Debye–Scherrer-metoden

Debye–Scherrer-metoden er en metode til identifikasjon av krystallinske stoffer og består i å registrere røntgenreflekser fra et krystallpulver på en fotografisk film. Metoden ble utarbeidd av Peter Debye og Paul Scherrer i Göttingen i 1915.

Pulveret kan for eksempel festes med vaselin til en tynn glasstift som blir plassert i sentrum av et sylindrisk kamera. Vanlige kameradiametre er 5,73, 9,00 eller 11,46 cm. En monokromatisk røntgenstråle blir sendt mot preparatet, som roterer under eksponeringen.

Eksterne lenker

• Debye–Scherrer-metoden. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet 20. november 2013 fra http://snl.no/Debye%E2%80%93Scherrer-metoden.