De strategiske kjernefysiske styrker i Russland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

De strategiske kjernefysiske styrker i Russland (SJaS) (russisk: Стратегические ядерные силы России (СЯС России)) er en felles kommando for alle plattformer som bærer slike våpen — det være seg til lands, til sjøs eller i luften. Kalles også gjerne for Triaden.




Organisasjon[rediger | rediger kilde]

Militær kommando og kontroll

Beslutning om å benytte de strategiske kjernefysiske styrker i Russland blir tatt øverst oppe i den russiske ledelsen, og krever presidentens godkjenning i alle tilfelle. En rekke kommando- og kontrollsystemer fungerer som støtte til en slik beslutning, som i verste fall må tas med bare sekunders varslingstid. Pålitelig utveksling av nøyaktig informasjon mellom alle stabselementer, sensorer og kontrollpunkt er viktigere her enn i de fleste andre kommando- og kontrollsystem. Erfaringer fra artillerikompleks er tatt med i prosessen med å bygge opp systemet, men her er det vitalt med sentralisert kommando.
Den sentrale kommandoplassen for De strategiske rakettstyrker er delt inn i disse elementer:

  • Ledelse
  • Vakthold
  • Informasjonshåndtering
  • Kontroll av stridsberedskap
  • Koordinering av aktivitet mellom kommandoplassene
  • Analysegrupper

Et halvautomatisk kommando- og kontrollapparat (ASFM) har benevnelsen «KAZBEK», og her er det flere bærbare terminaler plassert i små kofferter som blir kalt tsjeget eller «atomkoffert». Disse terminalene finnes hos presidenten, forsvarsministeren og generalstabssjefen og har trådløst samband med hverandre og med det sentrale K-3 apparatet. Disse koffertene inneholder koder som kan avsikre utskytingsmekanismene for avfyring av det enkelte missilet. Det skal være nok med at to av disse tre tsjegetene sender avsikringskoder for at missilene kan skytes ut.[1] Dersom hele den russiske ledelsen er satt ut av spill, finnes et system som tar denne beslutningen automatisk.

Denne triaden i Russland kontrollerer føgende kommandoer:[rediger | rediger kilde]

Våpenarsenalet reguleres ved de såkalte START-avtalene[2]),[3].[4].

Referanser[rediger | rediger kilde]