Hopp til innhold

De tre kløfters demning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tre kløfter
Byggingen juli 2004
LandFolkerepublikken Kina
StedSandouping
RegionHubei
VassdragYangtze
Nedbørsfeltareal1 000 000 km²
Byggestart1997
Prod.start2006
EierChina Yangtze Power
Tekniske data
Fallhøyde80,6 meter
Effekt21 515
Årsproduksjon85 000
Kart
De tre kløfters demning
30°49′37″N 111°00′00″Ø

De tre slukters demning eller De tre kløfters demning (forenklet kinesisk: 长江三峡大坝, tradisjonell kinesisk: 長江三峽大壩, pinyin: Chángjiāng Sānxiá Dàbà) i Hubei, Kina er et av verdens største demninger og vannkraftverk. Det ligger langs verdens tredje lengste elv, Yangtze. Reservoaret dekker området som heter de tre kløfter, som ligger mellom byene Yichang og Fuling. Bare 40 km nedenfor demningen ligger et annet stort reservoar - Gezhoubademningen nesten helt inne i byen Yichang.

Byggingen av demningen ble ferdigstilt 1. juni 2006. Vannmagasinet er 660 km langt og lagrer i snitt 39,3 kubikkilometer vann. Kraftproduksjonen i tilknytning til vannmagasinet skal gi ca. 85 TWh. I dag består dammen av 32 hovedgeneratorer, hver på 700 MW. Det gjenstår fremdeles å installere 6 mindre generatorer, som trolig kommer i løpet av 2011. Når dammen blir fullt operativ vil den ha en samlet installert effekt på 21 515 MW (21,5 GW), en ytelse som tilsvarer effekten i 150 Alta-kraftverk. Demningen som skaper vannmagasinet er 101 meter høy og 2 309 m lang. Ved basen er demningen 115 meter tykk, mot 40 meter på toppen (kronen).

Byggingen av demningen har tatt 10 år, og vært svært omdiskutert. For å gi plass til vannmagasinet har både den omkringliggende natur og befolkningen i området måttet vike. 13 mindre byer er blitt flyttet for å gi plass til vannmagasinet. Mange av dem som har måttet finne nye bosteder er blitt flyttet til øya Chongming nord for Shanghai. Mange landsbyer hvor befolkningen har blitt tvunget til å flytte, ligger idag som spøkelsesbyer under vann. I tillegg til kraftproduksjon skal også anlegget hindre de årlige oversvømmelsene langs Yangtze-elva. Den bestod en dramatisk prøve på dette i juli 2010, da et voldsomt uvær fikk vannstanden foran demningen til å stige med fire meter i løpet av mindre enn et døgn.

De historisk mest dødbringende oversvømmelsene i Yangtzebassenget hundreåret før demningen ble bygd, var i 1931, 1945 og 1998.

Kart over området.

Produksjon og distribusjon

[rediger | rediger kilde]

Total produksjonskapasitet

[rediger | rediger kilde]
Kraftproduksjon i Kina etter type.
  Fossil
  hydroelektrisk
  Atomkraft

De tre kløfters demning er verdens mestproduserende kraftstasjon med tjueni turbiner på 700 MW hver og en total kapasitet på 20 300 MW. Etter hvert vil det ha 32 generatorer: 30 hovedgeneratorer, hver med en kapasitet på 700 MW, og to interne generatorer, hver med kapasitet på 50 MW, noe som gir en samlet kapasitet på 22 500 MW.[1] Av disse er 14 installert på nordsiden av dammen, 12 på sørsiden, og de ​​resterende seks i det underjordiske kraftverket i fjellet sør for demningen. Den forventede årlige kraftproduksjonen vil være over 100 TWh. [27][2]

Generatorer

[rediger | rediger kilde]

Hver av hovedgeneratorerne veier 6000 tonn og er designet for å kunne produsere minst 700 MW, nok til å kunne forsyne en storby med strøm. Generatorene er designet for et hydraulisk trykk på 80,6 meter. Flow-raten varierer mellom 600 m³ og 950 m³, avhengig av det hydrauliske trykket som er til rådighet. De tre kløfters demning bruker francisturbiner. Francisturbinen er den mest effektive turbinen i verden. Diameteren i turbinene er 9,709-10,427 meter (VGS design / Alstoms design). De roterer med en hastighet på 75 o/min. Den nominelle effekten fra generatorene er 778 MVA, den maksimale effekten er 840 MVA. Effektfaktoren er 0,9. Generatorene produserer elektrisk effekt med spenning på 20 kV. Den ytre diameteren på generatorstatorene er 21,42-20.9 meter, den indre diameteren er 18,5-18,8 meter. Statorenes høyde er 3,13-2,95 meter, noe som gjør dem til verdens største statorer. Vekten er mellom 5 050-5 500 tonn. Generatorenes effektivitet er på over 90%.

Generatorene er produsert i to joint ventures. Et av dem omfatter Alstom, ABB, Kværner og det kinesiske selskapet Haerbin Motor. Det andre omfatter Voith, General Electric, Siemens (forkortet til VGS) og det kinesiske selskapet Oriental Motor. Teknologioverførselsavtalen ble underskrevet sammen med kontrakten. Mer enn 8 av de 32 generatorene er laget i Kina. De fleste av generatorene er vannavkjølte. Noen av de nyere er luftavkjølte, noe som gjør dem enklere i design, fremstilling og vedlikehold.[3]

Installasjonen av generatorene

[rediger | rediger kilde]

De 14 generatorene på demningens nordside ble installert i perioden 2003-2005. Den første (nr. 2) ble startet den 10. juli 2003. Den siste (nr. 9) kom i drift den 7. september 2005. Alle de 14 generatorene kjørte på full kraft (9800 MW) første gang den 18. oktober 2006 etter at vannivået var øket til 156 meter.[4]

De 12 generatorene i sørenden av demningen kom i drift et par år senere. Den første (nr. 22) begynte produksjon den 11. juni 2007. Det underjordiske kraftverket og dets 6 generatorer er ferdigstilt etter 2008. De tre kløfters demning setter også rekord ved å ha fått det største antall generatorer installert på ett år (2007), det vil si syv enheter med en kapasitet på mer enn 5000 MW.[5] [6]

Miljøkatastrofe?

