Demel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 48°12′31″N 16°22′02″Ø

K.u.K. Hofzuckerbäcker Ch. Demel's Söhne GmbH
K.u.K. Hofzuckerbäcker Ch. Demel's Söhne GmbH
Org.form GmbH
Etablert 1786
Morselskap Do & Co
Hovedkontor Wien
Bransje Konditori og kafé
Nettside http://demel.at/

Demel (egentlig K. u. k. Hofzuckerbäcker Ch. Demel's Söhne) er et konditori i 1. Bezirk i Wiens Innere Stadt. Firmaet ble grunnlagt i 1786, og benytter fortsatt sin opprinnelige betegnelse «K. u. k. Hofzuckerbäcker», («Keiserlig og kongelig hoffsukkerbaker»).[1]

Historikk[rediger | rediger kilde]

I 1786 ble konditoriet ble grunnlagt av Ludwig Dehne, som var innvandret fra Württemberg i 1778. Bedriften hadde lokaler ved Michaelerplatz i umiddelbar nærhet av keiserresidensen Hofburg. Efter hans død i 1799 giftet hans enke seg med konditoren Gottlieb Wohlfahrt, og i 1813 kjøpte de bygningen Michaelerplatz 14. Imidlertid fikk firmaet økonomiske problemer i de kommende årene, og det var først i 1826, året for Wohlfahrts død, at enken sammen med August Dehne, en sønn fra første ekteskap, lyktes i å forbedre den finansielle situasjonen. Dehne var en begavet forretningsmann som opparbeidet en betydelig formue han blant annet investerte i byeiendommer. Hans sønn var ikke interessert i å overta bedriften, slik at Dehne i 1857 solgte den til sin ledende medarbeider Christoph Demel.[2][3][4]

Firmaets fremgang fortsatte under Demel, og ved hans død i 1867 overtok sønnene Joseph og Karl, slik at bedriften fikk sitt nåværende navn «Christoph Demel's Söhne». I 1874 fikk konditoriet status som leverandør til keiser Franz Josephs hoff og kunne således benytte tittelen «Keiserlig og kongelig hoffleverandør», som fortsatt er i bruk, enda monarkiet ble avskaffet i Østerrike i 1918. Beliggenheten like ved keiserslottet Hofburg bidro til å befeste Demel som institusjon, også fordi hoffet iblant gjorde bruk av konditoriets bestikk, porselen og arbeidskraft ved spesielle anledninger, slik som ball. Det var også kjent at konditoriet nøt popularitet hos keiserfamilien selv, landets aristokrati og storborgerskap.[5]

Demel måtte flytte fra sine lokaler ved Michaelerplatz da den gamle teaterbygningen til nasjonalteateret Burgtheater ble revet, og plassen fikk en ny byarkitektonisk utforming. De nye fasilitetene i Kohlmarkt 14, hvor konditoriet fortsatt holder til, er innredet i nyrokokko.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Roland Mischke (12. juli 2003). «Hier war der Kaiser Kunde» (tysk). Handelsblatt. Besøkt 28. mars 2016. 
  2. ^ Oswald M. Klotz: Nostalgie mit Proksch und Plüsch: Konditorei Demel, Treff der Snobs. fra Die Presse. K.u.k. Hoflieferanten heute (II)/27. desember 1976. (Tysk)
  3. ^ Bryan Dearsley. «Demel Konditorei, Vienna» (engelsk). PlanetWare. Besøkt 29. mars 2016. 
  4. ^ Eva Gründel og Heinz Tomek (2004). [Google-oversikt Wien] Sjekk |url=-verdien (hjelp) (tysk). DuMont Reiseverlag. ISBN 3770165004. 
  5. ^ «Geschichte» (tysk). Demel. Besøkt 2. april 2016.