Demokratisk erosjon
Demokratisk erosjon er en prosess med regimeendringer i retning av autokrati som gjør utøvelse av politisk makt av offentligheten mer vilkårlig og undertrykkende. Det er det motsatte av demokratisering.
Land som velger populistiske ledere har høyest risiko for demokratisk erosjon. Disse lederne ødelegger gradvis institusjonene som var der for å begrense ledernes makt. Dette begynner gjerne med kontroll av medier og begrensning i sivile rettigheter som ytringsfrihet og forsamlingsfrihet.[1]
Verden er ifølge demokratiforskere inne i en periode med demokratisk erosjon som kalles den tredje bølgen av autokratisering.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Morten S. Smedsrud (3. juni 2021). «Demokratiet rutsjer ned i en tredje bølgedal» (norsk). Forskningsmagasinet Apollon, UiO. Besøkt 21. desember 2023.
- ^ Anna Lührmann; Staffan I. Lindberg (13. september 2018). «A third wave of autocratization is here: what is new about it?». Democratization (engelsk). 26 (7): 1095–1113. doi:10.1080/13510347.2019.1582029. Besøkt 21. desember 2023.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Michael Coppedge; Amanda B. Edgell; Carl Henrik Knutsen; Staffan I. Lindberg (2022). Why Democracies Develop and Decline (engelsk). Cambridge University Press. ISBN 978-1-316-51441-2.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Who’s to Blame for Democratic Backsliding: Populists, Presidents or Dominant Executives? (engelsk). Stanford CDDRL/Youtube. 29. april 2022. Besøkt 21. desember 2023.
- Grønt demokratilaboratorium 1 (norsk). Miljøpartiet De Grønne/Youtube. 18. mars 2024. Besøkt 4. april 2024.