[rediger | rediger kilde]

Per 13. oktober 2007 hadde om lag 1 400 000 mennesker måttet flytte til andre deler av Kina for å lage plass for demningen.[7][8] 13. oktober 2007 annonserte kinesisk media at anslagsvis 4 000 000 mennesker nær demningen ville bli tvunget til å forlate sine hjem grunnet en «mulig miljøkatastrofe». Vannkvaliteten i Yangtze-elva faller hurtig; alger blomstrer og jorderosjon fører til at elveleier faller sammen og forårsaker jordras. Rapporten som fastslo dette ble lagt fram allerede i september 2007. Kinesiske forskere og embetsmenn uttalte av demningen kunne føre til en «enorm katastrofe ... om ikke noe ble gjort omgående». De samme personene hadde tidligere argumentert for demningen.

Satellittbilde over Yangtze med De tre kløfters demning til venstre og Gezhoubademningen til høyre.
Skipsslusesystemet for demningen, under byggefasen (2002)

Miljødebatten ble ført i kinesiske massemedier fra sommeren og høsten 2007. Lokale politikere i Chongqing og andre områder i den kunstige innsjøens nærhet har åpent hevdet at demningen vil føre til en økologisk katastrofe.

Lokale miljøaktivister i området har lenge hevdet at store deler av de økonomiske bidrag fra Beijing, for eksempel til bygging av nye hjem til de tvangsflyttede, er blitt underslått av lokale politikere.

Regjeringen i Beijing har svart med flere slags tiltak. Flere lokale partifunksjonærer er blitt knepet i korrupsjon og blitt avskjediget og/eller rettsforfulgt. Flere spesialister er kommet for å kvalitetssikre det arbeid som er blitt utført. De økonomiske bidrag til området er gått opp, om enn ikke så meget som lokalpolitikerne først krevde. Men rapporteringen i kinesiske medier angående prosjektet er samtidig blitt underlagt strengere kontroll fra sensurmyndighetene.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Acker, Fabian (2. mars 2009). «Taming the Yangtze». IET magazine. Arkivert fra originalen 14. mai 2016.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 6. februar 2012. Besøkt 14. februar 2021. 
  2. ^ «Three Gorges Dam». China culture mall trading group inc. Arkivert fra originalen 6. desember 2008. Besøkt 13. januar 2008.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 6. desember 2008. Besøkt 10. mars 2012. 
  3. ^ «三峡工程及其水电机组概况» (på kinesisk). 中华商务网讯. 26. juli 2002. Arkivert fra originalen 7. desember 2008. Besøkt 11. april 2008.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 7. desember 2008. Besøkt 10. mars 2012. 
  4. ^ «Three Gorges Dam» (på kinesisk). Government of China. 18. oktober 2006. Besøkt 15. mai 2007. 
  5. ^ «Three Gorges Dam» (på kinesisk). Xinhua. 22. oktober 2007. Arkivert fra originalen 29. oktober 2007. Besøkt 22. oktober 2007.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 12. mai 2012. Besøkt 10. mars 2012. 
  6. ^ «Three Gorges Dam (三峡电站累计发电2050亿千瓦时 装机容量居世界首位)» (på kinesisk). Xinhua. 8. desember 2007. Arkivert fra originalen 9. desember 2007. Besøkt 8. desember 2007.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 20. januar 2012. Besøkt 10. mars 2012. 
  7. ^ "China dam to displace millions more Arkivert 23. oktober 2008 hos Wayback Machine., 13. oktober 2007
  8. ^ VG: Fire millioner kinesere må flytte fra Tre kløfter

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Dai Qing: The river dragon has come! The Three Gorges Dam and the fate of China's Yangtze River and its people, Sharpe, Armonk NY 1997, ISBN 0-7656-0205-9
  • Achim Gutowski: Der Drei-Schluchten-Staudamm in der VR China: Hintergründe, Kosten-Nutzen-Analyse und Durchführbarkeitsstudie eines großen Projektes unter Berücksichtigung der Entwicklungszusammenarbeit, Institut für Weltwirtschaft und Internationales Management, Bremen 2000
  • Jens-Philipp Keil: Das Drei-Schluchten-Projekt und seine Auswirkungen auf die sozio-ökonomische Entwicklung im Xiangxi-Einzugsgebiet in der Provinz Hubei, VR China (Diplomarbeid), Universität Gießen 2002
  • Alexandra Rigos og Zeng Nian: «Die Zähmung des 'Langen Flusses'», i GEO tysk hefte 6/2003, s. 20-46, ISSN 0342-8311
  • Weiwei Xian, Bin Kang og Ruiyu Liu: Jellyfish blooms in the Yangtze estuary, i Science 307(5706), s. 41 (2005), ISSN 0036-8075
  • Ute Wörner: «Staudamm gefährdet chinesische Fischbestände», i Naturwissenschaftliche Rundschau, nr. 58, 2005, hefte 6, s. 330-331, ISSN 0028-1050

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=De_tre_kløfters_demning&oldid=24368682»