De baltiske sangfestivalene
.jpg)
De baltiske sangfestivalene (estisk laulupidu, latvisk dziesmu svētki, litauisk dainų šventė) er musikkarrangementer som finner sted i Estland, Latvia og Litauen. Festivalene ble i 2003 oppført av UNESCO på det som i dag kalles Representativ liste over menneskehetens immaterielle kulturarv.
Historie[rediger | rediger kilde]
Opprinnelse[rediger | rediger kilde]
Den første baltiske musikkfesten fant sted i Tartu i Estland i 1869. Latvia fulgte etter i 1873 med Den alminnelige latviske sangfestivalen. Litauen holdt sin første nasjonale sangfestival i 1924.[1]
Vekst og fall etter verdenskrigene[rediger | rediger kilde]
Da de baltiske statene ble frigjort fra Russland etter første verdenskrig vant festivalene popularitet og status som bærer av den baltiske kultur. I samtlige tre stater ble det holdt sangerfestivaler av ulike slag. Etter andre verdenskrig ble landene innlemmet i Sovjetunionen, og festivalenes formål ble omgjort til å tjene den kommunistiske ideologi.[1]
Den syngende revolusjon 1987-1991[rediger | rediger kilde]
.jpg)
«Den syngende revolusjonen» kalles den prosess som førte til at de tre baltiske statene løsrev seg fra Sovjetunionen. Begrepet ble skapt av den estiske kunstneren og aktivisten Heinz Valk. Det ble første gang brukt i en artikkel publisert etter den syngende massedemonstrasjonen på sangerfeltet i Tallinn fra 10. til 11. juni 1988.[2] Den baltiske kjede var også del av den syngende revolusjon. Den 23. august 1989 holdt anslagsvis 1–2 millioner mennesker hender i en kjede, som strakte seg langs hele Baltikum, fra Tallinn i nord til Vilnius i sør. Demonstrantene krevde offentliggjøring av de hemmelige delene av Molotov-Ribbentrop-pakten, som la disse tre statene til Sovjetunionens interesseområde.[3]
De enkelte landene[rediger | rediger kilde]
De baltiske sangerfestene ble per 2024 avholdt hvert femte år. Den estiske sangfestivalen (üldlaulupidu) ble arrangert i Tallinn, og skulle holdes i 2025. Litauens sangfestival skulle holdes i juni 2024, mens den latviske sangfestivalen var satt til 2028.[4][5][6]
Verdensarv[rediger | rediger kilde]
I 2003 ble de baltiske sangerfestivalene oppført på UNESCOs liste over det som da ble kalt Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv. I 2008 ble de overført til Representativ liste over menneskehetens immaterielle kulturarv.[7]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «UNESCO - Baltic song and dance celebrations». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 29. april 2024.
- ^ Vogt, Henri (2005). Between Utopia and Disillusionment: A Narrative of the Political Transformation in Eastern Europe (engelsk). Berghahn Books. s. 26. ISBN 1-57181-895-2.
- ^ «The Baltic Way» (engelsk). Arkivert fra originalen 25. juli 2013. Besøkt 10. mai 2019.
- ^ «Baltikumreisen | Sängerfeste im Baltikum». www.baltikumreisen.de. Besøkt 30. april 2024.
- ^ «2024 Celebration dates confirmed - Lithuanian Song Celebration». www.dainusvente.lt. Besøkt 29. april 2024.
- ^ «Baltikumreisen | Sängerfeste im Baltikum». www.baltikumreisen.de. Besøkt 29. april 2024.
- ^ The Baltic Song and Dance Celebrations. UNESCO Intangible Cultural Heritage, 2008.