den Hellige Ånd for å søke hellighet, for å ære Gud, og for å elske menneskeligheten [14].
  9. Kirke: De tror det Den Sanne Jesu kirke, grunnlagt av Herren Jesus Kristus, gjennom den Hellige Ånd i tiden under det 'sene regnet', er den gjeninnførte sanne kirke fra apostolisk tid [15].
  10. Herrens gjenkomst: De tror det den Herrens gjenkomst vil skje på den siste dag, når Han stiger ned fra himmelen for å dømme verden: De rettvise vil motta evig liv, mens de onde vil bli evig fordømt.

Historisk bakgrunn og opprinnelse[rediger | rediger kilde]

I 1901, etter at Charles Fox Parham underviste i Den hellige ånds gave preget av glossolalia i Topeka, Kansas, hevdet studentene at de hadde mottatt denne gaven. Denne hendelsen blir sett på som begynnelsen på pinsebevegelsen [16].

I april 1906, i Los Angeles, California, møttes en liten gruppe afroamerikanske kongressmedlemmer i et hus og bestemte seg for å be raskt i ti dager, og ba om å bli fylt med Den Hellige Ånd og for å vitalisere den universelle kirken. På kveldsbønnene 9. april mottok de Den hellige ånd, og etter det fortsatte antallet mennesker i samlingen å øke [17]. Dette er kjent som Vekkelsen i Azusa Street.

Som følge av Pinsebevegelsen i USA på 1900-tallet, Bernt Berntsen, en Norskamerikansk misjonær dypt påvirket av Vekkelsen i Azusa Street, grunnla en pinsemisjon Apostolisk Tros Misjonskirke i Zhengding (Nord-Kina) i 1907 [18] og mange kinesiske kristne mottok den Hellige Ånd i tida som fulgte. I 1910 reiste Berntsen til hjembyen i Skandinavia etter kort tid i USA. Mens han var i Skandinavia rekrutterte han tolv norske misjonærer for å følge ham tilbake til Kina.

I 1915 ble Paul Wei introdusert for Berntsens menighet og ble tiltrukket av Berntsens personlighet og pinse læresetninger [19]. Etter at han og datteren ble helbredet gjennom bønn, ble han med i den Apostolisk Tros Misjonskirke.

En kinesisk pastor ved navn Zhang Lingsheng mottok dåpen av Den hellige ånd i 1909 gjennom den Apostolisk Tros Misjonskirke i Shanghai; Deretter reiste han til Beijing hvor han ble ordinert av pastor Berntsen [20]. Zhang Lingsheng hadde overtalt Berntsen til å holde sabbaten. Selv om Berntsen godtok dette forslaget, endret han deretter tilbedelsesdagen til søndag igjen [21].

I 1917 hevdet Paul Wei at han ble pålagt av Den hellige ånd å bli døpt i levende vann med hodet nedover.[22].

Han avsluttet sin antikke handelsvirksomhet og begynte i samarbeid med Zhang Lingsheng og Barnabas Zhang å forkynne evangeliet og begynne sin nye kirke under navnet "Den Sanne Jesu kirke" (真耶穌教會).

I 1958, ble den Sanne Jesu kirke og alle andre kristne kirker i Kina, presset til å slutte seg til den "Tre-Selv Patriotiske Kirke" (disse opererte under statlig overvåkning) [23]. Ellers måtte de lide under de statlig påtvunge forbudene.

I juni 1966 begynte kulturrevolusjonen, og innen august ble alle kirker i Kina stengt. Kristne var blant de som ble forfulgt, fikk lide martyrdøden, angrepet og fengslet av det kommunistiske styret.

Kirken fikk lov til å åpne igjen i 1985, og siden den gang har den opplevd en vekkelse i provinser som Jiangsu, Hunan og Fujian [24]..

Referanser[rediger | rediger kilde]