Bona fide

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Bona fide er et latinsk uttrykk som betyr «i god tro».[1]

I en juridisk kontekst kan bona fide bety at man holdes ikke-ansvarlig siden man ikke var kjent med at ens handling var de facto ulovlig, eller at disse handlinger fikk uante konsekvenser. Den gode tro eller ens gode intensjoner regnes da som retningsgivende for hvordan ens handlinger dømmes, snarere enn resultatet av disse handlinger.[trenger referanse]

I Norge og resten av verden brukes likevel som oftest begrepet «i god tro» i beskrivende forstand: "Han handlet i god tro" eller "kjøpskontrakten ble inngått i god tro". Begrepet er gjerne ikke bindende i juridisk forstand, og "bona fide" klausuler i kontrakter er dermed mer å regne for å være et forsøk på å gi inntrykk av å ta ansvar, der man i praksis fraskriver seg ansvar.[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Juridisk leksikon, 2. utg. Tanum forlag, Oslo 1966

Se også[rediger | rediger kilde]