De tredves kamp
.jpg)
.jpg)
De tredves kamp (fransk: Le Combat des Trente) er en vidt besungen og romantisert ridderkamp som utspilte seg den 27. mars 1351 i nærheten av Slottet Josselin i Bretagne under den bretonske tronfølgekrig.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Den bretonske tronfølgekrig (1341-1364) var en konflikt under hundreårskrigen mellom Karl av Blois og huset Montfort. Jean de Beaumanoir, en av Karl av Blois' kapteiner og våpenbrødre til den franske heltefiguren Bertrand du Guesclin, utfordret Robert Bramborough, tilhenger av Montfort, til en kamp etter at Bramborough hadde brutt en våpenhvile.
Striden[rediger | rediger kilde]
Kampen ble planlagt som en emprise — en arrangert pas d'armes — og fant sted på et område kalt chêne de Mi-Voie («halvveis-eika») mellom Ploërmel og Josselin, mellom de utvalgte slosskjempene. Den ble organisert som en turnering, med forfriskninger, og med en stor ansamling av tilskuere. Bemborough skal ha sagt:
Og la oss akkurat der sette hverandre på prøve og gjøre det på et vis som gjør at det i fremtiden vil ble talt om det i haller, palasser, på torv og andre steder verden rundt.
Disse ordene er nedtegnet av Froissart:[1] men «utsagnet trenger ikke å ha vært autentisk», mener historikeren Johan Huizinga, «men det forteller oss hva Froissart mente».[2]
Striden stod mellom 30 riddere og væpnere på hver side. Jean de Beaumanoir vant kampen.
Kampene ble utkjempet med sverd, dolker, spyd og stridsøkser, til fots eller på hesteryggen, og begge sider kjempet med stor innbitthet og kraft. Slik skal Geoffroy du Bois ha svart sin sårede anfører som bad ham om vann å drikke: «Drikk Deres blod, Beaumanoir, så vil tørsten svinne» (fransk: «Bois ton sang, Beaumanoir, la soif te passera»).
Samtlige kombattanter skal ha blitt såret eller drept. Bramborough var en av ni av Montforts tilhengere som falt i striden. Kampen hadde ingen direkte innvirkning på konflikten, men ble i samtiden ansett å ha vært det fineste uttrykk for ridderlighet som kunne oppvises. Kampen er blitt omsunget, illustrert og beskrevet en rekke ganger, blant annet i Jean Froissarts «Chroniques».
De kjempende[rediger | rediger kilde]
| Fransk-bretonske slagskjemper | Engelsk-bretonske slagskjemper |
|---|---|
|
Riddere
Væpnere
|
Riddere
Væpnere
|
Den engelsk-bretonske siden tapte ni mann totalt og de resterende ble tatt til fange. Den fransk-bretonske siden tapte minst tre mann, trolig flere.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Barbara Tuchman: Der ferne Spiegel. Das dramatische 14. Jahrhundert. claasen Verlag GmbH: Düsseldorf 1992. ISBN 3 546 49186 6
- H.R. Brush (utg.): La Bataille de trente Anglois et de trente Bretons, in: Modern Philology, 9 (1911-12), S. 511–544 und 10 (1912-13), S. 82–136. ISSN 0026-8232
- Steven Muhlberger: Deeds of Arms: Formal combats in the late fourteenth century. The Chivalry Bookshelf: Highland Village 2005, S. 76–120. ISBN 978-1891448447
- Sébastien Nadot: Rompez les lances! Chevaliers et tournois au Moyen âge. Autrement: Paris 2010. ISBN 9782746714441
- Jonathan Sumption: The Hundred Years War. Volume 2: Trial by Fire. University of Pennsylvania: Philadelphia 1999. ISBN 978-0-8122-1801-5
- Nordisk familjebok / 1800-talsutgåvan. 2. Barometer - Capitularis
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Froissart: «Chroniques», ed. S. Luce, c. iv. pp. 45 and 110ff, and pp. 338–340.
- ^ Huizinga: The Waning of the Middle Ages (1919) 1924:59.